Tyrkiske tilstander
Bør vi følge Tyrkia inn i tollunion og felles handelspolitikk med EU?
Under unionstiden med Sverige ble handelsforholdene regulert av Mellomriksloven, som ble utvidet flere ganger gjennom 1800-tallet. Etter hvert ble reguleringene så omfattende at avtaleverket har blitt sammenlignet med en tollunion, der landene ikke har noen toll seg imellom samt felles tollsatser og handelspolitikk overfor andre land. Siden unionsoppløsningen i 1905, og mellomriksloven ble oppsagt noen år tidligere, har derimot en selvstendig handelspolitikk vært en hovedlinje for Norge.
I 1960 var Norge et av landene som opprettet det europeiske frihandelsforbundet EFTA, som i dag består av Norge, Island, Sveits og Liechtenstein. De fleste av Norges over 30 frihandelsavtaler, som omfatter nærmere 50 land utenom EU, er inngått gjennom EFTA. Handelsavtalene er spredt over hele verden, for eksempel Storbritannia, Canada og India. Utenfor EFTA har Norge laget egne frihandelsavtaler med Færøyene og Grønland.
EFTA er et mellomstatlig samarbeid, uten den myndighetsoverføringen fra medlemslandene som gjør EU til en overnasjonal union. I motsetning til EU er EFTA heller ikke en tollunion. Handelen med landbruksvarer (råvarer) reguleres for eksempel i egne avtaler for hvert av EFTA-landene, som inngås bilateralt, slik at det gjøres nasjonale tilpasninger. Innad mellom EFTA-landene er det frihandel med industrivarer og fisk, mens tollvernet ikke er avviklet for landbruksvarer.
Gjennom 65 år har Norge utviklet en verdensomspennende handelspolitikk i EFTA, og det er en plattform som er grunnleggende forskjellig fra EU. Som tollunion har EU fjernet også beskyttelsen for landbruksvarer mellom medlemslandene. Derfor ville et EU-medlemskap eller full tilknytning til EUs tollunion være dramatisk for vår egen matproduksjon, og store deler av landbruket ville bli nedlagt.
Tollunionen fastsetter en felles handelspolitikk for alle medlemslandene overfor land utenfor EU. Dette er et av områdene der overnasjonaliteten i EU strekker seg lengst, og tollunionen tilhører det vi kaller EUs enekompetanse. Det vil si at alle avgjørelsene tas på EU-nivå og med flertallsvedtak. Medlemslandene kan ikke forhandle med andre land om nye handelsavtaler. Det er overlatt til EU-kommisjonen, som også representerer EU i Verdens handelsorganisasjon WTO.
Medlemskap i EUs tollunion medfører en betydelig suverenitetsavståelse, og ville være en dramatisk endring i norsk handelspolitikk. Likevel har det nå kommet forslag om at Norge burde gå inn i tollunionen, senest fremmet av MDG under trontaledebatten denne uken. Foranledningen er den usikkerheten som har oppstått om EU nå vil innføre toll på enkelte norske produkter, selv om både EØS-avtalen og handelsavtalen fra 1973 fastsetter tollfrihet for industrivarer mellom Norge og EU.
Da EU nylig økte tollen på import av stål, ble Norge sammen med Island og Liechtenstein unntatt. Nå er spørsmålet om EU innfører tiltak mot importen av ferrolegeringer, der Norge er en stor leverandør. Avklaringen kommer i løpet av noen uker.
Forslaget om å føre Norge inn i EUs tollunion fjerner ikke usikkerheten. Tyrkia har i snart 30 år vært tilknyttet tollunionen, selv om landet ikke er EU-medlem. Landbruksvarer samt kull og stålprodukter er unntatt, med egne avtaler om mer begrensede tollfordeler. Selv om Tyrkia har bundet seg til tollunionen, er landet ikke unntatt fra EUs ståltoll.
Det gir ingen beskyttelse mot nye handelstiltak fra EU å koble seg på tollunionen. I prinsippet kan Norge fremsette krav om dette i eventuelle forhandlinger, men erfaringene for Tyrkia tilsier at det er lite sannsynlig å oppnå en slik avtale.
Tyrkia er forpliktet av EUs felles handelspolitikk. Det vil si at tollsatsene for import av mange slags varer i de handelsavtalene EU inngår, også gjelder for Tyrkia. For eksempel har elbiler fra Kina blitt dyrere i Tyrkia, mens Norge ikke økte tollen slik EU gjorde.
Tyrkia kan heller ikke inngå egne handelsavtaler med andre land. Norges nye handelsavtale med India, inngått gjennom EFTA, trådte i kraft 1. oktober. I løpet av en overgangsperiode på ti år får over 90 prosent av norsk eksport til India nulltoll. Ifølge regjeringen gir avtalen «betydelig bedre vilkår og forutsigbarhet for norske eksportører». EU har per i dag ikke landet noen avtale med India.
Muligheten til å påvirke innholdet i avtalene er opplagt større gjennom EFTA, der Norge er en stormakt, enn ved å være koblet til en tollunion der det er EU-kommisjonen som forhandler. Ved siden av økonomiske interesser kan handelsavtalene preges også av hensyn som menneskerettigheter, miljø og standarder for arbeidsliv i den grad dette blir prioritert fra norske myndigheter. Utenfor tollunionen er dette noe regjering og storting kan bestemme.
I tirsdagens trontaledebatt var beskjeden fra Stortinget klar nok. Forslaget om å be «regjeringen snarest gjennomføre en utredning om fordeler og ulemper med medlemskap i EUs tollunion» fikk kun støtte fra MDG og Venstre. Ikke en gang Høyres representanter stemte ja til dette.
Teksten er trykt i Klassekampen 18. oktober 2025.
Stort bilde i toppen: EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen møter Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan i Ankara i desember 2024. (Foto: EU-kommisjonen.)
