Tollunion?

Den løpende endringsprosessen som deglobaliseringen gir tar uforutsigbare retninger med en impulsdrevet president i USA som forholder seg til hevdvunne prosesser og internasjonalt regelverk med forretningsmannens råskap og utålmodighet og amatørens likegyldighet for normer og regler. Kombinert med Kinas ekstreme fokus på industriell vareproduksjon, som oversømmer det indre markedet, setter særlig EU i voldsom skvis.

Fra Trumps «tariff liberation day» andre april I fjor til nyttår, steg USAs toll langt mindre enn fryktet. Riktignok ble det fremmet ganske absurde generelle økninger for mange enkeltland, men det endte med at anvendt tollsats endte på drøye 10 %, noe som er en betydelig vekst fra 3 % toll ved nyttår 2024, men lavere enn fryktet.

Det skyldes en rekke unntak på produkter som kan drive inflasjon, slik som kaffe, kakao, farmasøytiske produkter mm. Samtidig har det naturligvis foregått tilpasninger på eksportsiden, ved at noe på ulike vis kanaliseres via tredjeland med lavere tollsats, og selskap som har mulighet til det tar mer produksjonen, helt eller delvis, i USA.

Det har gjort at inflasjonen i USA ikke har blitt så stor på vareimporten der tollsatsene er iverksatt. For året 2025 lå inflasjonen på 2,7 % totalt og det var innenlandske tjenester som trakk opp, med 3,3 % vekst, mens varene steg mer moderat med 1,7 %. Eurosonen til sammenlikning hadde en inflasjon på 2,1 % for 2025.

Den økonomiske veksten har også holdt seg sterk i USA antatt drøyt 2 %, mens eurosonen anslås til 1,3 %. Tollen ser dermed ikke ut til å ha svekket økonomisk vekst eller økt inflasjonen vesentlig slik mange fryktet.

Dette ligger trolig bak når USAs president nå velger å true med straffetoll fra 1. februar på 10 % for de land som har sendt militærpersonell til Grønland, som Norge. Fra 1. juni vil denne satsen evt øke til 25 %.  Men fram til da vil det skje mye. Akkurat som mange av de tollsatsene som ble fremmet 2. april ifjor, så helt annerledes ut i midten av juli.

For Norge økte eksportverdien av varer til USA med drøyt 6 mrd kroner til 68 mrd i 2025, mens importverdien sank med 4 mrd til 79 mrd, dvs handelen var relativt uforandret. De observerte endringene kan nok tilskrives en noe svakere dollar.

USAs tollsatser har økt presset på industrien i EU ved at flere aktører ser Det indre markedet som viktig eksportmarked. Det har medført at EU har økt beskyttelsen på stål der EØS-landene kom innenfor ordningen. Da de iverksatte beskyttelse og innføring av minstepris på jernlegeringer, havnet vi imidlertid utenfor. Rent konkret innebærer forslaget at 75 prosent av historisk import skal være tollfri og ellers innføres en minstepris på 2400 euro per tonn.  Import som overgår disse kvotene kan sendes til EU tollfritt dersom prisen er høyere enn prisgulvet. Hvis ikke må det betales toll tilsvarende differanse til minstepris.

Dette er uheldig, men en ganske moderat handelspolitisk utfordring. I etterkant av denne avgjørelsen har selskapet som blir hardest rammet i Norge, Elkem, steget ganske betydelig på børsen, da innføring av minstepriser trolig fører til økte salgspriser, som kundene må betale for.

Derfor er det overraskende når Norsk industri nå går ut og ønsker Norge inn i EUs tollunion. Norge har ikke hatt noen særlige dramatiske ulemper av å stå utenfor. Dessuten falt Tyrkia, som faktisk er med i EUs tollunion, utenfor det indre markedet og blir møtt med tilsvarende tiltak som EØS-landene. Deres avtale om deltakelse i tollunionen hjalp altså lite.

Videre ville en deltakelse i EUs tollunion stille spørsmål ved vårt EFTA-medlemskap og undergrave EØS-avtalen. Det er videre høyst uklart hvordan vi da kunne ivareta våre inngåtte handelsavtaler basert på selvstendig handelspolitikk og vårt medlemskap i EFTA. Som medlem i tollunionen vil Norge ikke lenger forvalte egne tollsatser og dermed miste kontrollen på egen handelspolitikk. Vår rolle i Verdens handelsorganisasjon ville også svekkes. Dessuten ville Norge dras inn i EUs ulike handelspolitiske utfordringer og måtte følge deres tollsatser. Et nylig eksempel er toll på elbiler der EU innførte opptil 40 % toll fra Kina, mens Norge unnlot å gjøre det.  

På et tidspunkt må hvert land stå for sine primærinteresser. Det gjøres best (om ikke alltid lettest) på selvstendig grunnlag. Det gir en større verktøykasse og sikrer større nasjonal handlefrihet. Som en avansert råvareøkonomi og en betydelig nord-atlantisk havstat med særegen næringsstruktur som skiller seg betydelig fra kontinentet, gjør vi klokt å se an situasjonen uten å søke konfrontasjon eller går for politiske endringer, som fort kan skape langt større utfordringer enn de løser.

Teksten ble i en noe annen form trykt i Klassekampen 21. januar 2026. 

Stort bilde i toppen: Christian Anton Smedshaug innleder på Nei til EUs landbrukskonferanse i 2022. (Foto: Nei til EU.)