Selv om det er mulig for Norge å bli en del av EUs tollunion, også uten å være EU-medlem, er gevinsten usikker og ulempene betydelige, skriver Morten Harper.
Direktør Harald Solberg i Norsk Industri tar til orde for at Norge bør gå inn i EUs tollunion.
På oppdrag fra Norsk Industri har jusprofessor Halvard Haukeland Fredriksen skrevet et notat som viser at det juridisk er mulig for Norge å bli en del av EUs tollunion, uten å være EU-medlem. Samtidig viser notatet at det vil være mange skjær i sjøen.
EU har fra før avtaler om tollunion med Andorra, San Marino og Tyrkia, men som Fredriksen også skriver er det «klart at ingen av disse utgjør modeller som vil ivareta Norges behov i dagens handelspolitiske virkelighet». Det er videre en kjensgjerning at Tyrkia ikke er unntatt fra EUs mye omtalte toll på jernlegeringer.
Dramatisk endring
EUs tollunion fastsetter en felles handelspolitikk for alle medlemslandene overfor land utenfor unionen. Dette er et av områdene der overnasjonaliteten i EU strekker seg lengst, og tollunionen tilhører det vi kaller EUs enekompetanse. Det vil si at alle avgjørelsene tas på EU-nivå og med flertallsvedtak. Medlemslandene kan ikke forhandle med andre land om nye handelsavtaler. Det er overlatt til EU-kommisjonen, som også representerer EU i Verdens handelsorganisasjon WTO.
Ønsket om å føre Norge inn i EUs tollunion er ikke noen trylleformel for å fjerne usikkerheten om handelstiltak | Morten Harper, jurist og utredningsleder, Nei til EU
Medlemskap i EUs tollunion ville slik sett medføre en betydelig suverenitetsavståelse, og være en dramatisk endring i norsk handelspolitikk. Siden oppløsningen av unionen med Sverige har selvstendig handelspolitikk vært en hovedlinje for Norge, gjennom ulike politiske flertall og regjeringer.
MDG-leder Arild Hermstad ble stemt ned av et stort flertall på Stortinget da han under trontaledebatten i oktober foreslo en snarlig utredning om fordeler og ulemper med medlemskap i EUs tollunion. Forslaget fikk kun støtte fra MDG og Venstres representanter.
Gir ingen garanti
Ønsket om å føre Norge inn i EUs tollunion er ikke noen trylleformel for å fjerne usikkerheten om handelstiltak. EU har dessuten ikke varslet noen nye tiltak mot Norge. Hvis USA innfører den ekstra tollen som Trump har varslet mot blant andre Norge, Danmark og Frankrike, og EU (med god grunn) svarer på dette med gjengjeldelsestoll, vil det være en toll målrettet mot varer fra USA.
I denne debatten er det nyttig å se på erfaringene fra Tyrkia, som i snart 30 år har vært tilknyttet EUs tollunion. Landbruksvarer samt kull og stålprodukter er unntatt, med egne avtaler om mer begrensede tollfordeler. Selv om Tyrkia har bundet seg til tollunionen, ble de ikke bare som Norge omfattet av EUs jerntoll, men også den tollen EU har innført på stål, som Norge har unntak fra.
Det gir altså ingen beskyttelse mot nye handelstiltak fra EU å koble seg på tollunionen. I prinsippet kan Norge fremsette krav om dette i eventuelle forhandlinger, men erfaringene for Tyrkia tilsier at det er lite sannsynlig å oppnå en slik avtale.
Handelsavtale med Grønland
Mens gevinsten ved å skulle gå inn i EUs tollunion er usikker, er det flere håndfaste ulemper. Tyrkia er forpliktet av EUs felles handelspolitikk. Det vil si at tollsatsene for import av mange slags varer i de handelsavtalene EU inngår, også gjelder for Tyrkia. For eksempel har elbiler fra Kina blitt dyrere i Tyrkia, mens Norge ikke økte tollen slik EU gjorde.
Tyrkia kan heller ikke inngå egne handelsavtaler med andre land. Norge inngikk derimot i fjor en handelsavtale med India, som gir nulltoll for det aller meste av norsk eksport til India. De fleste av våre over 30 handelsavtaler, som omfatter nærmere 50 land utenom EU, er inngått gjennom handelsforbundet EFTA, som består av Norge, Island, Sveits og Liechtenstein. Handelsavtalene er spredt over hele verden, for eksempel Storbritannia, Canada og Ukraina. Utenfor EFTA har Norge laget egne handelsavtaler med Grønland og Færøyene.
Menneskerettigheter og miljø
EFTA er et mellomstatlig samarbeid, uten den avståelsen av suverenitet som gjør EU til en overnasjonal union. EFTA er heller ikke en tollunion. Innad mellom EFTA-landene er det frihandel med industrivarer og fisk, mens tollvernet ikke er avviklet for landbruksvarer.
Gjennom 66 år har Norge utviklet en verdensomspennende handelspolitikk i EFTA, og det er en plattform som er grunnleggende forskjellig fra EU. Som tollunion har EU fjernet også beskyttelsen for landbruksvarer mellom medlemslandene. Derfor ville full tilknytning til EUs tollunion være en trussel mot vår egen matproduksjon, og store deler av landbruket ville bli nedlagt.
Muligheten til å påvirke innholdet i avtalene er større gjennom EFTA, der Norge er en stormakt, enn ved å være koblet til en tollunion der det er EU-kommisjonen som forhandler. Ved siden av økonomiske interesser kan handelsavtalene preges også av hensyn som menneskerettigheter, miljø og standarder for arbeidsliv. Utenfor tollunionen er dette noe regjering og storting fortsatt kan bestemme.
Teksten er publisert hos Altinget.no 22. januar 2026.
Stort bilde i toppen: EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og statsminister Jonas Gahr Støre i 2024. (Foto: European Union, 2024)
