.jpg?quality=100)
Full tilknytning til EUs tollunion vil sette 80.000 arbeidsplasser over hele landet i spill, skriver Morten Harper.
Harald Solberg i Norsk Industri argumenterer for at «det er gode grunner til å gå inn i EUs tollunion», som et svar på mitt tidligere innlegg i Altinget.
Det er enkelt å ha forståelse for den uttalte intensjonen fra Norsk Industris side, som er å eliminere risikoen for at norske bedrifter kan bli rammet av nye tolltiltak fra EU. Her har EØS-avtalen vist seg ikke å gi den beskyttelsen som har vært lagt til grunn fra norske myndigheter, da EU i november i fjor innførte toll på jernlegeringer også fra Norge og Island.
Løsningen som Solberg foreskriver, er derimot både usikker og med alvorlige nedsider for den nasjonale suvereniteten og næringslivet. Han skriver at Norge bør «bli medlem av tollunionen», men legger til at det skal være med «de samme begrensninger som i den nåværende EØS-avtalen». Det vil for enkelhets skyld si at handel med landbruksvarer og sjømat skal være unntatt.
En begrenset tollunion?
Realismen i å holde en såpass stor andel av handelen utenfor tollunionen er tvilsom. En ting er usikkerheten rundt hva EU vil være villig til å gå med på i forhandlinger, og eventuelt kreve fra deres side. Mer håndfast er det at regelverket i Verdens handelsorganisasjon (WTO) fastsetter at en tollunion må omfatte «substantially all the trade» av produkter mellom landene (GATT artikkel XXIV).
Dette blir da også problematisert i notatet som jusprofessor Halvard Haukeland Fredriksen har skrevet for Norsk Industri. Fredriksen mener alt i alt at begrensningen til varer som omfattes av EØS, vil kunne stå seg, men skriver likevel:
«Samtidig kan det være grunn til å fremheve at 'substantially all the trade'-vilkåret i GATT er til hinder for eventuelle forsøk på å fremforhandle en 'slank' tollunion med EU som bare gjelder for industrivarer som synes særlig utsatt for WTO-baserte beskyttelsestiltak fra EU (som jern og metall).»
Det er ingen offisiell terskel i WTO for hva som er «substansielt all handelen», men EU har lagt til grunn at det betyr 90 prosent av handelsverdien. Internasjonalt er minst 90 prosent den mest utbredte fortolkningen av kriteriet. Terskelen ligger med andre ord høyt.
Med fri flyt av matvarer fra EU er dette arbeidsplasser som ville bli satt i spill | Morten Harper, jurist og utredningsleder, Nei til EU
Nedside for næringsmiddelindustrien
I og med usikkerheten rundt Norsk Industris forslag, bør vi i denne diskusjonen også belyse konsekvenser ved en full tilknytning til EUs tollunion. Hvis landbruksvarer (mat og drikke) omfattes, betyr det at dagens tollvern for landbruket og næringsmiddelindustrien forsvinner mellom EU og Norge. Dette vil ha negative virkninger økonomisk, sosialt og beredskapsmessig.
Næringsmiddelindustrien er vår største landbaserte industri, med arbeidsplasser spredt over hele landet. 39.000 personer arbeider med foredling fra landbruket. I tillegg er om lag 41.000 personer direkte sysselsatt i landbruket. Med fri flyt av matvarer fra EU er dette arbeidsplasser som ville bli satt i spill.
Mister egen handelspolitikk
Som del av EUs tollunion, helt eller delvis, ville Norge måtte følge EUs handelspolitikk med resten av verden. Nylig landet EU og India en handelsavtale som har fått en del oppmerksomhet, men det er nå snart to år siden Norge gjennom EFTA inngikk en omfattende handelsavtale med India. Regjeringen skriver at avtalen, som trådte i kraft i oktober i fjor, gir «betydelig bedre vilkår og forutsigbarhet for norske eksportører». 42 prosent av norsk eksport kan nå selges uten toll, og for de fleste andre varer fjernes tollen gradvis over ti år.
En egen handelspolitikk kan også gi fordeler for norsk næringsliv gjennom vilkårene for import av innsatsvarer.
Tilknytning til EUs tollunion er et blindspor når målet er å sikre norsk industri gode og konkurransedyktige vilkår. En avgjørende innsatsfaktor er energi, og de siste årenes høye strømpriser skaper usikkerhet selv for industri med langsiktige kraftavtaler. Et nytt norsk industrikraftregime, med varig gunstig pris, kunne være et langt mer verdifullt bidrag til forutsigbarhet og konkurranseevne i urolige tider.
Innlegget ble publisert på Altinget 3. februar 2026.
Stort bilde i toppen: Næringsmiddelindustrien er vår største landbaserte industri, med arbeidsplasser spredt over hele landet. Med fri flyt av matvarer fra EU, vil disse totalt 80.000 arbeidsplassene settes i spill (Foto: Einar Engdal/Tine)
