Den nye ACER-forordningen gir EUs energibyrå rett til å etablere egne lokalkontor for oppfølging av EUs planer og regler i medlemslandene.
EUs energibyrå ACER skal sørge for gjennomføring av energiunionens mål: fri flyt av energi over landegrensene i EUs indre marked. Ut fra denne logikken er det nærmest en nødvendighet at byrået får stadig større føderale fullmakter.
ACER ble etablert gjennom EUs energipakke 3, med hovedsete i Ljubljana i Slovenia. I den nye energipakke 4 (også kalt vinterpakken) får ACER nye fullmakter og økt myndighet på flere områder. Den reviderte ACER-forordningen ble vedtatt i EU i mai. Energipakke 4 skal som utgangspunkt også tas inn i EØS-avtalen, men den vil ikke komme til behandling i EØS før spørsmålet om energipakke 3 er avklart. Island skal behandle energipakke 3 over sommeren. Nei til EU har reist søksmål mot Stortingets ACER-vedtak for brudd på Grunnloven, og Oslo tingrett skal i september ta stilling til om saken skal opp for retten.
ACER har fått «nye viktige oppgaver»
I forordningens fortale, som er kommentarer og politiske erklæringer til de rettslig bindende artiklene, fastslås det at ACER har fått «nye viktige oppgaver» angående grensekryssende infrastruktur både for strøm og gass (fortalens punkt 2).
Det står også at «ACERs role når det gjelder overvåking og bidrag til implementering av nettverkskoder og retningslinjer har økt» og at denne overvåkingen er en «nøkkelfunksjon» for ACER (punkt 19). Videre at det ville være nyttig å strømlinjeforme beslutningsprosessen for vilkår og metodikk som utvikles knyttet til nettverkskoder og retningslinjer, ved å sende dette direkte til ACER for avgjørelse (punkt 20).
Det uttrykkes bekymring over at «enkelte medlemsland eller regioner er isolert eller ikke tilstrekkelig påkoblet» det europeiske nettet, og man nevner spesielt øystater og land i utkanten av unionen (punkt 6). Island og Kypros kan være eksempler på dette.
Plikt til å gi ACER informasjon
ACER kan vedta pålegg om å få utlevert informasjon i mange sammenhenger. Reguleringsmyndighetene (RME), Nettverkene for systemoperatører (ENTSO) for strøm og gass, de regionale koordineringssentrene, EUs enhet for distribusjonssystemoperatørene, transmisjonssystemoperatørene (som Statnett), og de godkjente kraftbørsene skal gi ACER den informasjon som byrået trenger for å utøve sine oppgaver.
Energibyrået har dessuten egen hjemmel for å kreve informasjon både fra de regionale koordineringssentrene (artikkel 7(2), punkt b) og fra godkjente kraftbørser (artikkel 8, punkt c).
Bruken av flaskehalsinntekter
Det er ACER som godkjenner metodikken for bruken av flaskehalsinntektene (artikkel 4.4, jf. den reviderte elektrisitetsforordningens artikkel 19(4)). Flaskehalsinntekter er inntekter som oppstår når man selger strøm mellom områder med ulik strømpris. EU-reglene setter stramme rammer for hva inntektene kan brukes til, som hovedregel skal midlene brukes til utbygging og forbedring av nettkapasitet.
ACER skal også avgjøre eventuelle unntak for hovedreglene om bruk av flaskehalsinntekter (artikkel 10, jf. den reviderte elektrisitetsforordningens artikkel 63(5) og unntak fra hovedreglene for investeringer i ny grensekryssende infrastruktur for gass (jf. direktiv 2009/37 artikkel 36(4)).
Endrer og godkjenner metodikk for nettverkskoder og retningslinjer
ACER skal ikke bare overvåke energiflyten, men kan endre og godkjenne metodene som gjennomfører nettverkskoder og retningslinjer. Dette er de detaljerte reglene for drift og tilkobling på overføringsnettet, og som styrer energiflyten. Når reguleringsmyndighetene i en region inngår avtale om nettverkskoder og retningslinjer skal dette meldes til ACER (artikkel 5.3). Der en inngått avtale har merkbar virkning for det indre energimarkedet eller forsyningssikkerheten utenfor regionen, kan ACER kreve å få forelagt avtalen til godkjenning.
Hvis reguleringsmyndighetene ikke kommer til enighet om en avtale, har ACER myndighet til å skjære igjennom og treffe vedtak (artikkel 5.4).
Avgjør tvister og manglende oppfølging fra reguleringsmyndighetene
En svært sentral myndighet for ACER er å gjøre vedtak i saker som gjelder grensekryssende handel eller grensekryssende energisystem og involverer reguleringsmyndighetene i minst to land (artikkel 6.10).
Reguleringsmyndighetene har seks måneder på seg til å bli enige. Hvis ikke kan ACER treffe vedtak. Reguleringsmyndighetene kan imidlertid i fellesskap be om at fristen forlenges med inntil seks måneder. Før disse tidsfristene kan reguleringsmyndighetene i en felles henvendelse be ACER avgjøre saken.
ACER kan også overta og treffe vedtak i saker der reguleringsmyndighetene ikke følger opp uttalelser fra ACER til nettverket for el-systemoperatører (ENTSO-e), EUs enhet for distribusjonssystemoperatørene (EU DSO) eller de regionale koordineringssentrene (artikkel 4.7). Når ACER kommer med en grunngitt uttalelse om at det kan foreligge regelbrudd, skal reguleringsmyndighetene med enstemmighet fastslå om det er brudd på reglene og bestemme hvilke tiltak som skal iverksettes. Hvis reguleringsmyndighetene unnlater å gjøre dette innen fire måneder, skal saken forelegges ACER for vedtak. Denne fristen kan ikke forlenges.
Mer overordnet skal ACER sørge for et rammeverk der reguleringsmyndighetene kan samarbeide for å sikre «effektive beslutninger om saker med grensekryssende relevans» (artikkel 6.4). Der hvor ACER mener det er påkrevd med bindende regler for dette samarbeidet, skal byrået komme med anbefalinger om det til EU-kommisjonen.
Regioninndeling i EUs energiunion
ACER avgjør det geografiske området for de regionale koordineringssentrene (artikkel 7.2, som henviser til den reviderte elektrisitetsforordningen). Nettverket for el-systemoperatører (ENTSO-e) utarbeider forslag til regioninndelingen. Gjennom de regionale koordineringssentrene blir kontroll- og oppfølgingssystemet i EUs energiunion mer operativt og direkte, med ACER på toppen.
Forsyningssikkerhet og risikovurderinger
ACER har en avgjørende rolle i vurderinger av energisikkerhet og risikoforberedelser. Byrået godkjenner og kan endre metodikk og beregninger som gjelder vurderinger av energitilgangen i EU (European resource adequacy assessment). Det samme gjelder tekniske spesifikasjoner for å delta i grensekryssende prosjekter for økt energikapasitet. (Artikkel 9.1 med henvisning til den reviderte elektrisitetsforordningen.)
ACER skal også godkjenne og kan endre metodikken for å påvise mulige strømforsyningskriser på et regionalt nivå, samt for vurderinger av tilstrekkelig strømforsyning på kort sikt og etter sesong. (Artikkel 9.3 med henvisning til forordningen om risikoforberedelser i elektrisitetssektoren.)
Utbygging av infrastruktur og investeringer
ACER-forordningens artikkel 11 gir energibyrået en sentral rolle i utviklingen av ny transeuropeisk infrastruktur for elektrisitet og gass, og ACER kan også treffe bindende vedtak. ACER skal sammen med de to nettverkene for systemoperatører (ENTSO) overvåke fremdriften for prosjekter som skal skape ny overføringskapasitet.
ACER skal også påse gjennomføringen av EUs planer for nettutvikling. Det er både en tiårig nettutviklingsplan (TYNDOP) og en plan for prioriterte prosjekter (projects of common interest, PCI). Hvis ACER mener gjennomføringen av EU-planene er mangelfull eller går for tregt i enkeltland, skal ACER komme med henstillinger til systemoperatørene og reguleringsmyndighetene for å få prosjekter på sporet i tråd med EUs nettutviklingsplaner (artikkel 11 (b)).
Det vises videre (i artikkelens pkt c og d) til Infrastrukturforordningen som gir ACER plikt og rett til tett oppfølging av prosjekter med tidsfrister for fremdrift og incentiver for gjennomføring. Med en gang et prosjekt har blitt «tilstrekkelig modent» skal prosjekteierne sende inn en anmodning om investering. Den skal inneholde forslag til kostnadsfordeling på tvers av grensene og skal sendes til reguleringsmyndighetene i alle berørte land. Hvis reguleringsmyndighetene ikke kommer til enighet innen seks måneder, går saken videre til ACER. Byrået skal så treffe vedtak om kostnadsfordelingen og hvordan investeringskostnadene skal reflekteres i nett-tariffene (infrastrukturforordningens artikkel 12(6)).
Tilsyn med kjøp og salg av energi
ACER skal føre et særlig tilsyn med engrosmarkedet for energi (artikkel 12). Byrået skal overvåke markedet og komme med anbefalinger til EU-kommisjonen. ACER skal også samordne etterforskning der byrået mener EU-regler er brutt. ACER kan kreve informasjon utlevert og kan, med enkelte unntak, pålegge reguleringsmyndighetene i landene å iverksette etterforskning (artikkel 12 (c), jf. artikkel 16(4) i direktiv 1227/2011 om integritet og innsyn i engrosmarkedet for energi).
I tillegg skal ACER sammen med EU-kommisjonen, medlemslandene og reguleringsmyndighetene føre tilsyn med både engrosmarkedet og salg til sluttbruker av strøm og naturgass (artikkel 15). ACER skal særlig følge med på prisene for strøm og naturgass til forbrukere, mulige barrierer for handels over landegrensene, regulatoriske hindringer for nye markedsaktører og statlig påvirkning av energiprisene.
Nye lokale ACER-kontor
ACER har et styre med representanter fra landenes reguleringsmyndigheter (Board of Regulators, artikkel 22) og et administrativt styre med ni utnevnte medlemmer (artikkel 18). I begge styrene gjøres vedtak med kvalifisert flertall (to tredjedeler), som i den tidligere ACER-forordningen (energipakke 3).
ACERs direktør får utvidede fullmakter i den reviderte forordningen (artikkel 24). For å utføre ACERs oppgaver på en «god og effektiv» kan direktøren avgjøre om det skal utplasseres én eller flere tjenestemenn i et EU/EØS-land (artikkel 24.1(k)). Før ACER etablerer et slikt lokalt kontor skal direktøren hente inn synspunkter fra det berørte landet. EU-kommisjonen og ACERs administrative styre må samtykke til en slik utplassering, men det er ikke nødvendig med samtykke fra det berørte landet. Dette gir ACER anledning til en svært tett oppfølging av enkeltland.
- Les om reguleringen av flaskehalsinntekter i energipakke 4.
- Les også om det reviderte elektrisitetsdirektivet.
«issue individual decisions on the provision of information in accordance with Article 3(2), point (b) of Article 7(2) and point (c) of Article 8; on approving the methodologies, terms and conditions in accordance with Article 4(4), Article 5(2), (3) and (4); on bidding zones reviews as referred to in Article 5(7); on technical issues as referred to in Article 6(1); on arbitration between regulators in accordance with Article 6(10); related to regional coordination centres as referred to in point (a) of Article 7(2); on approving and amending methodologies and calculations and technical specifications as referred to in Article 9(1); on approving and amending methodologies as referred to in Article 9(3); on exemptions as referred to in Article 10; on infrastructure as referred to in point (d) of Article 11; and on matters related to wholesale market integrity and transparency pursuant to Article 12.»
