Infrastrukturforordningen, NorthConnect og ICE-link

Hva skjer om Island eller Norge nekter konsesjon til utenlandskablene? Et nei til kabler kan ikke begrunnes med at vi ønsker å holde strømprisen nede, det vil EU anse som diskriminering.

I Norge har NorthConnect søkt om konsesjon for sjøkabel til Skottland. På Island arbeides det med ICE-link, også til Skottland. I Norge har Arbeiderpartiet garantert at det ikke blir noe NorthConnect, iallfall ikke før en har høstet erfaring med de to planlagte kablene som ikke står ferdig før i 2022. På Island skal det lages en lov som skal forhindre kabler.

Men både NorthConnect og ICE-link står på EUs nettutviklingsplan. Begge er på den prioriterte lista over prosjekter av felles interesse (PCI).  Å få infrastrukturen på plass er jobb nr. 1 for EUs energiunion og deres energibyrå ACER.

EUs infrastrukturforordning skal drive frem prosjektene

Det er fortsatt NVE som skal godkjenne utenlandsforbindelser. Men EUs infrastrukturforordning gjør det ikke enkelt å si nei eller utsette konsesjonsbehandlinga. Infrastrukturforordningen fra 2013 (forordning 347/2013) er ikke del av energipakke 3, men er et av mange EU-regelverk på energiområdet som har vært satt på pause i EØS i påvente av tilknytningen til ACER. Blir energipakke 3 innført i EØS vil det bli satt trykk på å innføre også infrastrukturforordningen.

  • PCI-prosjekt skal etter artikkel 7 ha høyeste prioritet også i nasjonale nettutviklingsplaner og i konsesjonsbehandling.
  • For PCI-prosjekt skal det etter artikkel 10 ikke gå mer enn 18 måneder fra konsesjonssøknaden er innlevert til den er behandlet. Fristen kan forlenges med 9 måneder, men da trengs gode grunner.
  • Grunnlaget for å si ja eller nei til konsesjon er samfunnsmessig lønnsomhet. Etter artikkel 11 skal harmoniserte regler lages av EUs nettselskap ENTSO-E (som også omfatter europeiske land utenfor EU), godkjennes av ACER og EU-kommisjonen.
  • Støter et PCI-prosjekt på problemer skal det etter artikkel 6 oppnevnes europeiske koordinatorer.
  • Det skal oppnevnes en nasjonal kompetent myndighet som skal ha ansvaret for å legge til rette for og koordinere behandlingen av PCI-prosjekt.

Hva skjer så om Island eller Norge nekter konsesjon og den skotske deleieren bringer saken inn for EU og ESA?

Det er da ACER kommer inn. I Skottland er det private selskap som eier halvparten av kablene og skal finansiere halvparten. De har allerede hatt utgifter og kan ikke forventes å godta et norsk eller islandsk nei.

ACER er opprettet for å sørge for mellomlandsforbindelser og ordne opp i tvister på tvers av landegrensene.

Om et PCI-prosjekt støter på problemer skal ACER rapportere til EU-kommisjonen.

ACER skal megle i konflikten, men her hevder ACER-tilhengerne at de kun kan avgjøre tekniske spørsmål og tvister om hvordan utgifter og inntekter skal fordeles.

Østerrike var uenig med Tyskland om grensene for prisområde, ACER fattet vedtak. Nå ligger saken i EU-domstolen. Dette er slett ikke bare tekniske spørsmål.

7. februar 2018 godkjente EU-kommisjonen kapasitetsbegrensninger i 6 EU-land. Det var begrensninger på hvor mye som kunne eksporteres av hensyn til nasjonal forsyningssikkerhet. Tyskland og Belgia fikk ja, men bare midlertidig. Her var det ikke ACER, det var forbudet mot statsstøtte som ble prøvd. EU-kommisjonen bestemte.

Hva skal et nei til ICE-link eller NorthConnect begrunnes med?

Etter EUs harmoniserte kost-nyttebetraktninger vil nok alle PCI-prosjekt være samfunnsmessig lønnsomme. Et nei kan ikke begrunnes med at vi ønsker å holde strømpris nede. Sett fra EUs side er det å innrømme statsstøtte og diskriminering av EU-borgere og EU-industri.

Våre forfedre sørget for at Norge ble et industriland uten å gi fra seg kontrollen med arvesølvet. Nå overlates kontrollen til EUs energibyrå ACER og til EU-kommisjonen.

 

Stort bilde i toppen: (Foto: Statnett)

reLATERT

Se alle arrangementer

«Engelsk konfekt» fra RME hindrer ikke nytt hopp i nettleia

17. nov. 2022

En midlertidig forskrift omfordeler noen av flaskehalsinntektene fra kabelen til Storbritannia tilbake til strømabonnentene. Men det gjelder ikke inntektene fra eksport og import til EU-land, fordi det kunne kollidere med energiregelverket som Stortinget har innlemmet i EØS-avtalen.

Strømprisen skal avgjøres i Norge og ikke av EU  

16. nov. 2022

Nei til EU vil umiddelbart foreslå å forby utbygging av Bitcoin datasenter, som ESA påtvinger Norge å likebehandle med annen datasentervirksomhet. Bitcoin er en virksomhet som fremmer økonomisk kriminalitet. 

EUs energipakke 4 må avvises i denne stortingsperioden 

15. nov. 2022

Nei til EU kan ikke godta at EUs energipakke 4 innføres bit for bit. Tilpasningen til EUs energiunion må stoppe. 

Energiparadokset

15. nov. 2022

Vil det indre markedet bli skjøvet til side for å sørge for mer pålitelig energiforsyning i EU og i Norge?

Gerd-Liv Valla hilset Nei til EUs landsmøte

12. nov. 2022

– Jeg var en av mange som så på EØS-avtalen som en redning i 1994, sa tidligere LO-leder og medlem av Alternativ Energikommisjon, Gerd-Liv Valla, da hun hilste landsmøtet i Nei til EU. 

ACER-saken dag 4 og 5

09. nov. 2022

Borgarting lagmannsrett, dag 4 og 5:  Fra prosedyrene – noen refleksjoner, med særlig vekt på grunnlovens skranker.

Færre enn to av ti støtter ACER

07. nov. 2022

Bare 17,6 prosent av de spurte er mot at Norge melder seg ut av EUs energibyrå ACER, viser en ny meningsmåling.

Siste skritt for Acer

07. nov. 2022

Hvor ble det av realitetene i at suverenitetsavståelsen på energi i EØS skulle være «lite inngripende»?

ACER-saken dag 3. Vitner i Borgarting lagmannsrett, 2. november 2022

03. nov. 2022

På dag 3 var tiden kommet for partsrepresentantenes forklaringer, samt partenes vitner. Forklaringene viste en sprikende virkelighetsforståelse.

– Det er en dramatisk situasjon

01. nov. 2022

– Etter vår mening er vi langt forbi begrepet «lite inngripende». Vi snakker om særdeles inngripende virkninger for det norske samfunn og næringsliv, anfører Nei til EUs advokater i ACER-saken som nå går for lagmannsretten.

ACER-saken er i gang i lagmannsretten

31. okt. 2022

– Saken gjelder dypest sett samfunnets funksjonsdyktighet – energiforsyning, uttalte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i sitt innledningsforedrag for retten.

ACER-saken i Borgarting lagmannsrett 31. oktober 

26. okt. 2022

Borgarting lagmannsrett starter mandag 31. oktober behandlingen av ACER-søksmålet. Nye vitner i saken er blant annet statsråd Marte Mjøs Persen (Ap) samt to andre tidligere olje- og energiministre.