Infrastrukturforordningen, NorthConnect og ICE-link

Hva skjer om Island eller Norge nekter konsesjon til utenlandskablene? Et nei til kabler kan ikke begrunnes med at vi ønsker å holde strømprisen nede, det vil EU anse som diskriminering.

I Norge har NorthConnect søkt om konsesjon for sjøkabel til Skottland. På Island arbeides det med ICE-link, også til Skottland. I Norge har Arbeiderpartiet garantert at det ikke blir noe NorthConnect, iallfall ikke før en har høstet erfaring med de to planlagte kablene som ikke står ferdig før i 2022. På Island skal det lages en lov som skal forhindre kabler.

Men både NorthConnect og ICE-link står på EUs nettutviklingsplan. Begge er på den prioriterte lista over prosjekter av felles interesse (PCI).  Å få infrastrukturen på plass er jobb nr. 1 for EUs energiunion og deres energibyrå ACER.

EUs infrastrukturforordning skal drive frem prosjektene

Det er fortsatt NVE som skal godkjenne utenlandsforbindelser. Men EUs infrastrukturforordning gjør det ikke enkelt å si nei eller utsette konsesjonsbehandlinga. Infrastrukturforordningen fra 2013 (forordning 347/2013) er ikke del av energipakke 3, men er et av mange EU-regelverk på energiområdet som har vært satt på pause i EØS i påvente av tilknytningen til ACER. Blir energipakke 3 innført i EØS vil det bli satt trykk på å innføre også infrastrukturforordningen.

  • PCI-prosjekt skal etter artikkel 7 ha høyeste prioritet også i nasjonale nettutviklingsplaner og i konsesjonsbehandling.
  • For PCI-prosjekt skal det etter artikkel 10 ikke gå mer enn 18 måneder fra konsesjonssøknaden er innlevert til den er behandlet. Fristen kan forlenges med 9 måneder, men da trengs gode grunner.
  • Grunnlaget for å si ja eller nei til konsesjon er samfunnsmessig lønnsomhet. Etter artikkel 11 skal harmoniserte regler lages av EUs nettselskap ENTSO-E (som også omfatter europeiske land utenfor EU), godkjennes av ACER og EU-kommisjonen.
  • Støter et PCI-prosjekt på problemer skal det etter artikkel 6 oppnevnes europeiske koordinatorer.
  • Det skal oppnevnes en nasjonal kompetent myndighet som skal ha ansvaret for å legge til rette for og koordinere behandlingen av PCI-prosjekt.

Hva skjer så om Island eller Norge nekter konsesjon og den skotske deleieren bringer saken inn for EU og ESA?

Det er da ACER kommer inn. I Skottland er det private selskap som eier halvparten av kablene og skal finansiere halvparten. De har allerede hatt utgifter og kan ikke forventes å godta et norsk eller islandsk nei.

ACER er opprettet for å sørge for mellomlandsforbindelser og ordne opp i tvister på tvers av landegrensene.

Om et PCI-prosjekt støter på problemer skal ACER rapportere til EU-kommisjonen.

ACER skal megle i konflikten, men her hevder ACER-tilhengerne at de kun kan avgjøre tekniske spørsmål og tvister om hvordan utgifter og inntekter skal fordeles.

Østerrike var uenig med Tyskland om grensene for prisområde, ACER fattet vedtak. Nå ligger saken i EU-domstolen. Dette er slett ikke bare tekniske spørsmål.

7. februar 2018 godkjente EU-kommisjonen kapasitetsbegrensninger i 6 EU-land. Det var begrensninger på hvor mye som kunne eksporteres av hensyn til nasjonal forsyningssikkerhet. Tyskland og Belgia fikk ja, men bare midlertidig. Her var det ikke ACER, det var forbudet mot statsstøtte som ble prøvd. EU-kommisjonen bestemte.

Hva skal et nei til ICE-link eller NorthConnect begrunnes med?

Etter EUs harmoniserte kost-nyttebetraktninger vil nok alle PCI-prosjekt være samfunnsmessig lønnsomme. Et nei kan ikke begrunnes med at vi ønsker å holde strømpris nede. Sett fra EUs side er det å innrømme statsstøtte og diskriminering av EU-borgere og EU-industri.

Våre forfedre sørget for at Norge ble et industriland uten å gi fra seg kontrollen med arvesølvet. Nå overlates kontrollen til EUs energibyrå ACER og til EU-kommisjonen.

 

Stort bilde i toppen: (Foto: Statnett)

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs byråer og EØS-avtalen 

19. jan. 2021

Fremveksten av en EU-forvaltning innebærer overføring av myndighet til å utøve domstolskontroll og politisk kontroll med forvaltningen.  

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

Se opptak av ACER-saken i Høyesterett

15. jan. 2021

Nei til EU sendte hele rettssaken direkte fra Høyesterett. Her kan du se opptakene fra hele rettsaken.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.

Jakten på kvalifisert flertall

11. jan. 2021

Er det mulig å vinne fram mot Regjeringsadvokaten i Høyesterett?

Hva med suvereniteten?

04. jan. 2021

Det var – og er – stor strid om EUs energipakke 3 kunne vedtas av Stortinget med alminnelig flertall. Behandlingen av Energipakke 4 kan bli like omstridt.

Demningen og bristepunktet

21. des. 2020

Gapet mellom formålet med norsk vannkraftutbygging og EUs energiunion er enormt.

Følger ikke opp forutsetningen for ACER-vedtaket

14. des. 2020

Høringssvar fra Nei til EU om endringer i energiloven.