Moholt transformatorstasjon.

Statnetts fabler om flaskehalsinntekter

Statnett kan ikke bruke alle flaskehalsinntektene til å senke nettleia uten å trosse EU-regelverket.

Endelig en gladmelding til strømabonnentene: «Statnett kutter nettleien til norske forbrukere med fire milliarder kroner». Det er de ekstraordinære flaskehalsinntektene som gjør dette mulig, ifølge en pressemelding. Flaskehalsinntekter er det Statnett tjener på utenlandsforbindelsene. Jo større prisforskjeller, jo mer tjener selskapet.

Det er selvsagt bra at økninga av nettleia som er varslet fra 1. april, blir dempet med 5 øre/kWh. Men å late som om dette er en rabatt som følge av den voldsomme økninga i krafteksporten, er en raffinert omtolkning av virkeligheten.

«En raffinert omtolkning av virkeligheten.»

EU-regelverket forbyr Statnett å bruke flaskehalsinntektene i sin helhet til å redusere nettleia. Norge er gjennom forordningen om grensekryssende krafthandel forpliktet til å bruke disse inntektene til å bygge ut og forbedre overføringsnettet. Like fullt sier Statnett at «Alle flaskehalsinntektene vil benyttes til reduksjon i tariffen over tid». Reguleringsmyndigheten for energi (RME) mener noe annet: «Etter regelverket skal Statnett primært bruke flaskehalsinntektene til å opprettholde eller øke kapasiteten mellom Norge og nabolandene.»

Dette er resultatet av at Stortinget i 2018 innlemmet EUs tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen og energiloven. Om et begrenset beløp unntaksvis brukes til å redusere nettleia, krever det godkjenning fra RME og i siste instans energibyrået Acer. I den reviderte elektrisitetsforordningen ((EU) 2019/943) i fjerde energimarkedspakke er rapporteringskravene enda strengere. Hvis flaskehalsinntekter er benyttet ved beregning av nettleie, skal den årlige rapporten til Acer gjøre rede for hvordan Statnett oppfylte de definerte prioriteringene om utbygging og sikring av økt overføringskapasitet.

Det er på sin plass at Statnett tilbakefører litt av sin formidable fortjeneste i 2021 på hele 5,6 milliarder kroner. Men hvis Statnett i framtida ønsker å bruke alle flaskehalsinntektene til å senke nettleia, må selskapet trosse både RME, Acer og EU.

Roy Pedersen er leder i Nei til EU.
Jan R. Steinholt er politisk rådgiver.
 
Innlegget er først publisert i Klassekampen 24. februar 2021.

Stort bilde i toppen: Moholt transformatorstasjon. (Direktoratet for kulturminneforvaltning via Wikipedia. CC BY-SA)

reLATERT

Se alle arrangementer

Hull i handlingsrommet

30. mai 2023

Hvorfor skal en 30 år gammel EØS-avtale hindre billigere tannlege for 25-åringene?

Forordningene som eter opp handlingsrommet

22. mai 2023

Dagens EØS-avtale inneholder dobbelt så mange forordninger som direktiver. Da avtalen skulle vedtas i 1992 het det at forordninger ble brukt «nokså sjelden».

Uten grenser, uten vern

22. mai 2023

Hvor ble det av arbeidervernet og likebehandlingen i alt mylderet?

Forbudet mot offentlig støtte

15. mai 2023

EØS-avtalen begrenser adgangen til å gi regional- og næringsstøtte. All offentlig støtte som kan påvirke konkurransen er i utgangspunktet forbudt, men det finnes unntak.

Hvorfor tør ikke kommuner?

15. mai 2023

Det finnes ubrukte muligheter for kommuner til å drive offentlige tjenester selv – innenfor EØS-avtalen.

Strøm og landbruk i Heidal

12. mai 2023

Flotte omgivelser og gode diskusjoner når Sel og Heidal Nei til EU inviterte til åpent møte på tradisjonsrike Øvre Aaseng gard.

Kamp om innleieforbud

10. mai 2023

På arbeidslivsområdet er innleieforbudet for byggevirksomhet rundt Oslofjorden et aktuelt eksempel på bruk av handlingsrommet. Forbudet er resultat av en ensidig norsk lovendring våren 2023.

Uavklart handlingsrom 

10. mai 2023

Enhver fagforening og statsråd som rokker ved markedsvendingen i arbeidslivet vil høste storm. 

Energipolitiske handlingsmuligheter

05. mai 2023

Kravet melder seg med stor styrke: ta kontroll med kraften – ut av ACER. Hvordan kan vi frikople norske strømpriser fra EU-markedet?

EØS og handlingsrommet

05. mai 2023

Fins det i det hele tatt handlingsrom i EØS-avtalen?

Høringssvar til Energikommisjonens rapport

02. mai 2023

Høring av NOU 2023:3 «Mer av alt – raskere» – Svar fra Nei til EU 

Vett 1 2023 Hva er handlingsrommet i EØS-avtalen?

27. april 2023

Det finnes ikke bare ett handlingsrom, men flere. Denne utgaven av Vett undersøker hva som kan skje hvis man går inn i noen av rommene og prøver å ommøblere.