Statnetts fabler om flaskehalsinntekter

Det er selvsagt bra at økninga av nettleia som er varslet fra 1. april, blir dempet med 5 øre/kWh. Men å late som om dette er en rabatt som følge av den voldsomme økninga i krafteksporten, er en raffinert omtolkning av virkeligheten.

«En raffinert omtolkning av virkeligheten.»

EU-regelverket forbyr Statnett å bruke flaskehalsinntektene i sin helhet til å redusere nettleia. Norge er gjennom forordningen om grensekryssende krafthandel forpliktet til å bruke disse inntektene til å bygge ut og forbedre overføringsnettet. Like fullt sier Statnett at «Alle flaskehalsinntektene vil benyttes til reduksjon i tariffen over tid». Reguleringsmyndigheten for energi (RME) mener noe annet: «Etter regelverket skal Statnett primært bruke flaskehalsinntektene til å opprettholde eller øke kapasiteten mellom Norge og nabolandene.»

Dette er resultatet av at Stortinget i 2018 innlemmet EUs tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen og energiloven. Om et begrenset beløp unntaksvis brukes til å redusere nettleia, krever det godkjenning fra RME og i siste instans energibyrået Acer. I den reviderte elektrisitetsforordningen ((EU) 2019/943) i fjerde energimarkedspakke er rapporteringskravene enda strengere. Hvis flaskehalsinntekter er benyttet ved beregning av nettleie, skal den årlige rapporten til Acer gjøre rede for hvordan Statnett oppfylte de definerte prioriteringene om utbygging og sikring av økt overføringskapasitet.

Det er på sin plass at Statnett tilbakefører litt av sin formidable fortjeneste i 2021 på hele 5,6 milliarder kroner. Men hvis Statnett i framtida ønsker å bruke alle flaskehalsinntektene til å senke nettleia, må selskapet trosse både RME, Acer og EU.