Moholt transformatorstasjon.

Statnetts fabler om flaskehalsinntekter

Statnett kan ikke bruke alle flaskehalsinntektene til å senke nettleia uten å trosse EU-regelverket.

Endelig en gladmelding til strømabonnentene: «Statnett kutter nettleien til norske forbrukere med fire milliarder kroner». Det er de ekstraordinære flaskehalsinntektene som gjør dette mulig, ifølge en pressemelding. Flaskehalsinntekter er det Statnett tjener på utenlandsforbindelsene. Jo større prisforskjeller, jo mer tjener selskapet.

Det er selvsagt bra at økninga av nettleia som er varslet fra 1. april, blir dempet med 5 øre/kWh. Men å late som om dette er en rabatt som følge av den voldsomme økninga i krafteksporten, er en raffinert omtolkning av virkeligheten.

«En raffinert omtolkning av virkeligheten.»

EU-regelverket forbyr Statnett å bruke flaskehalsinntektene i sin helhet til å redusere nettleia. Norge er gjennom forordningen om grensekryssende krafthandel forpliktet til å bruke disse inntektene til å bygge ut og forbedre overføringsnettet. Like fullt sier Statnett at «Alle flaskehalsinntektene vil benyttes til reduksjon i tariffen over tid». Reguleringsmyndigheten for energi (RME) mener noe annet: «Etter regelverket skal Statnett primært bruke flaskehalsinntektene til å opprettholde eller øke kapasiteten mellom Norge og nabolandene.»

Dette er resultatet av at Stortinget i 2018 innlemmet EUs tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen og energiloven. Om et begrenset beløp unntaksvis brukes til å redusere nettleia, krever det godkjenning fra RME og i siste instans energibyrået Acer. I den reviderte elektrisitetsforordningen ((EU) 2019/943) i fjerde energimarkedspakke er rapporteringskravene enda strengere. Hvis flaskehalsinntekter er benyttet ved beregning av nettleie, skal den årlige rapporten til Acer gjøre rede for hvordan Statnett oppfylte de definerte prioriteringene om utbygging og sikring av økt overføringskapasitet.

Det er på sin plass at Statnett tilbakefører litt av sin formidable fortjeneste i 2021 på hele 5,6 milliarder kroner. Men hvis Statnett i framtida ønsker å bruke alle flaskehalsinntektene til å senke nettleia, må selskapet trosse både RME, Acer og EU.

Roy Pedersen er leder i Nei til EU.
Jan R. Steinholt er politisk rådgiver.
 
Innlegget er først publisert i Klassekampen 24. februar 2021.

Stort bilde i toppen: Moholt transformatorstasjon. (Direktoratet for kulturminneforvaltning via Wikipedia. CC BY-SA)

reLATERT

Se alle arrangementer

Nyanser av EØS

22. april 2024

EØS-utredningen gjør rett i å avdramatisere konsekvensene ved å bruke vetoretten mot EU-regler.

Rådsmøtet: – Vi sier ja til folkestyre!

20. april 2024

– For mange i Oslo er det veldig langt til makta i regjering og Storting. Men det er enda mye lenger til Brussel, sa Einar Frogner i åpningstalen på Nei til EUs rådsmøte.

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

18. april 2024

Nord-Trøndelag Nei til EU krever at regjeringa utnytter handlingsrommet i EØS avtalen til å legge ned veto mot fornybardirektivet. Fristen for høringssvar går ut 19. april. Høringsuttalelsen er gjengitt i artikkelen

Om NOU 2024:7 Norge og EØS: utvikling og erfaringer

18. april 2024

Hva sier dissensene og mindretallsmerknadene i den nye EØS-utredningen?

Folkestyret er sterkt truet av EØS-avtalen  

18. april 2024

Det viktigste for Nei til EU er folkestyret. Avgjørelsene skal tas av folkevalgte organ. Etter to EØS-utredninger denne våren er det demokratiske underskuddet i EØS for oss tydeligere og tydeligere.  

EØS-storm i spørretimen

17. april 2024

EUs fjerde energipakke, konsekvenser av veto i EØS og unntak fra EUs anbudstvang på jernbanen var noen av mange EØS-tema i Stortingets spørretime.

Fornyet debatt om EØS

17. april 2024

Se webinaret med Nei til EUs leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper direkte onsdag 24. april kl. 14:00-14:20 eller i opptak her.

EU presser Norge til å vedta Energimarkedspakke 4.

12. april 2024

Da Regjeringa og Stortinget godtok EØS-avtalen i 1992, var det ei forutsetning at avtalen ikke skulle ha overnasjonal styring fra EU, og at Norge skulle ha sjølbestemmelse på vitale områder for oss. Avtalen skulle bare sikre adgang til det «indre markedet».

Alternativet til EØS ligger foran oss 

11. april 2024

Vårt alternativ til EØS-avtalen vil styrke folkestyret og kontrollen over kraftmarkedet, arbeidsliv, næringspolitikk, helse og miljø. 

EØS-rapporten fra Eldring-utvalget er virkelighetsfjern 

11. april 2024

Mens stadig færre støtter EØS-avtalen, og flere heller vil ha en handelsavtale, svarer ikke utredningen fra det regjeringsoppnevnte Eldring-utvalget på de viktige spørsmålene i EØS-debatten.

–Uakseptabel EU-innblanding

08. april 2024

– Det er totalt uakseptabelt at EUs energikommissær forsøker å blande seg inn i norske politiske beslutningsprosesser, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.

Turbin-demokratiet

08. april 2024

Den økonomiske liberalismen viser autoritært ansikt i EUs fornybardirektiv.