Moholt transformatorstasjon.

Statnetts fabler om flaskehalsinntekter

Statnett kan ikke bruke alle flaskehalsinntektene til å senke nettleia uten å trosse EU-regelverket.

Endelig en gladmelding til strømabonnentene: «Statnett kutter nettleien til norske forbrukere med fire milliarder kroner». Det er de ekstraordinære flaskehalsinntektene som gjør dette mulig, ifølge en pressemelding. Flaskehalsinntekter er det Statnett tjener på utenlandsforbindelsene. Jo større prisforskjeller, jo mer tjener selskapet.

Det er selvsagt bra at økninga av nettleia som er varslet fra 1. april, blir dempet med 5 øre/kWh. Men å late som om dette er en rabatt som følge av den voldsomme økninga i krafteksporten, er en raffinert omtolkning av virkeligheten.

«En raffinert omtolkning av virkeligheten.»

EU-regelverket forbyr Statnett å bruke flaskehalsinntektene i sin helhet til å redusere nettleia. Norge er gjennom forordningen om grensekryssende krafthandel forpliktet til å bruke disse inntektene til å bygge ut og forbedre overføringsnettet. Like fullt sier Statnett at «Alle flaskehalsinntektene vil benyttes til reduksjon i tariffen over tid». Reguleringsmyndigheten for energi (RME) mener noe annet: «Etter regelverket skal Statnett primært bruke flaskehalsinntektene til å opprettholde eller øke kapasiteten mellom Norge og nabolandene.»

Dette er resultatet av at Stortinget i 2018 innlemmet EUs tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen og energiloven. Om et begrenset beløp unntaksvis brukes til å redusere nettleia, krever det godkjenning fra RME og i siste instans energibyrået Acer. I den reviderte elektrisitetsforordningen ((EU) 2019/943) i fjerde energimarkedspakke er rapporteringskravene enda strengere. Hvis flaskehalsinntekter er benyttet ved beregning av nettleie, skal den årlige rapporten til Acer gjøre rede for hvordan Statnett oppfylte de definerte prioriteringene om utbygging og sikring av økt overføringskapasitet.

Det er på sin plass at Statnett tilbakefører litt av sin formidable fortjeneste i 2021 på hele 5,6 milliarder kroner. Men hvis Statnett i framtida ønsker å bruke alle flaskehalsinntektene til å senke nettleia, må selskapet trosse både RME, Acer og EU.

Roy Pedersen er leder i Nei til EU.
Jan R. Steinholt er politisk rådgiver.
 
Innlegget er først publisert i Klassekampen 24. februar 2021.

Stort bilde i toppen: Moholt transformatorstasjon. (Direktoratet for kulturminneforvaltning via Wikipedia. CC BY-SA)

reLATERT

Se alle arrangementer

Fiskeripolitisk møte på Leknes - kvote politikkens konsekvenser i Norske fiskerier

30. nov. 2022

EØS gjør at markedets frie bevegelser av varer, tjenester, kapital og personer i all fiskehandel etter landing er fullt ut konkurranseutsatt. Flåten er delvis skjerma: EU-borgere kan eie og delta i fiske med båter under 15 m, noe som ikke lå inne da EØS ble innført.

Erstatt EØS-avtalen med en jevnbyrdig handelsavtale 

21. nov. 2022

Nei til EU vil arbeide for at Norge skal si opp EØS-avtalen og etablere en ny handelspolitikk overfor EU.

«Engelsk konfekt» fra RME hindrer ikke nytt hopp i nettleia

17. nov. 2022

En midlertidig forskrift omfordeler noen av flaskehalsinntektene fra kabelen til Storbritannia tilbake til strømabonnentene. Men det gjelder ikke inntektene fra eksport og import til EU-land, fordi det kunne kollidere med energiregelverket som Stortinget har innlemmet i EØS-avtalen.

Landbrukspolitikken vår vil vi styre sjølve, slik avtala var!   

17. nov. 2022

I ei tid med mykje usikkerheit er det enda viktigare enn nokon gong å verne om norsk landbruk. Med mat produsert på norske ressursar, over heile landet, så sikrar vi eige folk rein og trygg mat.  

Strømprisen skal avgjøres i Norge og ikke av EU  

16. nov. 2022

Nei til EU vil umiddelbart foreslå å forby utbygging av Bitcoin datasenter, som ESA påtvinger Norge å likebehandle med annen datasentervirksomhet. Bitcoin er en virksomhet som fremmer økonomisk kriminalitet. 

EUs energipakke 4 må avvises i denne stortingsperioden 

15. nov. 2022

Nei til EU kan ikke godta at EUs energipakke 4 innføres bit for bit. Tilpasningen til EUs energiunion må stoppe. 

Energiparadokset

15. nov. 2022

Vil det indre markedet bli skjøvet til side for å sørge for mer pålitelig energiforsyning i EU og i Norge?

På jernbane og taxi løper regjeringen fra Hurdalserklæringen  

12. nov. 2022

Hurdalserklæringen var en seier for alle som ville utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen.   

Verden er større enn EU

11. nov. 2022

Roy Pedersens tale ved åpningen av Nei til EUs landsmøte 11. november 2022.

ACER-saken dag 4 og 5

09. nov. 2022

Borgarting lagmannsrett, dag 4 og 5:  Fra prosedyrene – noen refleksjoner, med særlig vekt på grunnlovens skranker.

Færre enn to av ti støtter ACER

07. nov. 2022

Bare 17,6 prosent av de spurte er mot at Norge melder seg ut av EUs energibyrå ACER, viser en ny meningsmåling.

Siste skritt for Acer

07. nov. 2022

Hvor ble det av realitetene i at suverenitetsavståelsen på energi i EØS skulle være «lite inngripende»?