Endringer i skipssikkerhetsloven medfører myndighetsoverføring til EØS-tilsynet ESA. Stortinget behandler lovendringen 2. juni.
Regjeringen vil innføre EU-forordningen om felles regler og standarder for organisasjoner som skal inspisere og besikte skip. Forslaget er at forordningen innføres i EØS-avtalen og at det gjøres endringer i lov om skipssikkerhet.
Forordningen gir EU-kommisjonen myndighet til å ilegge gebyrer og tvangsmulkt til selskaper som kontroller sikkerhet ved skip (såkalte klasseselskaper). For Norges del er denne myndigheten foreslått lagt til EØS-tilsynet ESA. Forslaget innebærer at ESA kan fastsette sanksjoner overfor selskaper direkte i Norge. Dette er noe bare norske myndigheter normalt kan gjøre, og forslaget er derfor er en suverenitetsavståelse.
Avgir suverenitet til ESA og EFTA-domstolen
Spørsmålet om suverenitetsavståelse har vært omstridt i flere EØS-saker, deriblant EUs tredje energipakke og den fjerde jernbanepakken. Selve sikkerhetsbestemmelsene i EU-forordningen om klasseselskap er imidlertid ikke kontroversielle.
Saken skal behandles i Stortinget 2. juni. Næringskomiteen kom 22. mai med sin innstilling i saken. En samlet komite viser til at forordningen «i stor grad viderefører gjeldende regelverk», og innstiller på at forslaget vedtas.
Et mindretall i komiteen bestående av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har flere merknader vedrørende spørsmålet om suverenitetsavståelse. Partienes komitemedlemmer «merker seg at Norge i denne saken avgir suverenitet til EFTAs overvåkningsorgan (ESA), ved at ESA overføres myndighet til å ilegge sanksjoner med direkte virkning overfor norske virksomheter. Ettersom ESAs vedtak kun kan prøves i EFTA-domstolen, er det også snakk om en ytterligere suverenitetsavståelse ved at rettslig prøving av vedtak flyttes fra den norske domstolstrukturen.»
Mindretallet vil endre Stortingets praksis
Medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener videre at «...suverenitetsavståelse er et prinsipielt spørsmål som krever stor tilslutning i Stortinget, at dagens praksis er for liberal, og at det er uheldig at mindretallsvernet i Grunnloven § 115 er svekket. Disse medlemmer mener Stortinget bør revidere dagens praksis helhetlig slik at mindretallsvernet i Grunnloven blir strengere fortolket. Disse medlemmer mener at i påvente av en slik helhetlig revidert praksis bør Stortinget og de enkelte partier forsøke å endre Stortingets praksis i samme retning gjennom stemmegivning og merknader.»
De peker også på at EU-kommisjonen får rettigheter i EFTA-delen av EØS (som Norge tilhører), mens ESA ikke får tilsvarende rettigheter i EU-delen.
Inngrep i norsk forvaltningsmyndighet
I tillegg viser de til at proposisjonen fra regjeringen fastslår: «Overføring av myndighet til å ilegge sanksjoner med direkte virkning overfor norske virksomheter, anses i utgangspunktet å utgjøre et relativt omfattende inngrep i norsk forvaltningsmyndighet». Dette er en vurdering som medlemmene fra de tre partiene støtter.
Når de likevel slutter seg forslaget fra regjeringen viser medlemmene til at forordningen viderefører gjeldende regelverk i stor grad og at det er viktig med felles regler på dette området.
Samtidig presiseres det i innstillingen: «Disse medlemmer understreker at stemmegivningen ikke skal tas til inntekt for generell støtte til suverenitetsavståelse i slike saker…»
Stort bilde i toppen: Hurtigruten Polarlys på vei inn til Trondheim havn. (Foto: Wikimedia Commons.)
