EUs energikomissær Kadri Simson truer Norge med konsekvenser dersom ikke Fornybardirektivet innføres innen august 2024. EU kommer med direkte trusler mot Norge.
Men kravet er helt i overensstemmelse med direktivets krav om hurtigbehandling av vindkraft. Mens dagens behandlingstid er på 6 til 7 år skal det nå ned til 2 år, 3 år for havvind. Det skal i tillegg utpekes akselerasjonsområder der behandlingstiden skal ned til 1 år, 2 år for havvind. Her kreves det ikke konsekvensvurderinger for natur. Dersom tidsfrister ikke overholdes, skal søknaden automatisk være godkjent.
Norge har nylig innført at søknader skal behandles etter plan og bygningsloven. Det kan ikke gis konsesjon uten en kommunal områdeplan. Slik har kommunene fått en reell vetorett. Men EU-retten har forrang framfor nasjonal rett. Kommunal saksbehandling er ikke forenlig med direktivets tidsfrister. Akselerasjonsområdene er ferdighandlet og skal ikke gjennom ytterligere behandling. Slik settes plan og bygningsloven ut av kraft og kommunene står igjen uten innflytelse på bruk av deres natur. Også direktivets åpning for statlig plan dersom utbygging er samfunnsmessig nødvendig, vil overstyre kommunene.
Direktivet har mange flere kontroversielle bestemmelser som vil få stor betydning både for samfunn, natur og klima. Når EUs fornybarandel skal opp til 42,5% vet vi ikke hvor mye EU vil kreve av Norge. Det kreves at Norge inngår avtale om minst tre havvindprosjekt med andre land. Prosjekt som skal følge EUs planer. Den omstridde ordningen med salg av opphavssertifikat for fornybar energi opprettholdes og utvides. Det stilles krav om at minst 60% av energien i industrien skal være fornybar, også når den brukes som reduksjonsmiddel i prosessen.
Nei til EU mener alle disse endringene krever grundige konsekvensvurderinger fulgt av en bred offentlig debatt.
Men vi trenger ingen konsekvensvurdering for å avvise direktivets endring av dagens konsesjonssystem for vindkraft. Det er et angrep på vårt demokrati. Den brede offentlige debatten og dermed muligheten for å stanse eller endre prosjekt blir amputert. Vi får utbygginger som ingen kjenner konsekvensene av, verken for befolkning, natur, klima og urfolks rettigheter.
Nei til EU vil, med dette som utgangspunkt, arbeide for å få samlet flest mulig organisasjoner og enkeltpersoner i arbeidet for å få stanset direktivet. Her må vetoretten brukes.
Stort bilde i toppen: Nei til EUs rådsmøte 21. april 2024. (Foto: Eivind Formoe)
.png?quality=100)
