EU står på store kreditorers side i spørsmål om hvordan man skal håndtere ødeleggende gjeldsspiraler i land i det globale sør.
Den fjerde internasjonale konferansen om finansiering for utvikling arrangeres fra 30. juni til 4. juli i Sevilla i Spania. Denne følger opp konferansen som sist ble holdt i Addis Abeba i Etiopia i 2015, og er et ledd i et arbeid for å sikre tilstrekkelig finansiering for å nå FNs bærekraftsmål. En grunnleggende del av dette arbeidet er ønsket om et oppgjør med de strukturelle problemene som vanskeliggjør denne finansieringen for det globale sør. Av disse har blant annet det internasjonale gjeldssystemet seilt opp som et sentralt tema på årets konferanse, der flere land har ønsket å ta til orde for å etablere en ny internasjonal gjeldsarkitektur.
EU har i denne sammenhengen vist seg uvillig til å imøtekomme ønskene til fattige land som i praksis tvinges til å ta opp store, urettferdige og lite bærekraftige lån fra private aktører. I stedet blokkerer unionen initiativer til reelle endringer gjennom FN.
Enorme gjeldsbyrder står i veien for nødvendig utvikling
Statsgjeld hos land i det globale sør har lenge vært en sentral drivkraft bak global økonomisk urettferdighet. Årsakene til dette er strukturelle.
Utgangspunktet er at stater som har måttet ta opp lån, gjerne for å bygge opp institusjoner som kan ivareta viktige samfunnsoppgaver, i dag sliter med å tilbakebetale gjelden. Årsakene til dette er flere, og ligger ofte utenfor landenes egen kontroll. I noen tilfeller har korrupte ledere tatt opp uforsvarlige lån uten at de har blitt stilt til ansvar for det. Resultatet er uansett at sivilbefolkningen i de aktuelle landene kjenner konsekvensene mest på kroppen.
Et viktig poeng er at konsekvensene er selvforsterkende. Stater bruker store deler av budsjettene sine på å betjene gjeld, og tar ikke minst også opp mer lån i mangelen på en annen utvei. Når andre stater og Verdensbanken i slike situasjoner ofte ikke ønsker å gi statene mer lån, ser de seg nødt til å oppsøke private kreditorer som ofte opererer med høyere renter. I så måte fanges statene i en ond sirkel der de ikke har noen utsikter til å betjene gjelden sin på lang sikt.
Dette problemet har blitt forsterket etter korona-pandemien, da mange land måtte øke utgiftene for eksempel til offentlige helsetjenester. Dette er en del av bakgrunnen for at flere land nå har satt inn støtet for å etablere en ny internasjonal gjeldsarkitektur. Tidligere tiltak for gjeldsslette fra det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken har hjulpet land tidligere, men ikke vært nok for å få bukt med de grunnleggende problemene.
Hvilken side står EU på?
Land i det globale sør og flere sivilsamfunnsorganisasjoner har i flere år tatt til orde for en gjeldskonvensjon i FN for å reformere den internasjonale gjeldsarkitekturen. I opptakten til den fjerde internasjonale konferansen om finansiering for utvikling har EU, sammen med Storbritannia, imidlertid stått i veien for å legge til rette for et slikt reelt steg mot et bærekraftig og rettferdig internasjonalt gjeldssystem. EU har her vært med på å utvanne ønskene til landene som rammes hardest av gjeldsbyrdene. Unionen har satt en stopper for et forpliktende arbeid innenfor FN, og i stedet kun tatt til orde for et arbeid som skal utarbeide anbefalinger.
Dermed har EU sørget for at FN ikke får reell innflytelse innenfor den internasjonale gjeldsarkitekturen på bekostning av IMF og den såkalte Parisklubben. Dette er en samordning av en rekke rikere land som sammen med IMF i dag har makta over utformingen av tiltak i den internasjonale gjeldspolitikken.
Dermed stiller EU seg på siden til store, private kreditorer som bidrar til å sementere de strukturelle problemene ved dagens internasjonale gjeldssystem. Det er ikke spesielt overraskende med tanke på at EU dermed konsoliderer egen makt. De mektigste EU-landene er medlemmer i Parisklubben. Like fullt illustrerer dette at EU har klare interesser innenfor dette politikkområdet som strider mot behovene til flere av verdens fattigste land, og unionen også handler deretter. Det skaper alvorlige riper i lakken for bildet av EU som et solidarisk prosjekt.
Kilder:
https://euobserver.com/EU%20&%20the%20World/ar34aa411e
https://slettgjelda.no/nyheter/2025/et-system-rigget-for-urettferdighet
https://forumfor.no/nyheter/2024/mot-en-fjerde-internasjonal-konferanse-om-finansiering-for-utvikling-ffd4