Den 29. august ble det avholdt folkeavstemning på Island der spørsmålet var om landet skulle gå i medlemsskapsforhandlinger med EU. På tross av at mange tok et ja for gitt, bestemte islendingene seg her for å si nei med et resultat på 52,7 mot 47,3 prosent.

På Nei til EUs landsmøte på Hamar kom både nåværende og forrige fra nei-organisasjonen Heimssýn, Haraldur Ólafsson og Erna Bjarnadóttir, på besøk. Ólafsson hilste landsmøtet og takket for støtten fra Norge på starten av landsmøtet, før han og Bjarnadóttir holdt hver sin presentasjon og deltok i en samtale med Nei til EUs utredningsleder Morten Harper fredag kveld.

Hva kan vi lære av Island?

De to islendingenes framlegg og samtalen etterpå dreide seg naturlig nok om hvordan den islandske nei-sida organiserte kampanjen forut for et resultat også mange i Nei til EU ble overrasket over. Både Ólafsson og Bjarnadóttir vektla at de førte en kunnskapsbasert kampanje mot en ja-side som fremsto skråsikre på at islendingene var på vei rett inn i EU.

Ja-sidas parole var «Já til að SJÁ» («Ja til å se»), og spilte på at avstemningen ikke skulle forplikte islendingene til et medlemskap. Ólafsson og Bjarnadóttir beskrev imidlertid en stille enighet på Island om at landet ville få svært liten innflytelse i unionen, og nei-sida fokuserte i sin kampanje på at medlemskapet ville bli kostbart og at det ville gå utover det islandske folkestyret og råderetten over naturressursene, særlig fiskeriene. Sikkerhetspolitikken var også et viktig aspekt på et Island der anti-militaristiske standpunkter står sterkt.

Blant de viktigste virkemidlene var en sterk satsing på sosiale medier og korte, informative videoer. Den islandske nei-sidas strategi viste seg som svært effektiv mot en ja-side som hadde et ivrig Brüssel i ryggen. Mye av æren for suksessen ga islendingene til de unge i nei-bevegelsen, som endte opp med å spille en viktig rolle i kampanjen.

Hvor går veien videre?

Nei til EUs landsmøte hadde sett svært annerledes ut om resultatet på Island gikk andre veien, og den norske ja-sida mistet utvilsomt et momentum da islendingene sa nei – selv til forhandlinger. Fremover kan EØS-spørsmålet bli viktigere. Island er også medlem av EØS-avtalen, men en ny måling fra byrået Maskina viser at dette kan endre seg. 30% av islendinger vil ifølge denne målingen erstatte EØS-avtalen med en frihandelsavtale.