900 underskrifter for avløpsveto
Telemark Nei til EU og Vest-Agder Nei til EU samlet inn om lag 900 underskrifter under Dyrsku’n i Seljord 11.–13. september 2026.

Dag Seierstad var medlem av styret i Nei til EU fra 1990 til 1995, og ledet Oppland Nei til EU i de viktige årene fra 1991 til 1994 og igjen i mange år etter årtusenskiftet. I 1995 gikk han på som utreder i Nei til EU, en jobb han hadde fram til 2003, da han kom tilbake i Nei til EUs styre. Han avsluttet karrieren i Nei til EU som medlem av rådet, der han bidro med kunnskap og samlende løsninger helt til helsa sa stopp for den aktive deltakelsen.
Da Nei til EU i 2012 bestemte seg for å innføre æresmedlemskap, var det bare én kandidat som protesterte: Dag Seierstad selv. Han mente ordningen var «tull» og at ingen bør gjøres forskjell på, men landsmøtet var ikke i tvil.
Som Nei til EUs aller første æresmedlem stod Dag som selve symbolet på den folkebevegelsen som to ganger har sagt nei til unionen.
– Nøkternhet har alltid vært en dyd for den norske nei-sida, og ikke minst for Dag Seierstad. Den innsatsen han har lagt ned for Nei til EU er likevel av en så unik karakter at den fortjener å bli løfta fram, sa daværende Nei til EU-leder Heming Olaussen.
Er det ett ord mange forbinder med Dag Seierstad, er det kunnskap. Han la grunnlaget for at nei-sida alltid måtte være best på kunnskap. Bare slik kunne vi vinne den daglige EU-kampen.
For å ære Dags innsats opprettet Nei til EU Seierstad-stipendet, som gjennom flere år ble tildelt masterstudenter som skriver om EU- og EØS-relevante spørsmål.
Dag Seierstad vokste opp på Bjølsen i Oslo og utdannet seg opprinnelig til cand.real. i fysikk. Men det var samfunnsengasjementet som skulle definere hans livsverk. I 1967 ble Dag valgt inn i sentralstyret i SF, og særlig viktig var innsatsen som leder av partiets EEC-utvalg. Han forfatta blant annet en studiesirkel om EEC som ble produsert i 7000 eksemplarer før heftet ble til Pax-boka EF eller Norge? i 1972.
Mange husker Dag fra serien med ukentlige kronikker om EU som først gikk i Ny Tid, så i Nationen og til slutt i Klassekampen. Til sammen ble det over 1000 kronikker! Den faglitterære produksjonen var også imponerende: I festskriftet fra 2006 skrev Knut Kjeldstadli at Dag Seierstad er representert i BIBSYS med til sammen 2700 sider han har skrevet eller redigert. Senere har det blitt enda flere.
Dag var også viktig i Europa-utvalget. Under ledelse av professor Fredrik Sejersted leverte utvalget i januar 2012 en NOU på 911 sider om Norges avtaler med EU. Dags innsats som kritisk stemme var svært viktig for at utredninga ble mer nyansert enn den ellers ville blitt. Han var også helt sentral i arbeidet med Alternativrapporten (2012), som endra den norske EØS-debatten – ikke minst i fagbevegelsen. I 2017 var Dag hovedforfatter av Nei til EUs egen EØS-melding.
Dags arbeid var spesielt viktig for den faglige motstanden mot EØS og EU. Hans evne til å kle av kompliserte direktiver og forklare konsekvensene for norske arbeidsfolk, gjorde han til en høyt respektert kunnskapsleverandør i fagbevegelsen.
I 2020 mottok han Trondheimskonferansens hederspris. Prisen ble gitt for hans utrettelige innsats for å spre kunnskap om EØS-avtalens betydning for arbeidslivet og for hans rolle som premissleverandør i den faglige debatten.
John-Peder Denstad, den gang leder av LO i Trondheim, sa ved tildelingen at: – Dag Seierstad tildeles Trondheimskonferansens hederspris for sitt langvarige og utrettelig virke for å styrke norsk fagbevegelse som en viktig kraft i klassekampen for å skape demokrati og et menneskevennlig arbeids- og samfunnsliv.
– Dag er ikke en politikertype som har søkt lederstillinger, rampelys og overskrifter. Hans virke har vært det langsiktige, konkrete og lokale politiske arbeidet. Han har vært opptatt av at venstresida ikke vinner fram uten engasjement og aktivisme. Han har derfor søkt seg ut, også utenfor eget parti, for å bygge brede og slagkraftige allianser, sa Denstad.
Dag Seierstad var en viktig brobygger mellom ulike politiske miljøer, og var alltid raus mot nei-folk som kom fra andre politiske miljøer enn han selv. Dag bidro til å skape en romslig nei-side med plass for ulike syn i debattene. Han vil bli sterkt savnet av alle i Nei til EU.
© Nei til EU
Telemark Nei til EU og Vest-Agder Nei til EU samlet inn om lag 900 underskrifter under Dyrsku’n i Seljord 11.–13. september 2026.

Lørdag 19. september avholdt danske Nej til EU stiftelsesmøte i Århus. I underkant av 50 deltakere hadde møtt opp på en regntung dag, men innendørs var stemningen høy.

19. august stod Østfold Nei til EU på stand på Høyskolen i Halden.