
Folkestyret og det seriøse arbeidslivet trues av EUs 28. regime
Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte på Hamar 6.-8. november 2026.

Denne artikkelen kommer fra Vett nr. 1 2026 Arbeid for alle. Kjøp heftet her!
Dette er situasjonen i EU, ifølge rapporten «The EU Squeeze» (EU-skvisen)[1], som ble gitt ut i november 2025 av European Trade Union Confederation (ETUC). ETUC er et slags Euro-LO.
I rapporten viser de at husholdningene i EU opplever et dobbeltpress. Kostnadene ved det å ha et sted å bo har økt mye mer enn lønningene, samtidig så har fordelingen av verdiskapningen i økende grad flyttet seg fra lønn til profitt. Når husholdningene står i denne skvisen, tåler de ikke attpåtil en grønn omstilling finansiert gjennom innstramningspolitikk på befolkningens bekostning.
Euro-LO poengterer at arbeiderne ikke får mindre av verdiskapningen fordi det er nødvendig for å holde økonomien i gang. Det er på grunn av institusjonelle og politiske valg. Rapporten ønsker å sette forholdet mellom de økonomiske utfordringene husholdningene i EU står overfor og makroøkonomien i sammenheng.
I rapporten går Euro-LO gjennom en rekke grunner til at arbeiderne taper i dagens EU, og de kommer med løsninger på utfordringene befolkningen står overfor. I denne teksten skal vi gå gjennom noen av utfordringene og løsningene Euro-LO peker på.
Siden 1990-tallet har boligprisveksten forbigått veksten i inntekt. Å ha et hjem blir en «hemmelig fattigdomsdriver». Å kunne kjøpe sin egen bolig har blitt vanskelig, spesielt for unge og førstegangskjøpere. Leietagere bruker en større andel av lønna si på bokostnader. Kostnadsdriverne er strukturelle, og må løses på strukturelle nivå. Euro-LO løfter krav om at EU og medlemstatene må investere i bygging av ulike typer bolig. De kan ikke la det frie markedet styre boligsektoren. Videre peker de på et behov for å bekjempe spekulasjon og finansiering av boligmarkedet, koordinerte tiltak for å heve lønninger, samt tiltak for å dempe spekulative økninger av husleie.
I rapporten kom det frem sjokkerende tall om at 9,2 prosent av EUs befolkning (40 millioner personer) ikke kunne holde husene sine varme nok i 2024. EU står overfor en enorm utfordring med energifattigdom. Energieffektivisering av boliger blir for dyrt for de fleste husholdningene i EU. Euro-LO krever derfor langtidssubsidier og offentlige investeringer for energieffektivisering og dekarborisering av boligene.
En økende del av verdiskapingen i EU går til kapital heller enn arbeid. Dette er en trend som startet allerede tidlig på 90-tallet. Profitt blir ikke lengre reinvestert i jobber og økte lønninger. Den blir heller plassert i finansmarkeder eller den går til aksjonæravkastning. Euro-LO peker på mange grunner til dette. Finansialiseringen har svekket koblingen mellom lønn og profitt. Lav fagforeningsgrad gir fagforeningene mindre forhandlingsmakt.
Automatiseringen og digitaliseringen har ført til at mange jobber, hvor man tidligere har trengt fagkompetanse, har forsvunnet, som igjen har bidratt til en konsentrasjon av inntekt mellom kapital og høyt kvalifiserte jobber. Utflytting av jobber fra EU har ført til mer konkurranse om arbeid, hvilket igjen har ført til lavere lønninger. Dessuten har EUs konkurranseregler institusjonalisert lønnsbegrensninger, spesielt gjennom intern devaluering i Sør-Europa. Minstelønnsdirektivet blir av Euro-LO løftet frem som et virkemiddel for å få opp den kollektive forhandlingsdekningen.
Når arbeiderne får mindre av verdiskapningen skulle man trodd at de hadde blitt mindre effektive, men det er motsatt. Siden 1995 har effektiviteten på arbeidsplassen økt med 34 prosent i EU, mens den reelle lønnskompensasjonen per times arbeid kun har økt med 25 prosent. Kjøpekraften og levestandarden har ikke økt like mye som produktivitetsveksten skulle tilsi. Euro-LO argumenterer for at produktivitetsvekst må føre til vekst i inntekt.
De siste 25 årene har EU gjennomgående hatt en stagnasjon i private investeringer. Viktige årsaker til dette er finansialiseringen av selskaper, strenge finanspolitiske regler og lav etterspørsel fra husholdningene. Husholdningene sliter økonomisk med lave lønninger og høye bokostnader. Verdiskapningen går til finansmarkedene. EU lider dermed av et vedvarende underskudd på private investeringer, som igjen går på bekostning av innovasjon, utslippskutt og nye arbeidsplasser. Til syvende og sist ender det offentlige med å ta investeringskostnader for å holde økonomien i gang.
Kuttpolitikk og økonomiske innstramninger gjør gjennomføringen av den grønne omstillingen vanskeligere. For å gjennomføre en grønn rettferdig omstilling er det behov for store offentlige investeringer. Euro-LO krever full suspensjon og umiddelbar reform av EUs finansregler for å prioritere investeringer og skatterettferdighet fremfor kuttpolitikk og økonomiske innstramminger. Videre foreslår de et permanent «investeringsbyrå», som skal bestå av 2-3 prosent av EUs bruttoprodukt, som skal bidra til grønne arbeidsplasser, utslippskutt og sosial infrastruktur.
Norge har lavere arbeidsløshet enn gjennomsnittet i EU og eurolandene (det vil si de landene som har innført euroen som valuta). Sysselsettingen blant kvinner er markant høyere i Norge enn i EU.
Tall for desember 2025 (kilde: Eurostat)
EU:
Norge:
Tall for 2024 (kilde: Eurostat)
[1] 12.11.2025. European Trade Union Confederation. ETUC Macroeconomic Outlook 2025. The EU Squeeze
Stort bilde i toppen: Mørke utsikter: Arbeidsfolk taper på EUs økonomiske politikk, ifølge rapport fra Euro-LO.
© Foto: EU

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte på Hamar 6.-8. november 2026.

Send innspill til partienes kommune- og fylkestingsprogram der du bor!

Det europeiske unionsprosjektet ble bygget opp rundt ideen om en sterk industrisektor. Nå har fundamentet sviktet.