Den norske staten innførte i april 2023 nye regler og begrensninger for bruk av innleid arbeidskraft. Dette innebar et totalforbud mot innleie i bygg- og anleggsbransjen i Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold, samt en bestemmelse om at bedrifter ikke lenger kunne bruke innleid arbeidskraft til arbeid av midlertidig karakter.

Allerede før reglene ble innført og kort tid etter stortingsflertallet vedtok reglene i november 2022, stilte EFTAs overvåkingsorgan ESA spørsmål ved reglenes lovlighet etter EØS-regelverket. Tilsynet ba om en klargjøring fra norske myndigheter angående reglenes overenstemmelse med EØS-avtalen, og hadde mottatt flere klager på de nye reglene. Dette munnet etter hvert ut i at ESA åpnet traktatbruddsak mot Norge i juli 2023.[1] 

Siden den gang har innleieforbudet også vært et tema i flere parallelle rettsprosesser der en rekke bemanningsselskaper har gått til søksmål mot den norske staten. Mens staten har fått medhold i disse sakene, venter fortsatt ankebehandling av søksmålene, og ESA-saken har ennå ikke kommet til en konklusjon. Den vil si mye om Norges handlingsrom innenfor EØS-avtalen for å regulere arbeidslivet.

ESAs traktatbruddsak

Grunnlaget for ESAs traktatbruddsak er tilsynets oppfatning om at den norske statens nye restriksjoner er i strid med artikkel 4(1) i vikarbyrådirektivet og EØS-avtalens artikkel 36.[2] Førstnevnte artikkel slår fast at restriksjoner kun kan «begrunnes i allmenne hensyn særlig til beskyttelse av vikaransatte og krav til helse og sikkerhet på arbeidsplassen eller i behovet for å sikre et velfungerende arbeidsmarked og forebygge misbruk».[3] Artikkel 36 i EØS-avtalen slår på sin side fast den frie etableringsretten. I sitt åpningsbrev til norske myndigheter, skriver ESA at restriksjoner som ikke er i tråd med artikkel 4(1) i vikarbyrådirektivet også må anses å være i strid med denne.[4]

Stridens eple har dermed i stor grad dreid seg om hvorvidt konsekvensene av innleieforbudet tilfredsstiller «allmenne hensyn» slik de er definert i vikarbyrådirektivets artikkel 4(1) – altså om forbudet fungerer etter hensikten. Hvorfor dette kan sies å være tilfellet, og dermed også mye av grunnlaget for den norske regjeringens argumentasjon overfor ESA, kan leses om i det foregående kapitlet i dette Vett-heftet.

Regjeringens siste svar til ESA kom i januar i år etter at tilsynet stilte flere spørsmål i november i fjor.[5] En konklusjon i saken kan formodentlig ikke ventes før de øvrige rettsprosessene, som går i norske rettsinstanser, er avsluttet. I disse har den norske staten imidlertid så langt fått medhold, noe som i stor grad er et resultat av en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen.

Statens seire i norsk rett og EFTA-domstolens rådgivende uttalelse

En rekke bemanningsselskaper har i to tilfeller gått til sak mot staten i norske rettsinstanser. I den ene saken krevde elleve selskaper erstatning for tapte inntekter som følge av de nye restriksjonene, som de igjen mente var i strid med EØS-avtalen. Oslo tingrett frikjente staten i denne saken i august i fjor, og slo dermed i realiteten fast at Norge kan forby innleie uten at dette nødvendigvis innebærer brudd på EØS-avtalen.[6]

Staten ble også frikjent i lagmannsretten i januar i år der 30 bemanningsselskaper hadde gått til sak for å stanse innføringen av innleiereglene. Saken her var en såkalt forføyningssak, som betyr at selskapene ønsket en midlertidig sikring av et krav før reglenes lovlighet var avklart.

Etter at både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett i forføyningssaken konkluderte med at innleiereglene ikke var i strid med EØS-avtalen, tok 16 av selskapene saken videre til Høyesterett som så sendte den tilbake til lagmannsretten på grunn av saksbehandlingsfeil. Sistnevnte hadde ikke vurdert saken med blikk på EØS-avtalens artikkel 28 og 31, som dreier seg om fri bevegelse av arbeidskraft og fri etableringsrett.[7]

Denne saken ble da satt i bero i påvente av en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen som Oslo tingrett hadde bedt om i den nevnte erstatningssaken. Da denne fikk betydning for lagmannsrettens frikjennelse av staten i januar, hadde den da også vært en foranledning for kjennelsen i tingretten i august, der et sentralt spørsmål var hvorvidt de nye innleiereglene var begrunnet i legitime hensyn.[8]

Den norske staten hadde vist til formål om å beskytte arbeidstakere, forebygge misbruk, sikre et velfungerende arbeidsmarked og ivareta arbeidstakernes helse og sikkerhet, og EFTA-domstolen anså disse som legitime. Den kom riktignok kun med en rådgivende uttalelse, og den endelige vurderingen var derfor naturlig nok overlatt til tingretten. Domstolen tok heller ikke stilling til den norske statens uttalte formål om «å begrense bruken av innleie fra bemanningsbyråer som fortrenger faste, direkte ansettelser», som staten og ESA også ved tidligere anledninger har vært uenig om legitimiteten til.[9]

Veien videre – er innleieforbudet innenfor handlingsrommet i EØS?

Omtrent en måned etter tingrettens kjennelse i august i fjor kunngjorde selskapenes advokat Nicolay Skarning at avgjørelsen ankes til Borgarting lagmannsrett. I tillegg har SMB Norge, en interesseorganisasjon for små og mellomstore bedrifter, gått til sak mot Norge i Europarådets sosialrettskomité fordi de mener innleiereglene diskriminerer mindre fagforeninger. Norske myndigheter har nemlig latt bemanningsselskaper drive med innleie så lenge de har tariffavtale med fagforeninger med 10 000 medlemmer og avtaler dette konkret med tillitsvalgte. Dette dreier seg riktignok ikke om EØS, men om et påstått brudd på EUs sosialpakt. En avgjørelse er ventet her først neste år.

En endelig konklusjon i spørsmålet om den norske statens innleieregler er i strid med EØS-avtalen er dermed fortsatt et stykke unna. ESAs traktatbruddsak har blitt satt på pause i påvente av avgjørelser i de øvrige rettsprosessene, og det gjenstår også å se om overvåkningsorganet ender opp med å gå til traktatbruddsøksmål ved å ta saken til EFTA-domstolen.

Noter

[1] Hetland, Jarle. «ESA asks Norway to comply with EEA rules on temporary agency work». ESA – EFTA Surveillance Authority, 19.07.2023, besøkt 05.03.2026.

[2] «Letter of formal notice to Norway concerning restrictions on the use of temporary agency workers in Norway». Brev fra ESA – EFTA Surveillance Authority til arbeids- og inkluderingsdepartementet, 19.07.2023.

[3] «EUROPA-PARLAMENTETS OG RÅDETS DIREKTIV 2008/104/EF af 19. november 2008 om vikararbejde». Den Europæiske Unions tidende, 05.11.2008. [Egen oversettelse fra dansk]

[4] «Letter of formal notice to Norway concerning restrictions on the use of temporary agency workers in Norway», s. 14.

[5] «Regjeringen svarer ESA om norske innleieregler». Regjeringen, 15.01.2026, besøkt 05.03.2026.

[6] Biehl, Karl. «Staten frifunnet i søksmål fra bemanningsbyråer». E24, 20.08.2025, besøkt 05.03.2026.

[7] Skarning, Nicolay. «Rettsprosessene inn i det nye året etter innleierestriksjonene fra 2023». Rett24, 07.01.2025, besøkt 05.03.2026.

[8] Biehl, «Staten frifunnet i søksmål fra bemanningsbyråer».

[9] «Innleie av arbeidskraft fra bemanningsbyrå – hva nå?». Stortinget, EU/EØS-nytt 22.11.2024, besøkt 05.03.2026.