Krav om taksameter løser ikke problemene i drosjenæringa. Foto: pixabay

EU vil ha enda slakkere taxi-krav

Samferdselsministeren har varslet storrengjøring i drosjenæringa. Så langt har han ikke kommet lengre enn til puss av taklampa. Sjøl det synes EU er i meste laget.

EØS-tilsynet ESA advarte allerede sist sommer om at en reversering av taxireformen vil være et brudd på EØS-regelverket, og da spesielt etableringsfriheten. Likevel ga regjeringa i Hurdalsplattformen høytidelige løfter om å stoppe frislippet, gjeninnføre løyveregulering og kreve sentraltilknytning og driveplikt.

ESA holder i girspaken

Et halvt år etter valget har samferdselsminister Jon-Ivar Nygård ennå ikke satt giret i revers. Han har så langt nøyd seg med å kreve taklampe, taksameter og uniform. ESA holder fremdeles i rattet og girspaken.

Nygård får i hvert fall ingen hjelp fra EU. Den 11. februar la Kommisjonen fram nye retningslinjer for passasjertransport som del av sin nye strategi for såkalt bymobilitet. Den vil endre direktiver i mobilitetspakka og varsler et nytt direktiv for såkalte plattformarbeidere.

Retningslinjene innebærer en utvisking av skillet mellom drosjetjenester og private leiebiler med sjåfør (PHV), enten dette er app-baserte digitale tjenester eller ikke.

Etableringsfriheten i EU/EØS har lenge vært brukt som hovedargument for full liberalisering av drosjenæringa. Men siden den alminnelige friheten til å yte tjenester kan begrenses på transportområdet for å sikre en fungerende kollektivtrafikk, mener EU at nasjonale regler i medlemsstatene om drosjetransport kan utgjøre et hinder for den samme etableringsfriheten.

Legger lista høyere for nasjonale krav

«Tvingende allmenne hensyn» er fortsatt en legitim grunn for å innføre nasjonale restriksjoner, men EU-kommisjonen vil legge lista høyere for at land kan påberope seg slike hensyn. Ikke minst skal det bli lettere for aktører i en medlemsstat å etablere seg i en annen EØS-stat uten «diskriminerende» begrensninger i form av krav til språk, lokalkjennskap eller kjøreplikt.

«Krav om lisens (løyve) og vilkår for å få lisens, kan utgjøre en markedsadgangsbarriere og en begrensning av etableringsfriheten. Slike regler må derfor oppfylle kriteriene knyttet til allmenne hensyn», heter det.

Forslaget fra Kommisjonen går derfor ut på at krav til sjåfører og løyvehavere «bør være enkle og ikke gå utover det som er nødvendig». I praksis er anbefalingen at man ikke trenger stort mer enn førerkort. Kommisjonen setter også spørsmålstegn ved om inngående lokalkunnskap, opplæring i hjelp til funksjonshemmede eller omfattende opplæring i førstehjelp egentlig er så nødvendig som medlemsstatene vil ha det til.

Her har den forrige norske regjeringa ligget «i forkant» i EØS-sammenheng ved å fjerne kravet om bl.a.  kjentmannsprøve.

Heltidsyrke eller løsarbeid

AP/Sp-regjeringa og samferdselsministeren har ambisjoner om at det skal være mulig å ha drosje som heltidsyrke. EU vil gå motsatt vei: «Fleksible arbeidsmønstre, som å avskaffe og/eller lette på obligatoriske langvakter, natte- og helgevakter, åpne for deltid osv., kan gjøre yrket som drosjesjåfører mer attraktivt, også for personer som trenger å forene familie og arbeid, hvis det kombineres med et passende nivå av jobbsikkerhet og forutsigbarhet.»

Et heltidsyrke med trygg inntekt lar seg ikke kombinere med EUs «fleksible arbeidsmønstre»

Hvordan utøverne skal kunne ha en trygg inntekt under disse «fleksible» forholdene, er åpenbart av mindre betydning. Drosjenæringa har i alle år vært basert på en bilpark med faste yrkesutøvere på heltid, supplert med reservesjåfører i helgene, ofte studenter. Kommisjonens anbefaling er at løsarbeid skal være hovedregelen, ikke unntaket.

Retningslinjene er foreløpig ikke bindende for Norge, i hvert fall så lenge de ikke får form av et revidert direktiv som tas inn i EØS-avtalen. Men de gir signaler til samferdselsminister Nygård og ESA om at reversering av taxireformen møter rødt lys i Brussel.

I LO-sekretariatets innstilling til handlingsprogram foran LO-kongressen i månedsskiftet mai-juni, er reversering av taxireformen ikke nevnt, enda alle veit at sosial dumping er utbredt i drosjenæringa. Det må vel være en glipp?

Jan R. Steinholt er politisk rådgiver i Nei til EU.
Han har også 16 års erfaring som tidligere taxisjåfør.

Innlegget er opprinnelig publisert på FriFagbevegelse.no

Stort bilde i toppen: Krav om taksameter løser ikke problemene i drosjenæringa. Foto: pixabay (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Togrøveri kan avverges ved å endre Jernbaneloven

29. sep. 2022

Ett år etter at EUs fjerde jernbanepakke ble manøvrert inn i EØS-avtalen nøler regjeringa fremdeles med å kreve varige unntak fra konkurransekravene.

Kjør på drosjegrønt

04. juli 2022

Regjeringa foreslår flere tiltak for å bedre seriøsiteten i ei kaotisk drosjenæring. Det er bra. Men de avgjørende grepene som Hurdalsplattformen ga løfte om, glimrer fremdeles med sitt fravær.

Togstreik mot oppsplitting og EU-diktat

14. juni 2022

«Støre hold nå ord, du er ved Kongens bord. Hold Jernbane-Norge samlet!» Slik lød refrenget fra allsangen på Jernbanetorget da togene sto i to timer den 14. juni.

Minstelønna rykker nærmere

09. juni 2022

EUs ministerråd og EU-parlamentet ble 7. juni enige om utforminga av minstelønnsdirektivet. Endelig vedtak fattes 16. juni.

Nye hull i veipakka

03. juni 2022

Et endringsdirektiv legger opp til at en transportør skal kunne leie kjøretøy innen hele EØS, og ikke bare i egen medlemsstat som i dag. Det gir transportører nye muligheter til å omgå de sosiale bestemmelsene i Veipakka.

LO-sekretariatet: «Tiltres ikke»

25. mai 2022

LO-kongressen kan i verste fall ende opp med å stille enda vagere krav enn dem som regjeringspartiene har forplikta seg til i Hurdalsplattformen.

Krafttak på kongressen 

18. mai 2022

LO-kongressen kan brukes til å berge strømprisene – og regjeringsprosjektet. 

1. mai er vår kamp- og festdag 

01. mai 2022

Russlands angrep på Ukraina kaster mørker skygger innover den internasjonale kamp- og festdagen 1. mai. Europa har nok krigsminnesmerker. Krigen må derfor stoppes og russiske styrker trekkes ut. 

Hånden som trekker tråden

25. april 2022

EU vil gjøre klesbransjen mer bærekraftig, men overser arbeiderne.

EU-modellen mot Oslomodellen

05. april 2022

Arbeiderpartiets Raymond Johansen mener det trengs en ny debatt om norsk EU-medlemskap (Aftenposten 27. mars), vel vitende om at en EU-søknad ville sende Støre-regjeringen ut av kontorene.  

Arbeidsmyndigheten ELA rykker innpå

25. mars 2022

EU-byrået European Labour Authority har til særlig oppgave å støtte opp om den frie flyten av arbeidskraft og tjenester.

​​​​​​​Truer ikke EUs minstelønnsdirektiv lenger den norske modellen?

11. mars 2022

EUs minstelønnsdirektiv vil gripe direkte inn i lønnsbetingelsene. Dette er en inngripen i det nordiske systemet der lønn er en sak mellom partene.