Krav om taksameter løser ikke problemene i drosjenæringa. Foto: pixabay

EU vil ha enda slakkere taxi-krav

Samferdselsministeren har varslet storrengjøring i drosjenæringa. Så langt har han ikke kommet lengre enn til puss av taklampa. Sjøl det synes EU er i meste laget.

EØS-tilsynet ESA advarte allerede sist sommer om at en reversering av taxireformen vil være et brudd på EØS-regelverket, og da spesielt etableringsfriheten. Likevel ga regjeringa i Hurdalsplattformen høytidelige løfter om å stoppe frislippet, gjeninnføre løyveregulering og kreve sentraltilknytning og driveplikt.

ESA holder i girspaken

Et halvt år etter valget har samferdselsminister Jon-Ivar Nygård ennå ikke satt giret i revers. Han har så langt nøyd seg med å kreve taklampe, taksameter og uniform. ESA holder fremdeles i rattet og girspaken.

Nygård får i hvert fall ingen hjelp fra EU. Den 11. februar la Kommisjonen fram nye retningslinjer for passasjertransport som del av sin nye strategi for såkalt bymobilitet. Den vil endre direktiver i mobilitetspakka og varsler et nytt direktiv for såkalte plattformarbeidere.

Retningslinjene innebærer en utvisking av skillet mellom drosjetjenester og private leiebiler med sjåfør (PHV), enten dette er app-baserte digitale tjenester eller ikke.

Etableringsfriheten i EU/EØS har lenge vært brukt som hovedargument for full liberalisering av drosjenæringa. Men siden den alminnelige friheten til å yte tjenester kan begrenses på transportområdet for å sikre en fungerende kollektivtrafikk, mener EU at nasjonale regler i medlemsstatene om drosjetransport kan utgjøre et hinder for den samme etableringsfriheten.

Legger lista høyere for nasjonale krav

«Tvingende allmenne hensyn» er fortsatt en legitim grunn for å innføre nasjonale restriksjoner, men EU-kommisjonen vil legge lista høyere for at land kan påberope seg slike hensyn. Ikke minst skal det bli lettere for aktører i en medlemsstat å etablere seg i en annen EØS-stat uten «diskriminerende» begrensninger i form av krav til språk, lokalkjennskap eller kjøreplikt.

«Krav om lisens (løyve) og vilkår for å få lisens, kan utgjøre en markedsadgangsbarriere og en begrensning av etableringsfriheten. Slike regler må derfor oppfylle kriteriene knyttet til allmenne hensyn», heter det.

Forslaget fra Kommisjonen går derfor ut på at krav til sjåfører og løyvehavere «bør være enkle og ikke gå utover det som er nødvendig». I praksis er anbefalingen at man ikke trenger stort mer enn førerkort. Kommisjonen setter også spørsmålstegn ved om inngående lokalkunnskap, opplæring i hjelp til funksjonshemmede eller omfattende opplæring i førstehjelp egentlig er så nødvendig som medlemsstatene vil ha det til.

Her har den forrige norske regjeringa ligget «i forkant» i EØS-sammenheng ved å fjerne kravet om bl.a.  kjentmannsprøve.

Heltidsyrke eller løsarbeid

AP/Sp-regjeringa og samferdselsministeren har ambisjoner om at det skal være mulig å ha drosje som heltidsyrke. EU vil gå motsatt vei: «Fleksible arbeidsmønstre, som å avskaffe og/eller lette på obligatoriske langvakter, natte- og helgevakter, åpne for deltid osv., kan gjøre yrket som drosjesjåfører mer attraktivt, også for personer som trenger å forene familie og arbeid, hvis det kombineres med et passende nivå av jobbsikkerhet og forutsigbarhet.»

Et heltidsyrke med trygg inntekt lar seg ikke kombinere med EUs «fleksible arbeidsmønstre»

Hvordan utøverne skal kunne ha en trygg inntekt under disse «fleksible» forholdene, er åpenbart av mindre betydning. Drosjenæringa har i alle år vært basert på en bilpark med faste yrkesutøvere på heltid, supplert med reservesjåfører i helgene, ofte studenter. Kommisjonens anbefaling er at løsarbeid skal være hovedregelen, ikke unntaket.

Retningslinjene er foreløpig ikke bindende for Norge, i hvert fall så lenge de ikke får form av et revidert direktiv som tas inn i EØS-avtalen. Men de gir signaler til samferdselsminister Nygård og ESA om at reversering av taxireformen møter rødt lys i Brussel.

I LO-sekretariatets innstilling til handlingsprogram foran LO-kongressen i månedsskiftet mai-juni, er reversering av taxireformen ikke nevnt, enda alle veit at sosial dumping er utbredt i drosjenæringa. Det må vel være en glipp?

Jan R. Steinholt er politisk rådgiver i Nei til EU.
Han har også 16 års erfaring som tidligere taxisjåfør.

Innlegget er opprinnelig publisert på FriFagbevegelse.no

Stort bilde i toppen: Krav om taksameter løser ikke problemene i drosjenæringa. Foto: pixabay (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

EU er ikke riktig retning

12. des. 2024

Nordisk fagbevegelse frykter, med god grunn, at lovpålagt minstelønn ikke bare blir et bunnivå, men vil være et tak som begrenser arbeidernes lønnsutvikling.

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet etter uttalelse fra EFTA-domstolen

20. nov. 2024

Bakgrunnen for de nye innleiereglene er at fagbevegelsen har krevd tiltak mot sosial dumping og innstramminger av innleie fra bemanningsforetak, for å sikre et trygt arbeidsliv. I dag kom EFTA-domstolen med sin uttalelse til saken som går i Oslo tingrett om innleieforbudet. Uttalelsen avklarer ikke saken, og utfallet i Oslo tingrett er fortsatt usikkert.

EFTA-domstolen: Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet  

20. nov. 2024

Norge må selv kunne bestemme over arbeidslivsspørsmål. Nei til EU ser på kampen for at innleiereglene skal bestemmes i Norge som en av de viktigste enkeltsakene akkurat nå.  

Innleieregler må bestemmes i Norge – ikke av ESA/EFTA-domstolen gjennom EØS

20. nov. 2024

Nei til EUs landsmøte mener at det beste for norsk arbeidsliv er en handelsavtale med EU der Norge kan bestemme hva som tjener norsk arbeidsliv.

– Kan bruke handlingsrommet for å verne asylretten

25. okt. 2024

Politisk rådgiver i Nei til EU, Helga Hustveit, snakket om EUs nye asyl- og migrasjonspakt under årets Kvinnekonferanse.

Arbeidsliv i forandring

26. mai 2024

Hvilken betydning har EØS-avtalen hatt for kampen mot sosial dumping og løsarbeid?

30 år med EØS-avtalen kort fortalt

26. mai 2024

Folkestyrerapporten: I mars utga Nei til EUs folkestyreutvalg rapporten «30 år med EØS-avtalen». Dette kapitlet gir et sammendrag av rapporten. Hele rapporten er tilgjengelig på neitileu.no, og kan kjøpes i papirutgave i Nei til EUs nettbutikk.

EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel 

15. mai 2024

Faglig utvalg i Nei til EU arrangerer webinar om EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel den 29. mai klokka 11.00 til 11.30.  Se webinaret her!

1. Mai -Arbeiderane sin kampdag

29. april 2024