Det viktigste for oss er sjølsagt å hindre medlemskap i EU. Og så er det viktig å stanse den stadige tilpasninga til EU som skjer i ly av å nærmest ukritisk godta regelverk og direktiver gjennom EØS-avtalen. Men om det blir nødvendig så er vi klare til sammen med folkeviljen å sette skapet på plass for en tredje gang.

EU- og EØS-debatten handler om både innholdet i politikken, hvordan beslutninger tas, på hvilke premisser og av hvilke organer og myndighetspersoner. Det ser vi i spørsmålene om nasjonal råderett over vannkrafta og prisen på strøm til innbyggere og næringsliv. Det samme ser vi i sakene om nasjonal kontroll over arbeidslivet og om innleieforbudet. 

Hvor er det blitt av vyene om Norge som en fredsnasjon og en brobygger mellom vesten og den tredje verden? Ja, til og med nye handelsavtaler med flere land i Asia, deriblant med India som er verdens største marked, blir i stor grad forbigått i stillhet.

Verden er større enn EU. La oss derfor enes om at vårt nei til EU er et ja til folkestyre og forpliktende internasjonal solidaritet og samhandling.

Sammensetningen av Stortinget er viktig. Det er opp til oss å sørge for at EU-motstandere og EØS-kritikere blir godt representert på Stortinget, vårt fremste symbol for folkestyre.