Byggebransjen har i over 20 år vært en kamparena hvor fagbevegelsen har forsøkt å forsvare den norske arbeidslivsmodellen mot sosial dumping, lavlønnskonkurranse og arbeidskriminalitet. Siden østutvidelsen av EU i 2004, da bemanningsbransjen for alvor vokste seg stor, også på bekostning av faste ansettelser i de tradisjonelt store entreprenørene, mobiliserte en rekke fagforeninger i byggebransjen for faste ansettelser og for et forbud mot bemanningsbransjen. Kravet ble løftet fram gjennom en rekke politiske streiker, og siden forankret i forbundenes landsmøter, og ble det tydeligste seriøsitetskravet fra fagbevegelsen.

Da innstrammingene i arbeidsmiljøloven § 14‑12 trådte i kraft våren 2023, var målet klart: å stanse et innleiesystem som hadde utviklet seg til en parallell arbeidslivsstruktur – løsrevet fra den norske modellen og i stor grad bemannet med utenlandske pendlere. Nå foreligger de første omfattende evalueringene. Samlet tegner de et tydelig bilde: Innleieregelverket virker, men omgåelsene skyter fart, og forskjellene i etterlevelse mellom regioner er store.

Et gjennomslag drevet fram av fagbevegelsen

Fafos delrapport fra desember 2024 slår fast at innleien av arbeidskraft har falt markant, særlig i bygg hvor aktiviteten i bemanningsbransjen er kraftig redusert.[1] Samtidig har en stor andel tidligere innleide arbeidstakere gått over i faste, direkte ansettelser i produksjonsbedrifter innen byggfag, elektro og rør, i tråd med intensjonen i regelverket. Denne utviklingen er helt klart tydeligst innenfor «forbudssonen», der innleie fra bemanningsbyråer til bygningsarbeid er forbudt ved forskrift.

Forbudssonen: En ny bemanningskultur

De Facto sin rapport fra 2025 viser at forbudet i Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold er etterlevd.[2] På 25 undersøkte byggeplasser sommeren 2025 ble det ikke funnet én eneste arbeidstaker innleid fra bemanningsforetak. Tidligere undersøkelser viste innleieandeler opp mot 40 prosent; nå er byråinnleie nærmest utradert. Det som vokser fram, er en ny praksis der bemanningsbehov i større grad løses gjennom egenbemanning og samarbeid mellom produksjonsbedrifter.

Fafos gjennomgang av byggeaktiviteten viser samtidig at forbudet ikke har bremset aktiviteten, utover det som følger av lavkonjunkturen i hele bransjen. Tilpasningene skjer gjennom økt grunnbemanning, men også noe mer underentreprise og produksjonsinnleie, og har gjort at prosjektene har fortsatt uten dramatiske utslag.

Resten av landet: Store variasjoner – og mye ulovlighet

Utenfor forbudssonen er situasjonen mer brokete. Fafos faktaflak med LO‑tillitsvalgte fra 2025 viser at en del bedrifter har økt faste ansettelser, men at innleie fortsatt forekommer gjennom unntakene i loven og gjennom avtaler med fagforening. Bruken av produksjonsinnleie (§ 14‑13) og underentrepriser er særlig utbredt i bygg – større enn i noen annen bransje.

Fagforeningen Unionen sin omfattende kartlegging av 51 byggeplasser i Bergen og omegn våren 2025 avdekket 56 innleieforhold, hvor kun 10 var lovlige.[3] 46 brudd er et alvorlig signal om at regelverket ikke etterleves uten aktiv kontroll og faglig styrke på bakken. Offentlige byggherrer kom også dårlig ut; de hadde 18 ulovlige forhold – en tydelig illustrasjon av at politiske mål ikke automatisk blir til praktisk virkelighet uten oppfølging. Rapporten basert på kartleggingen konkluderer med at forbudsmodellen i Oslo‑området bør utvides til Bergen og omegn.

I Trondheim har byggfagforeningen også kartlagt innleiebruken etter innstrammingene, og kommet fram til at det har vært en markant nedgang i innleie fra bemanningsbyråer, flere innleieforhold skjer til bedrifter med tariffavtale, og andelen innleieforhold som er avtalt med tillitsvalgt har økt betydelig.

Omgåelsene: Innleie i forkledning

Alle de fire rapportene peker på det samme: Etter innstrammingene flytter den ulovlige innleien seg over i gråsoner. De mest utbredte grepene er:

• Underentreprise som egentlig er innleie (oppdragsgiver leder arbeidet, arbeidskraft leveres etter timepris, fast tilstedeværelse). Fafos delrapport beskriver dette som et av de viktigste omgåelsesrommene.
• Produksjonsinnleie fra virksomheter som i praksis fungerer som bemanningsselskap – uten egen produksjon av betydning.
• Generelle innleieprotokoller uten tids‑ og stedsangivelse, dokumentert i Unionens kartlegging. Disse er ulovlige, men utbredt.

De Facto peker på et annet viktig poeng: Når bemanningsbransjen forsvinner fra byggeplassene, fylles rommet ofte av små og mellomstore underentreprenører med lav organisasjonsgrad. Dette gjør gevinsten skjør dersom ikke fagforeningene klarer å organisere opp i de nye selskapene som vokser fram.

Samlet vurdering: Regelverket virker – men må forsvares og forsterkes

Forskningen tegner et entydig bilde:

• Regelverket har i hovedsak oppfylt formålet: Byråinnleie har stupt, flere er fast ansatt og hoveddelen av fleksibiliteten kanaliseres nå gjennom den organiserte delen av arbeidslivet.
• Forbudet er mest effektivt, og har skapt en reell bemanningskulturendring.
• Omgåelsene er den største trusselen, og svekker effekten betydelig utenfor forbudssonen.
• Offentlige byggherrer er ikke gode nok til å sette standarden etter intensjonen i det nye regelverket.

Gråsoner og omgåelser understøtter kravene om sterkere håndheving og mulige geografiske utvidelser av forbudsordningen, som flere lokale fagforeninger i Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger, Sandnes og Telemark har tatt til orde for.

Men viktigst: Rapportene viser at det var grasrotmobiliseringen som gjorde endringene mulig – og at det er på klubbnivå slaget står videre. Det er her omgåelser avsløres, og her faste stillinger kan forsvares mot nye «fleksibilitetsløsninger».

Innstrammingene virker, men arbeidsgiveres jakt på økt fleksibilitet på bekostning av arbeidstakeres trygghet og forutsigbarhet er ikke over. Skal faste, direkte ansettelser forbli hovedregelen, må fagbevegelsen holde trykket – og ta kampen mot de neste formene for omgåelser.

Noter

[1] «Virkninger av innstramninger i innleieregelverket», Fafo 2024, https://www.fafo.no/images/pub/2024/10416.pdf

[2] «Seier i kampen mot innleie», De Facto 2025, https://de-facto.no/2025/08/20/seier-i-kampen-mot-innleie/

[3] «Innleierapport for byggebransjen», Unionen fagforening 2025, https://unionen.no/innleierapport-for-byggebransjen/