Jernbaneveto – verdispørsmål for KrF?

KrF-leder Knut Arild Hareide gikk i sommer ut og ville styrke tilliten til EØS. Da må KrF bruke vetoretten mot EUs jernbanepakke, som svekker grunnleggende verdier som sikkerhet og suverenitet.

Regjeringen legger i høst fram forslag om å innordne norsk jernbane under EUs regelverk og myndighet. Jernbanepakken fra EU er en trussel mot jernbanesikkerhet og nasjonal styringsrett.

Arbeiderpartiet har varslet at de vil bruke vetoretten i EØS mot jernbanepakken. I så fall kan KrF bli tungen på vektskålen. Sammen med resten av opposisjonen kan de to partiene sikre at en eventuell suverenitetsavståelse til EUs jernbanebyrå (ERA) ikke blir behandlet med vanlig flertall.

Partileder Knut-Arild Hareide uttalte i sommer til Aftenposten at tilliten til EØS-avtalen ville bli styrket om Norge brukte vetoretten. Da forventer vi at KrF vil kreve veto mot ERA-forordningen og andre deler av jernbanepakken, helt uavhengig av om partiet støtter regjeringens jernbanereform. Her er det snakk om to prinsipielt helt forskjellige ting.

EØS-avtalens troverdighet avhenger av at to-pilarsystemet fungerer, at reservasjonsretten er reell og at Grunnlovens bestemmelser om suverenitetsvern blir respektert.

Først om flere år vet vi om regjeringens oppsplitting av jernbanen har fungert etter hensikten. Hvis den ikke har det, vil Stortinget ha mulighet til å gjøre om på tidligere vedtak – vel å merke så lenge nasjonalforsamlingen avviser EUs jernbanepakke. For i EØS er det ingen angrerett når et direktiv først er vedtatt.

Den fjerde «pakken» gjør konkurranseutsetting av persontrafikken på jernbanen obligatorisk på permanent basis. Ikke mindre viktig er at den øverste sikkerhetsmyndigheten ikke lenger vil være de nasjonale jernbanetilsyn, men EUs jernbanebyrå ERA og EU-domstolen. Strenge norske sikkerhetskrav kan stå for fall. Enkelte norske jernbanestrekninger har stigninger og vinterforhold som fordrer sikkerhet av et helt annet format enn EUs minstestandarder.

Stortinget står kort sagt i fare for å frasi seg retten til å styre norsk jernbanepolitikk. Skulle våre folkevalgte på et seinere tidspunkt finne på å reversere eller modifisere jernbanereformen, vil de måtte bryte EØS-avtalen eller kreve at den sies opp.

EØS-avtalen settes på prøve

Departementet medgir i sitt høringsnotat at «forordningen innebærer formell overføring av forvaltningsmyndighet som i dag tilligger Statens Jernbanetilsyn til ERA». Likevel legger departementet skjønnsmessig – og nok en gang – til grunn at suverenitetsavståelsen er «lite inngripende» og bare krever alminnelig flertall i Stortinget.

Her er det dessuten tale om et brudd med to-pilarprinsippet i EØS, altså at myndighetsoverføring aldri skal skje direkte til EU, men via EØS-kontrollinstansene ESA og EFTA-domstolen.

EØS-avtalens troverdighet avhenger av at to-pilarsystemet fungerer, at reservasjonsretten er reell og at Grunnlovens bestemmelser om suverenitetsvern blir respektert. KrF må nå kjenne sin besøkelsestid. Det står om verdier som styringsretten over og sikkerheten på norsk jernbane.

Det er Vest-Agders egen Hans Fredrik Grøvan som følger saken for KrF på Stortinget. Hva tenker KrF og Grøvan om jernbanepakke IV?

Kommentaren har også vært publisert på verdidebatt.no

reLATERT

Se alle arrangementer

Modellmakeri om EØS 

24. mai 2024

Det er svært lite troverdig at handelen med EU skulle bli redusert med en tredjedel uten EØS-avtalen. 

Oslo Nei til EUs høringsinnspill til Fornybardirektivet

21. mai 2024

Oslo Nei til EU støtter ikke forslaget om at Fornybardirektivet skal gjøres gjeldende for Norge.

Handelen og samarbeidet kan fortsette uten EØS-avtalen

16. mai 2024

Den dagen EØS-avtalen sies opp, overtar automatisk handelsavtalen mellom Norge og EU igjen. Den sikrer tollfrihet for norske industrivarer til EU, skriver Einar Frogner, leder av Nei til EU.

EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel 

15. mai 2024

Faglig utvalg i Nei til EU arrangerer webinar om EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel den 29. mai klokka 11.00 til 11.30.  Se webinaret her!

Den europeiske unionen viser sitt sanne andlet.  

08. mai 2024

Norske styresmakter har ikkje avgjort om dei vil seia ja til Fornybardirektivet, heller ikkje når dei eventuelt vil ta eit standpunkt i saka.   Dette likar den europeiske unionen lite. Kommissæren for det aktuelle politikkområdet stiller krav, kjem med fristar og meir enn antydar straffereaksjonar.

Tvilsom gevinst av EØS

08. mai 2024

Anslagene for økonomisk gevinst samsvarer dårlig med den faktiske økonomiske utviklingen i EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Kraft og tvang mot folkestyre

29. april 2024

Fornybardirektivet går løs på selve grunnlaget for lokaldemokratiet.

Veto mot fornybardirektivet 

29. april 2024

EUs energikomissær Kadri Simson truer Norge med konsekvenser dersom ikke Fornybardirektivet innføres innen august 2024. EU kommer med direkte trusler mot Norge.  

EØS-debatten er et spørsmål om å ta demokratiet på alvor 

29. april 2024

For å sikre folkestyret må Norge stanse maktoverføringen til EU. Regjeringens lovnader om å bruke handlingsrommet i EØS må følges opp i praksis.

EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Forurensing fra avløp må reduseres, men EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

EUs bygningsenergidirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Klimagassutslipp fra bygg må ned, men bygningsenergidirektivet mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

Nyanser av EØS

22. april 2024

EØS-utredningen gjør rett i å avdramatisere konsekvensene ved å bruke vetoretten mot EU-regler.