Jernbaneveto – verdispørsmål for KrF?

KrF-leder Knut Arild Hareide gikk i sommer ut og ville styrke tilliten til EØS. Da må KrF bruke vetoretten mot EUs jernbanepakke, som svekker grunnleggende verdier som sikkerhet og suverenitet.

Regjeringen legger i høst fram forslag om å innordne norsk jernbane under EUs regelverk og myndighet. Jernbanepakken fra EU er en trussel mot jernbanesikkerhet og nasjonal styringsrett.

Arbeiderpartiet har varslet at de vil bruke vetoretten i EØS mot jernbanepakken. I så fall kan KrF bli tungen på vektskålen. Sammen med resten av opposisjonen kan de to partiene sikre at en eventuell suverenitetsavståelse til EUs jernbanebyrå (ERA) ikke blir behandlet med vanlig flertall.

Partileder Knut-Arild Hareide uttalte i sommer til Aftenposten at tilliten til EØS-avtalen ville bli styrket om Norge brukte vetoretten. Da forventer vi at KrF vil kreve veto mot ERA-forordningen og andre deler av jernbanepakken, helt uavhengig av om partiet støtter regjeringens jernbanereform. Her er det snakk om to prinsipielt helt forskjellige ting.

EØS-avtalens troverdighet avhenger av at to-pilarsystemet fungerer, at reservasjonsretten er reell og at Grunnlovens bestemmelser om suverenitetsvern blir respektert.

Først om flere år vet vi om regjeringens oppsplitting av jernbanen har fungert etter hensikten. Hvis den ikke har det, vil Stortinget ha mulighet til å gjøre om på tidligere vedtak – vel å merke så lenge nasjonalforsamlingen avviser EUs jernbanepakke. For i EØS er det ingen angrerett når et direktiv først er vedtatt.

Den fjerde «pakken» gjør konkurranseutsetting av persontrafikken på jernbanen obligatorisk på permanent basis. Ikke mindre viktig er at den øverste sikkerhetsmyndigheten ikke lenger vil være de nasjonale jernbanetilsyn, men EUs jernbanebyrå ERA og EU-domstolen. Strenge norske sikkerhetskrav kan stå for fall. Enkelte norske jernbanestrekninger har stigninger og vinterforhold som fordrer sikkerhet av et helt annet format enn EUs minstestandarder.

Stortinget står kort sagt i fare for å frasi seg retten til å styre norsk jernbanepolitikk. Skulle våre folkevalgte på et seinere tidspunkt finne på å reversere eller modifisere jernbanereformen, vil de måtte bryte EØS-avtalen eller kreve at den sies opp.

EØS-avtalen settes på prøve

Departementet medgir i sitt høringsnotat at «forordningen innebærer formell overføring av forvaltningsmyndighet som i dag tilligger Statens Jernbanetilsyn til ERA». Likevel legger departementet skjønnsmessig – og nok en gang – til grunn at suverenitetsavståelsen er «lite inngripende» og bare krever alminnelig flertall i Stortinget.

Her er det dessuten tale om et brudd med to-pilarprinsippet i EØS, altså at myndighetsoverføring aldri skal skje direkte til EU, men via EØS-kontrollinstansene ESA og EFTA-domstolen.

EØS-avtalens troverdighet avhenger av at to-pilarsystemet fungerer, at reservasjonsretten er reell og at Grunnlovens bestemmelser om suverenitetsvern blir respektert. KrF må nå kjenne sin besøkelsestid. Det står om verdier som styringsretten over og sikkerheten på norsk jernbane.

Det er Vest-Agders egen Hans Fredrik Grøvan som følger saken for KrF på Stortinget. Hva tenker KrF og Grøvan om jernbanepakke IV?

Kommentaren har også vært publisert på verdidebatt.no

reLATERT

Se alle arrangementer

NHO sin halvhjerta omsorg for distriktene

16. jan. 2026

Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.