Da Nei til EU i 2012 bestemte seg for å innføre æresmedlemskap, var det bare én kandidat som protesterte: Dag Seierstad selv. Han mente ordningen var «tull» og at ingen bør gjøres forskjell på, men landsmøtet var ikke i tvil. 

– Da styret behandlet spørsmålet om æresmedlemsskap, så var det bare en som argumenterte mot forslaget, og det var Dag, fortalte daværende leder Heming Olaussen under tildelingen.

Som organisasjonens aller første æresmedlem står han som selve symbolet på den folkebevegelsen som to ganger har sagt nei til unionen.

– Nøkternhet har alltid vært en dyd for den norske nei-sida, og ikke minst for Dag Seierstad. Den innsatsen han har lagt ned for Nei til EU er likevel av en så unik karakter at den fortjener å bli løfta fram, sa Heming Olaussen.

For å ære Dags innsats opprettet Nei til EU Seierstad-stipendet, som gjennom flere år ble tildelt masterstudenter som skriver om EU- og EØS-relevante spørsmål. Dette sikrer at arven etter «kunnskapsgeneralen»  lever videre hos nye generasjoner.

Fra fysikk til EU-kamp

Dag Seierstad vokste opp på Bjølsen i Oslo og utdannet seg opprinnelig til cand.real. i fysikk. Men det var samfunnsengasjementet som skulle definere hans livsverk. I 1967 ble Dag Seierstad valgt inn i sentralstyret i SF, og særlig viktig var innsatsen som leder av partiets EEC-utvalg. Han forfatta blant annet en studiesirkel om EEC som ble produsert i 7000 eksemplar før heftet ble til Pax-boka EF eller Norge? i 1972. 

Hans evne til å kombinere akademisk grundighet med politisk aktivisme ble avgjørende i opptakten til begge folkeavstemningene i 1972 og 1994.

Vi må være best på kunnskap

Hvis det er ett ord som forbindes med Dag Seierstad, så er det kunnskap. Hans filosofi har alltid vært klar: Nei-siden vinner bare hvis de er faglig sterkere enn motparten.

Mange husker Dag fra serien med ukentlige kronikker om EU som først gikk i Ny Tid, så i Nationen og til slutt i Klassekampen. Til sammen ble det over 1000 kronikker! Imponerende er også den faglitterære produksjonen: I festskriftet fra 2006 skriver Knut Kjeldstadli at Dag Seierstad er representert i BIBSYS med til sammen 2700 sider han har skrevet eller redigert. Senere har det blitt enda flere. 

Dag var også viktig i Europa-utvalget. Under ledelse av professor Fredrik Sejersted leverte utvalget i januar 2012 en NOU på 911 sider om Norges avtaler med EU. Dags innsats som kritisk stemme var svært viktig for at utredninga ble mer nyansert enn den ellers ville blitt. Han var også helt sentral i arbeidet med Alternativrapporten (2012), som endra den norske EØS-debatten – ikke minst i fagbevegelsen.

Hylles av fagbevegelsen

Seierstads arbeid har vært spesielt viktig for den faglige motstanden mot EØS og EU. Hans evne til å kle av kompliserte direktiver og forklare konsekvensene for norske arbeidsfolk, har gjort ham til en høyt respektert kunnskapsleverandør i fagbevegelsen.

I 2020 mottok han Trondheimskonferansens hederspris. Prisen ble gitt for hans utrettelige innsats for å spre kunnskap om EØS-avtalens betydning for arbeidslivet og for hans rolle som premissleverandør i den faglige debatten.

John-Peder Denstad, den gang leder av LO i Trondheim, sa ved tildelingen at:

– Dag Seierstad tildeles Trondheimskonferansens hederspris for sitt langvarige og utrettelig virke for å styrke norsk fagbevegelse som en viktig kraft i klassekampen for å skape demokrati og et menneskevennlig arbeids- og samfunnsliv.

– Dag er ikke en politikertype som har søkt lederstillinger, rampelys og overskrifter. Hans virke har vært det langsiktige, konkrete og lokale politiske arbeidet. Han har vært opptatt av at venstresida ikke vinner fram uten engasjement og aktivisme. Han har derfor søkt seg ut, også utenfor eget parti, for å bygge brede og slagkraftige allianser, sa Denstad.

Raushet som strategi

Til tross for sin moralske autoritet, beskrives Seierstad som en mann som aldri er belærende. Han har vært en viktig brobygger mellom ulike politiske miljøer, og har alltid vært raus mot nei-folk som kommer fra andre politiske miljøer enn han selv. En romslig nei-side med plass for ulike syn i debattene er avgjørende for å sikre den nødvendige styrken når de avgjørende slag skal tas.