Vi er en bredt sammensatt folkebevegelse. Vi har aktive medlemmer og tillitsvalgte fra hele det politiske spekteret. Vi kan være rykende uenige om mange saker, men forenes i synet på EU. Denne evnen til å fokusere på en felles sak og samtidig respektere ulike meninger på andre saker gir oss en enorm styrke. En styrke som har gjort at vi har vunnet to folkeavstemninger.

Sammen står vi bak at: 

• Demokratiet og norsk suverenitet på områder som er vesentlige for den norske velferdsstaten
• Full handlefrihet til forsvarlig forvaltning av miljø og ressurser
• At tilpasning til EU sitt indre marked ikke må skje på bekostning av solidaritet med de land og befolkningsgrupper som er mest avhengig av internasjonal hjelp og støtte

Hvem er det da som engasjerer seg i nei-kampen i dag? Vi er ei god blanding av aksjonister som har opplevd både en og to kamper og ungdom uten flere årtiers historie i ballasten. Akkurat denne blandinga av erfaring og nye spørsmål er med å gjøre oss sterkere. Vi er avhengige av de som alltid har vært med samtidig som vi trenger de unge som skal føre kampen videre og sørge for at vi vinner også framtida sine folkeavstemninger. For at de vil komme det kan vi være sikre på. Ja-sida anført av NHO og andre som ønsker at markedsmakt skal styre samfunnet kommer aldri til å gi opp drømmen om EU. Det de glemmer er at vårt folkelige engasjement og vårt kampmot også i framtida vil sørge for at det bare blir en drøm. 

Det vi er enige om er at vi ønsker et sterkt folkestyre der de som styrer oss velges i demokratiske valg. Det er noe annet enn et byråkratistyre fra Brüssel eller embetsmannsstaten vi lå under helt fram til unionsoppløsinga for bare 120 år sia. Politiske avgjørelser skal være viktigere enn den sterkestes rett som EU sine fire friheter legger opp til. Istedenfor ei ren markedsmakt der vanlige arbeidsfolk og distriktene vil være taperne så ønsker vi oss et system der politikken legger føringer og begrensninger for markedskreftenes frie spill. 

Handlingsrommet i EØS må brukes aktivt, både på energiområdet og i andre saker som vedgår hverdagen for innbyggere og næringsliv. Slik det er i dag godtar vi så godt som alt som kommer gjennom EØS. I praksis er dette ei glidende tilpasning til et EU vi har sagt nei til å være medlem av. Vi må få en slutt på denne serviliteten og i stedet få alternative samarbeidsformer med EU opp i den offentlig debatten. Det finnes bedre alternativer for handel og samhandling med landene i EU enn det EØS tilbyr oss. La oss se til Storbritannia, Sveits og Island i Europa. Tar vi med oss Canada får vi et mangfold som kan vise vei og bygge solidaritet også i det internasjonale samfunnet. 

Folket i Norge har talt to ganger. To tydelige nei som skal forvaltes videre. Sjøl om mange ting tilsynelatende har endret seg så er mye fortsatt det samme som det var både i 1972 og i 1994. Ja-sida og unionistene forsøker fortsatt både å skremme, lokke og true oss. Det er ikke noe nytt. Nytt er heller ikke vår utrettelige kamp for folkestyre, miljø og solidaritet. 

Når vi skal avholde landsmøte til helga så skal vi stadfeste hvilken kraft som ligger i en folkebevegelse med engasjement, kunnskap, historieforståelse og en evne til å se morgendagens løsninger. Vi skal sammen bygge det fantastiske laget med EU-motstandere enda sterkere. For at vi er sterke ser vi godt i de meningsmålingene der folk blir spurt om synet sitt – det svares et klart og tydelig nei til at Norge skal slutte seg til EU. 

La ja-sida prøve seg på nye omkamper med gamle argumenter i stadig nye innpakninger. Våre argumenter og vår styrke i folket står seg godt også i åra framover. 

Innlegget ble publisert som EU-tanker i Nationen 3. november 2026.