Mens ytre høyres representanter ropte «send them back», ble det 17. juni vedtatt et nytt deporteringslovverk med et stort flertall i EU-parlamentet. Målet er raskere utsendelse av asylsøkere uten oppholdstillatelse. Lovverket øker samtidig grensa for hvor lenge mennesker kan sitte i varetektsfengsling i påvente av utvisning. I tillegg gjør lovverket det mulig å deportere «ulovlige» innvandrere til tredjeland.

Menneskerettighetsorganisasjoner kritiserer forslaget. De mener EU bruker en bevisst strategi for å gi fra seg ansvar for ivaretakelse av internasjonal menneskerettighets- og flyktninglovgiving til land med mindre kapasitet. De nye vedtakene skjer rett etter at EU 12. juni iverksatte politikk som undergraver retten til asyl. Med de nye reglene vil ikke mennesker ha lovlig tillatelse til å reise inn i EU før de har gått gjennom screening og en asylgrenseprosedyre, dermed vil barn og vokse bli satt i forvaring både oftere og lengre enn tidligere. I en vagt definert situasjon med «massetilstrømning» vil EU-landene kunne nekte mennesker retten til asyl.

De nye reglene gjør det enklere å forhaste asylprosesser. Det legges opp til ulik behandling av asylsøkere. Hvis man kommer fra et land hvor under 20 prosent av asylsøkerne fra samme land har fått innvilget asyl, kommer man i en raskere kø enn resten av asylsøkerne. Mennesker med individuelle og særskilte behov for asyl kan bli oversett.

I en tid med krig og klimakrise bør vi verne om menneskerettigheter og solidaritet, framfor å gå med på et premiss om at mennesker tvunget på flukt er problemet. Til nå har regjeringen fulgt EU. Men utenfor EU kan Norge verne om asylretten framfor å harmonisere regelverket med EU. Den muligheten skal vi bruke.

Innleggetvar på trykk i klassekampen onsdag 24. juni.