Islands regjering ønsker å holde en folkeavstemning om å gjenoppta forhandlinger om medlemskap i EU. Avstemningen er ventet å bli avholdt 29. august, på slutten av islendingenes sommerferie, men dette er ennå ikke vedtatt i Alltinget. 

Enkelte har tatt til orde for at også Norge nå bør holde to folkeavstemninger om EU. Først om å starte forhandlinger og deretter om medlemskap. Det er et blindspor. Prosessen for EU-medlemskap handler om ensidig tilpasning til EUs traktater og regelverk. Dette er derfor ikke en alminnelig forhandlingsprosess, men et spørsmål om overgangsordninger og hvor raskt et land skal innordnes i unionen. Da Norge forhandlet om EU-medlemskap på 1990-tallet ble resultatet ingen varige unntak. 

For Norge og Island har det stor verdi for økonomi, velferd, sysselsetting og demokratiet å være utenfor EU. Norge og Island har et sterkt samarbeid med allierte land både i og utenfor EU om sikkerhet i nordområdene. Utenfor EU har vi nasjonal kontroll over fiskeressursene, en selvstendig landbrukspolitikk og kan føre en egen økonomisk politikk med rente og valuta tilpasset nasjonale forhold. 

Stortinget har med stort flertall avvist forslag om å utrede et EU-medlemskap, og meningsmålinger viser et klart nei-flertall i den norske befolkningen. 

Heller ikke i Alltinget er det noe flertall for EU-medlemskap, og Islands regjering er delt i spørsmålet – selv om de ønsker en folkeavstemning om forhandlinger. Meningsmålinger viser at det er jevnt løp i spørsmålet om forhandlinger. Samtidig er det et betydelig flertall for å holde en folkeavstemning. Mange nei-folk på Island ser ut til å ønske en avstemning for å kunne avvise et EU-medlemskap. 

Både Island og Norge vil være best tjent med å være selvstendige land utenfor EU også i framtiden. Dette dreier seg ikke minst om råderetten over naturressurser og om å videreføre sterke tradisjoner med folkestyre framfor å underlegge seg EUs byråkrati og regelvelde. Vi ønsker Island lykke til i prosessen for å bevare sitt eget selvstyre.