Våre pionerer så aldri på strøm som en vare. Derfor ble konsesjonslovene innført for snart 120 år siden. Utenlandsk kapital fikk fossene til låns, etter 60 år falt de vederlagsfritt tilbake til staten. Slik ble Norge industrialisert, og vi fikk lys og varme i våre hjem. Vannkrafta var folkets felles eiendom. 

I EUs strømmarked avgjøres strømprisen av den siste (og dyreste) kilowatten som trengs for å gjøre tilbud lik etterspørsel. Så lenge strøm er definert som en vare, begrenses handlefriheten av EØS-avtalen og EUs energipakker.  

Norgespris gjør at folk flest kan leve med skyhøye og varierende strømpriser. Men EØS-avtalen hindrer myndighetene i å innføre en Norgespris for næringsliv og kommuner.  

Alle forslag om å begrense strømeksporten for å holde strømprisen nede avvises. Nå får datasentrene lov å forsyne seg av Norges overskudd av strøm. Bak ligger EØS-avtalens krav om fri etableringsrett uten forskjellsbehandling. Vi mener dette er i strid med formålsparagrafen i Energiloven.  

Rødt har lagt fram representantforslagforslag 30 S til Stortinget om igjen å gjøre strøm til samfunnskritisk nødvendighetsgode, ikke en vare.  Slik professor dr. juris Erling Hjelmeng i sitt notat til Strømprisutvalget av 6. oktober 2023 pekte på: «Avtalepartene i EØS er innrømmet en viss skjønnsfrihet til å omklassifisere strøm til et nødvendighetsgode på linje med andre nødvendighetsgoder som ikke er underlagt markedsreglene, som vann og avløp.» 

EØS-avtalen åpner for å iverksette beskyttelsestiltak. Artikkel 112 gir rett til å treffe beskyttelsestiltak dersom det oppstår alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter som er av sektoriell eller regional art. 

Dette er et naturlig første skritt, for deretter å varsle EØS-komiteen i henhold til EØS-avtalens artikler 97 og 102 om at Norge ensidig vil tilpasse lovverket for å ivareta disse grunnleggende nasjonale interessene. 

Slik kan vi gjenvinne kontroll på krafta og sikre konkurransekraften til norsk næringsliv. Slik tar vi arvesølvet tilbake. 

Nei til EUs fylkeslag og lokallag må markedsføre forslaget og forankre det lokalt. 

Nei til EU ber partiene på Stortinget om å samle seg om dette forslaget med justeringer i komiteen.