Til sammen har nei-partiene Senterpartiet, SV, Rødt, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fått 81 representanter. Mens ja-partiene Høyre, Venstre og MDG har bare 35 representanter. Mindre enn én av fire velgere stemte på et parti som ville starte en medlemskapsprosess.

– Valgresultatet bekrefter at det ikke er noen iver etter EU-medlemskap i befolkningen. Særlig Venstre drev kampanje for EU-medlemskap, og havnet under sperregrensen, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.

Nei-generalen krever at når Jonas Gahr Støre nå skal danne ny regjering, må regjeringsgrunnlaget slå fast at det ikke er aktuelt å søke om EU-medlemskap eller starte prosess for det de neste fire årene.

Arbeiderpartiet har ikke et programfestet standpunkt til EU-medlemskap, men et betydelig antall av partiets stortingsrepresentanter er mot EU-medlemskap. Dermed er det også et klart nei-flertall på Stortinget.

Nei til EU krever dessuten at vetoretten i EØS brukes mot resten av EUs fjerde energipakke, og at EUs nye versjoner av fornybardirektivet og bygningsenergidirektivet (som pålegger hurtigspor for vindkraft og økte boligkostnader) ikke innføres.

– Støre garanterte før valget at EUs fjerde energipakke ikke skal innføres kommende stortingsperiode. Vi forventer at det løftet kommer klart til uttrykk i regjeringens grunnlag og politikk. Handlingsrommet i EØS-avtalen må være mer enn bare ord, sier Einar Frogner.

Teksten er oppdatert 10.09.25 med antallet valgte mandater.