Stortingsvalget ga langt flere representanter til partier som sier nei til EU-medlemskap enn til ja-partier.
Til sammen har nei-partiene Senterpartiet, SV, Rødt, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fått 81 representanter. Mens ja-partiene Høyre, Venstre og MDG har bare 35 representanter. Mindre enn én av fire velgere stemte på et parti som ville starte en medlemskapsprosess.
– Valgresultatet bekrefter at det ikke er noen iver etter EU-medlemskap i befolkningen. Særlig Venstre drev kampanje for EU-medlemskap, og havnet under sperregrensen, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.
Nei-generalen krever at når Jonas Gahr Støre nå skal danne ny regjering, må regjeringsgrunnlaget slå fast at det ikke er aktuelt å søke om EU-medlemskap eller starte prosess for det de neste fire årene.
Arbeiderpartiet har ikke et programfestet standpunkt til EU-medlemskap, men et betydelig antall av partiets stortingsrepresentanter er mot EU-medlemskap. Dermed er det også et klart nei-flertall på Stortinget.
Nei til EU krever dessuten at vetoretten i EØS brukes mot resten av EUs fjerde energipakke, og at EUs nye versjoner av fornybardirektivet og bygningsenergidirektivet (som pålegger hurtigspor for vindkraft og økte boligkostnader) ikke innføres.
– Støre garanterte før valget at EUs fjerde energipakke ikke skal innføres kommende stortingsperiode. Vi forventer at det løftet kommer klart til uttrykk i regjeringens grunnlag og politikk. Handlingsrommet i EØS-avtalen må være mer enn bare ord, sier Einar Frogner.
Teksten er oppdatert 10.09.25 med antallet valgte mandater.
For spørsmål og kommentarer
Kontakt Einar Frogner på 976 96 163.
Stort bilde i toppen: Nei til EUs leder Einar Frogner. (Foto: Eivind Formoe)
