Enkelte har forsøkt å gjøre USAs urettmessige tolltiltak overfor Norge til et argument for EU-medlemskap (se for eksempel innlegg i DN.no 3. august). Mens EU har en sats på 10 prosent, er den for Norge 12,5 prosent. Samtidig ser vi at Storbritannia også har en tollsats på 10 prosent, rett nok med noe andre vilkår enn EU, og for eksempel Island har ikke blitt ilagt noen toll. Det er altså ikke slik at EU kommer særskilt gunstig ut.

I den handelsavtalen som EU inngikk med USA i fjor, har EU akseptert å skulle bruke flere hundre milliarder dollar på å kjøpe amerikansk energi, databrikker og militært utstyr. Dette utfordrer EUs målsetninger om strategisk autonomi og å styrke forsvarsindustrien i Europa. Samtidig skal industrivarer fra USA ha nulltoll inn til EU, og det er gitt tollfordeler til sjømat og landbruksvarer fra USA.

På toppen av det hele har EUs handelsavtale med USA blitt kritisert for å bryte med prinsippene i Verdens handelsorganisasjon om gjensidighet og ikke-diskriminering. Avtalen speiler EUs strategiske svakhet overfor USA, og EU har blitt med på seilasen i Trumps handelspolitikk som er mer vill vest enn WTO.

Norge har gjennom handelsforbundet EFTA inngått en rekke frihandelsavtaler. Avtalen med India, som gradvis gir nulltoll for det aller meste av norsk eksport til et marked med over 1,4 milliarder mennesker, trådte i kraft i fjor. EU arbeider fortsatt med å få iverksatt sin avtale med India, som ble forhandlet frem nesten to år etter Norge.