
Folkestyret og det seriøse arbeidslivet trues av EUs 28. regime
Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte på Hamar 6.-8. november 2026.

Denne artikkelen kommer fra Vett nr. 1 2026 Arbeid for alle. Kjøp heftet her!
Snart tjue år etter at det ble vedtatt, står fortsatt tjenestedirektivet som det mest omstridte direktivet for arbeidslivet i EUs historie. Det skulle øke handelen med tjenester ved mest mulig fri konkurranse over landegrensene og begrensninger i de nasjonale kontrollmulighetene.
Et sentralt punkt i forslaget som EU-kommisjonen la frem i 2004 var opprinnelseslandprinsippet. Det innebærer at for et foretak som yter tjenester i andre EU-land, er det regelverket i det landet der foretaket er registrert som gjelder, og ikke reglene i det landet der jobben gjøres. Kontrollen med at regelverket følges er også lagt til det landet der foretaket er registrert. Dette ville gi foretak basert i land med lav lønn og svakere regler et konkurransefortrinn. Fagbevegelsen særlig i Vest-Europa fryktet lavere lønn, press på arbeidsvilkår og svekkelse av kollektive forhandlinger.
Både fagbevegelse og forbrukerinteresser mobiliserte til store demonstrasjoner. Da direktivet ble vedtatt i desember 2006, var blant annet helsetjenester, posttjenester og kollektivtransport unntatt. Opprinnelseslandsprinsippet ble erstattet med et prinsipp om rett til å yte tjenester, men med vertslandets regler. Direktivet innebar likevel en kraftig liberalisering. Det ble derfor en opphetet debatt i Norge om innføringen i EØS-avtalen. Senterpartiet og SV tok dissens i regjering da direktivet ble godkjent av Stortinget i 2009.
Nå er opprinnelseslandsprinsippet tilbake i EU-kommisjonens regelverksutvikling. I det såkalte Kompasset for konkurranseevne[1] fra 2025 la kommisjonen frem tiltak for styrket innovasjon i næringslivet. Innimellom kunstig intelligens, bioteknologi og romfart, finner vi også forslag til det som kalles et 28. regime som blant annet omfatter selskapsrett, konkursregulering, arbeidsliv og skatterett. Tanken er at foretak skal kunne forholde seg til bare ett enkelt sett med regler uansett hvor de investerer og opererer i det indre markedet.
Begrepet 28. regime henspiller på at dette er et alternativ til EUs 27 medlemsland, som foretak kan velge som regulering i stedet for landet der man yter tjenestene. Med andre ord et virtuelt opprinnelseslandsprinsipp.
På EUs uformelle toppmøte 12. februar 2026 på slottet Alden Biesen i Belgia var liberalisering gjennom det 28. regimet høyt oppe på agendaen. Kommisjonspresidenten Ursula von der Leyen varslet at den i løpet av mars legger frem lovforslaget for det 28. regime. Hun beskrev dette som «en ny og virkelig europeiske selskapsform» med navnet «EU Inc.», altså: EU AS.[2] «Våre gründere vil kunne registrere et selskap i enhver medlemsstat innen 48 timer – alt på nett», lovte kommisjonens president.
Initiativet kommer som svar på Draghi-rapportens beskrivelse av et EU som sliter med svak vekst og sakker akterut i konkurransen med USA og Kina. Tanken om et slikt felles EU-regime finner vi også i Enrico Lettas rapport om fremtiden for det indre marked, skrevet på oppdrag fra statslederne i EUs råd. Letta beskriver dette som et langsiktig prosjekt.[3]
Formålet med det 28. regimet er å stimulere næringsutvikling og nyskapning fordi det særlig for oppstartsbedrifter er enklere å forholde seg til ett sett av regler enn 27 til dels ulike lovverk i EUs medlemsland. Selv om mye er harmonisert i det indre markedet, er det fortsatt forskjeller både i regler og praksis. Hvis et foretak velger å «flytte» til det 28. regimet, er det disse reglene som skal gjelde i stedet for nasjonale regler.
Kommisjonen har lansert dette som en juridisk enhet for innovative selskaper, men det virker som innovativ i denne sammenhengen er nær sagt alle selskaper som vil tilby tjenester i flere land.
Allerede i 2001 introduserte EU selskapsformen Societas Europaea (SE), som brukes av store selskaper som Airbus, Louis Vuitton og Porsche. Det er avdekket eksempler på at selskapsformen har blitt brukt av firmaer for å unngå krav om fagforeningers innflytelse og arbeidernes deltagelse i driften. Mens SE er utformet for børsnoterte selskaper, er det 28. regimet særlig ment for små og mellomstore bedrifter.
Europeisk fagbevegelse er kritisk til planene om det 28. regimet. Sekretær Oliver Roethig i UNI Europa, sammenslutningen av fagorganisasjoner for tjenestearbeidere, advarer om at selskapsformen kan «bli et frikort for foretak til å omgå nasjonale tariffavtaler, fagforeningsrettigheter og sosial beskyttelse.»[4]
UNI Europa-sekretæren utdyper kritikken med et eksempel der noen jobber for en liten kjede med klesbutikker:
«Du blir betalt i henhold til, la oss si, danske lønnsstandarder, din bedrift betaler danske skatter og den overholder alle danske regler», skriver Roethig, og fortsetter: «Tenk deg nå at de store selskapene plutselig kunne velge bort nasjonale arbeidsstandarder og i stedet betale «europeisk» (les: lavere) lønn. Urettferdig konkurranse vil forsterkes, og det samme vil presset på arbeidsgiveren din om å svekke arbeidsforholdene dine.»[5]
EU-kommisjonen har sagt den også vil inkludere skatt i det 28. regimet. Det viser hvor omfattende ordningen vil være, men går samtidig midt inn i tautrekkingen om myndighet mellom EU-nivået og medlemslandene. Hvis et foretak kan redusere sine skatter ved å velge denne modellen, vil det utfordre landenes skattepolitikk og inntekter.
[1] «Competitiveness Compass», 29.01.2025
[2] «Opening keynote speech by President von der Leyen at the Antwerp European Industry Summit», EU-kommisjonen 11.02.2026
[3] «EU taper konkurransekraft», Vett nr. 2 2024
[4] «The EU's planned '28th regime' is Bolkestein revisited», EU Observer 19.03.2026
[5] Ibid.
Stort bilde i toppen: Slottsmøte: På EUs uformelle toppmøte 12. februar på slottet Alden Biesen i Belgia var liberalisering gjennom det såkalte 28. regimet høyt oppe på agendaen for kommisjonspresidenten Ursula von der Leyen.
© Foto: EU

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte på Hamar 6.-8. november 2026.

Send innspill til partienes kommune- og fylkestingsprogram der du bor!

26. og 27. september ble det arrangert en viktig konferanse i Oslo med hovedoverskriften: Hva er virkeligheten i dagens EU?