EU taper konkurransekraft

To tidligere statsministere fra Italia har i løpet av 2024 kommet med omfattende rapporter som tegner et dystert bilde av et EU som har sakket akterut blant verdens økonomiske stormakter, og som står overfor enorme utfordringer. Mario Draghi, som også er tidligere sjef for EUs sentralbank, la i september frem sin rapport om konkurranseevne, kalt «The future of European competitiveness»[1]. Draghi har utarbeidet rapporten på bestilling fra EU-kommisjonen. I april fremla Enrico Letta en rapport om fremtiden for EUs indre marked, på oppdrag fra statslederne i EUs råd, med tittelen «Much more than a market»[2].

Rapportene er ment å være et grunnlag for reformer i EU de neste fem årene. Det er påfallende at oppdragene med å føre begge rapportene i pennen gikk til italienere, 36 år etter at den italienske økonomen Paolo Cecchini kom med rapporten «The European Challenge 1992 - The Benefits of a Single Market»[3], som la grunnlaget for gjennomføringen av EUs indre marked. Det er uvisst om de to nye rapportene får i nærheten av samme gjennomslagskraft som Cecchini-rapporten. Innholdet i dem er likevel interessant som problembeskrivelser og innblikk i hvordan toppnivået i EU tenker om unionens utvikling.

Svakere vekst i produktivitet

Draghi-rapporten beskriver et EU som sliter med svakere vekst i produktivitet enn de konkurrerende økonomiske stormaktene USA og Kina. Mens bruttonasjonalproduktet i Europa i 2012 var høyere enn i USA, var kontinentet ti år senere langt forbigått av USA. EUs andel av verdensøkonomien blir mindre og mindre.

Som sentrale årsaker til den økonomiske stagnasjonen, peker rapporten på svak innovasjon i EU, byråkratisk regelverk, samt to til tre ganger så høy kraftpris og fire til fem ganger så høy gasspris som USA.

Rapporten peker på ti sektorer som særlig viktige for å styrke konkurransekraften: bilindustrien, energi, digitalisering og avansert teknologi, farmasøytisk industri, forsvar, kraftkrevende industri, kritiske råvarer, ren teknologi, romfart og transportsektoren.

Et av hovedmålene er å sikre billigere energi. For å oppnå dette foreslår Draghi-rapporten at EU skal gjøre felles innkjøp av gass for å bruke markedsmakt og presse ned prisen. Dette er ikke noen ny tanke, men medlemslandene har vegret seg mot å gi fra seg denne makten til EU. Draghi-rapporten setter ny fart i spørsmålet, og lokker med at det da skal inngås langsiktige avtaler om billigere gass fra Norge. Rapporten foreskriver en dypere energiunion med styrking av energibyrået ACER.

Kapitalmarkedsunion og felles lån

Det trengs massive investeringer innenfor alle sektorene rapporten tar for seg. Draghi mener kapitalmarkedene i EU per i dag er for oppdelte. Løsningen som pekes på er å gjennomføre både en bankunion og en kapitalmarkedsunion, slik at kapitalen faktisk flyter fritt og er tilgjengelig for investeringer i stor skala. Rapporten anbefaler videre at EUs verdipapir- og markedstilsynsmyndighet (ESMA) får overført myndighet for å bli en felles regulator for alle verdipapirmarkedene i EU, i stedet for å koordinere via nasjonale regulatorer som i dag. Også Norge er gjennom EØS knyttet til ESMA (og EUs øvrige finanstilsyn).

Draghi mener 750 til 800 milliarder euro mer per år i investeringer er nødvendig, altså over 9 000 milliarder kroner. Et særlig omstridt forslag er å ta opp felles EU-lån, på vegne av medlemslandene, for å skaffe midlene. Utover politisk uenighet, er det mange som mener dette også er i strid med EUs traktater. Etter koronapandemien ble det tatt opp et stort felleslån for å stimulere økonomien, men det har vært mye misnøye med bruken av pengene.[4] 

«Et styrket styresett» 

Draghi-rapporten nøyer seg ikke med å foreslå politikk, men også endringer i hvordan politikken skal bestemmes. Det rapporten kaller «et styrket styresett» innebærer at avstemningsreglene skal endres slik at et mindretall ikke kan blokkere videre integrasjon. De fleste beslutninger i EU gjøres med flertallsvedtak, men det er krav om enstemmighet i noen særlig viktige saker, blant annet budsjett. Draghi går altså til angrep på det som er igjen av medlemslandenes vetorett.

I tillegg foreslås det et formalisert rammeverk som skal prioritere konkurranseevne. I stedet for å måtte gjøre vedtak sektor for sektor, skal beslutningene samordnes slik at de gjelder bredt for blant annet investeringer, beskatning, finansiering og handel.

Det er tvilsomt hvor effektiv Draghi-rapportens oppskrift for å styrke konkurranseevnen faktisk er. Mindre tvilsomt er det at oppskriften vil svekke folkestyret. Kommentator Thomas Vermes i ABC Nyheter sier det slik:

«Draghi formulerer dannelsen av en europeisk superstat, med enda mer overnasjonalitet enn i dag. Ideene springer ikke ut av prosesser i befolkningene. De er bestilt av EU-kommisjonen og skisserer en samfunns-revolusjon fra oven.»[5]

Økonomisk sikkerhetsråd

Enrico Lettas rapport om EUs indre marked tegner i stor grad det samme bakteppet som Draghi, der EU taper konkurransekraft overfor USA og Kina. Letta foreslår å opprette et nytt styringsorgan for å styrke konkurranseforholdene, et økonomisk sikkerhetsråd (Economic Security Council). Rapporten legger dessuten vekt på å styrke det økonomiske samarbeidet med EFTA-landene, deriblant Norge.

Letta foreskriver tettere integrasjon på sentrale områder som energi og finans. Rapporten har en plan for storstilt investering i infrastruktur, blant annet for grensekryssende kraftforbindelser og hydrogen.

Penger i helse og pensjon

Et annet sentralt tiltak er gjennomføring av EUs kapitalmarkedsunion. Letta skriver at privat sparing og fond i større grad må brukes til investeringer. For å oppnå dette, foreslår rapporten en «spare- og investeringsunion». Midler i pensjons- og forsikringsfond skal ledes til investeringer i bedriftene på kontinentet. I likhet med Draghi vil Letta gi tilsynsmyndigheten ESMA mer overnasjonal myndighet.

Letta-rapporten vil ha mer felles marked også på helsesektoren. Det fremstilles som et problem at godkjenning for markedsføring av legemidler gis på nasjonalt nivå. I stedet vil rapporten ha «likeverdig» tilgang til medisiner i hele det indre marked og felles innkjøp på EU-nivå. Rapporten fremhever videre det økonomiske potensialet i felles tilgang til europeeres helseopplysninger, det som kalles EUs helsedataområde.

Ifølge Letta er det nødvendig å begrense landenes handlingsrom i det indre markedet. For å fremme strengere harmonisering foreslår rapporten enda mer bruk av forordninger, som trer i kraft direkte i EU-landene. For Norge i EØS må nye forordninger godtas i EØS-komiteen, men de skal gjennomføres ordrett.

Noter

[1] Stortingets EU/EØS-nytt, «Draghi-rapport: The future of European competitiveness», 13.09.24

[2] Stortingets EU/EØS-nytt, «Letta-rapport om visjoner for EUs indre marked», 26.04.24

[3] Rapporten kom også i en norsk utgave: «Europa ’92 - realiseringen av det indre marked», Dagens Næringslivs Forlag, 1989.

[4] Politico, «€500B remains unspent from EU’s Covid recovery fund», 08.04.24

[5] ABC Nyheter, «Befolkningene skulle visst hva som skjer», 15.09.24

Stort bilde i toppen: Union i stagnasjon: EUs andel av verdensøkonomien blir mindre og mindre viser rapporten som Mario Draghi la frem for EU-kommisjonen 9. september. (Foto: EU)