EØS-avtalen har tilpasset Norge til EU på viktige samfunnsområder som kontroll med krafta og arbeidsliv, i strid med nasjonale interesser. Selv om både EØS-avtalen og Frihandelsavtalen fra 1973 fastsetter tollfrihet for industrivarer har EU innført toll på ferrolegeringer, uten unntak for Norge. Hovedargumentet for tilhengerne av EØS-avtalen har vært fri markedsadgang. Styret i Nei til EU skriver i en ny uttalelse at EU-tollen knekker dette argumentet i stykker. 

Regjeringen har med rette protestert mot EU-tollen som et brudd på EØS-avtalen, men ivaretar ikke nasjonale interesser når den samtidig avviser mottiltak. Avgift på norsk strømeksport til EU vil kunne senke strømprisen innenlands, også for industri som er berørt av EU-tollen. Gjeninnføring av et industrikraftregime, som ble avviklet etter press fra EØS-tilsynet ESA, for å sikre industrien stabil lav strømpris, er et annet nødvendig tiltak. Et tydelig svar gjennom målrettede mottiltak kan hindre at EU i neste omgang innfører toll på for eksempel aluminium. 

EU har påberopt seg beskyttelsesklausulen i EØS-avtalen. Det er stramme vilkår for å bruke den, og bestemmelsen har tidligere nesten ikke blitt benyttet. Regjeringen må bruke denne unntaksbestemmelsen for å beskytte nasjonale interesser. Det er ikke minst nødvendig å ta kontroll med krafthandelen med EU for å sikre lave og stabile strømpriser i Norge. 

Det er de siste ukene offentliggjort tre ulike meningsmålinger som viser fortsatt sterk og økende motstand mot et norsk EU-medlemskap. Ikke overraskende er det også en rekordstor skepsis til EØS-avtalen. 

Svaret på denne uholdbare situasjonen, der EU tar seg til rette, er ikke EU-medlemskap. Norge må svare med mottiltak, bruke handlingsrommet mer aktivt for å ivareta nasjonale interesser og arbeide for en jevnbyrdig handelsavtale med EU.