Folket tenker selv

Og fordi vi ønsket å verne om folkestyret og det at beslutninger skal tas av folkevalgte vi selv velger. Og fordi vi ønsket at utviklinga i samfunnet skal styres av politiske beslutninger og ikke av et knefall for markedskreftene og de fire frihetene; fri flyt av varer, tjenester, arbeid og kapital som står som ei ledestjerne i EU.

Så kan vi jo iblant spørre oss om hvordan dette har gått. Særlig sett i lys av alle de beslutninger som er påvirket av EØS-avtalen og de direktiver og forordninger vi nesten uten unntak har tatt inn i norske regler og lovverk.

For attraktive det er vi. Det kommer tydelig fram ifra EU selv. Det sies klart og tydelig ifra EU og EU sine organer at Norge, Island og Grønland er mer enn velkomne som medlemmer i EU. Det begrunnes både med geopolitisk sikkerhet i forhold til Arktis og med at vi har råvarer og ressurser som er av stor interesse for EU. Dette er jo klargjørende.

Og når det samme EU som så gjerne vil ha oss på innsida med den ene handa samtidig innfører toll på ferrolegeringer fra Norge og Island med den andre handa så er det all grunn til å stoppe opp og spørre hva budskapet egentlig er. Hadde det ikke vært for alvoret i situasjonen så hadde det nesten framstått som tragikomisk. Ekstra merksnodig blir jo dette når vi vet at store deler av industrien i EU er helt avhengig av våre ferrolegeringer. Maken til sjølskading skal en lete lenge etter.

Vi inngikk i 1973 ei frihandelsavtale for industrivarer med det som i dag er EU. Denne frihandelen ble da senere videreført som en del av forutsetningene for EØS-avtalen. Den store forskjellen er at EØS også omfatter mange andre ting og samfunnsområder som får stor inngripen i samfunnsutviklinga uten at det har noe med frihandel å gjøre.

Lover og regler i arbeidslivet, konkurranseutsetting av jernbanen, energisektoren med sterkt økende priser på strøm for å nevne noe av en lang rekke. Ja endog i hvilken grad vi kan fortsette med norsk løkproduksjon ser ut til å falle under EØS sitt kritiske blikk.

En naturlig reaksjon fra norsk side på den nylig ilagte tollen vil helt opplagt være å ty til mottiltak, noe som også er i tråd med EØS-avtalen. Men dette avises kontant av utenriksminister Espen Barth Eide. Avvisningen på mottiltak begrunnes med at det ikke vil være i norske interesser. Eide påstår endog at mottiltak vil være en risikabel veg å begi seg ut på og at den setter EØS i spill. Det er da vel heller slik at å ikke reagere på en helt legitim måte er det som kan sette EØS i spill? For meg framstår dette som en erkjennelse av at EØS-avtalen ikke er og ikke er ment å være i gjensidig interesse.

Og som om det ikke er nok å unnlate å reagere på beslutninger som skader norske interesser så varsles det i utenriksministerens redegjørelse for Stortinget siste uke at det såkalte etterslepet i implementering av EØS-regelverk skal reduseres i rekordfart. Isolert sett høres det tilforlatelig ut å redusere dette etterslepet. Men når det ikke samtidig sies at det i denne sammenhengen skal ryddes opp og sies nei til det som ikke passer for norske forhold så bør alle varselklokker ringe for fullt.

Dette dreier seg om vi skal vise muskler og framstå med en sjøltillit som kler den attraktive partneren EU tydelig ser på oss som, eller om vi skal vise oss fullstendig servile og godta alt som kommer fra EU og EØS uten å mukke. Når jeg hører hva Barth Eide framfører føler jeg meg langt ifra beroliget. Og så toppes det av Ole Erik Almlid og NHO som ønsker seg ei utredning om norsk EU-medlemskap. Mindre overraskende er det at trekløveret Arild Hermstad (MDG), Guri Melby (V) og Ine Eriksen Søreide (H) mener at løsningen på alle problemer er å søke medlemskap i EU.

Men hvordan reagerer så det norske folk på situasjonen? Det har kommet to meningsmålinger de siste to ukene. Ei fra Norstat mens tolldiskusjonen gikk for fullt og ei fra Sentio etter at EU fattet sitt tollvedtak. Disse to målingene er i stor grad sammenfallende. Begge viser at av de som har bestemt seg så ville over 60 prosent stemt nei til medlemskap til EU. Spørsmålene om EØS er ikke helt sammenfallende, med tendensen i begge målingene er helt tydelig – det er en rekordstor skepsis til EØS.

«Det er ikke det minste overraskende når den er tatt opp akkurat midt i en diskusjon hvor hele mediebildet er at EU er «slemme» mot oss», sier utenriksminister Espen Barth Eide til Nationen om Sentio målinga.

Nei Barth Eide, her mener jeg du har feil forklaring på tallenes tydelige tale. Forklaringa er nok mye enklere; Folket tenker selv.

Innlegget stod på trykk i Nationen 8. desember 2025. 

Stort bilde i toppen: Sogn og Fjordane Nei til EU i Oslo under den store demonstrasjonen 19. november 1994. Innfelt: Einar Frogner (Foto: Skjalg Engebø/Eivind Formoe)