EU forenkler seg bort fra miljø- og klimaløsninger, og prioriterer industrilobbyen over mennesker og miljø.
Fra klima til konkurransekraft
EUs femårsstrategi for perioden 2024-2029 ga et skifte i EUs prioriteringer. I forrige periode var klima og miljø i kjernen av strategien, i dagens strategi er ikke klima og miljø nevnt som en hovedprioritering. Nå er det konkurranseevne, sikkerhet og forsvar som står i kjernen av strategien. EU skal være pragmatiske for å nå klimanøytralitet, og denne pragmatismen skal bidra til å skape fremtidens markeder, industrier og arbeidsplasser. I og for seg selv gir det mening at konkurranseevne og sikkerhet er kjernen i EUs strategi når vi står i en usikker verdenssituasjon, men når vi nå begynner å se resultatene av «klima- og miljøpragmatismen», så ser det ut til at klima og miljø gjentatte ganger taper for andre interesser.
EU-kommisjonen har gjennom 2025 lagt frem en rekke omnibus-pakker eller forenklingsforslag. Disse skal gjør det enklere, raskere og billigere å gjennomføre EU-lovgivningen, ved å forenkle regelverk og lette den administrative byrden for europeiske selskaper. Hvilket igjen skal styrke konkurransekraften til europeiske selskaper. Forenklingspakkene har et mål om at den administrative byrden selskaper møter grunnet EU-reguleringer skal minskes med 35 prosent for små og mellomstore selskaper og 25 prosent for øvrige selskaper innen 2029. EU-kommisjonen sier at forenklingspakkene skal redusere den administrative kostnaden, mens man ivaretar eksisterende miljøstandarder. Men kritikere mener forenklingspakkene går på bekostning av natur, klima og befolkningen.
Forenklingspakka på miljø
10. desember 2025 la EU-kommisjonen frem miljøomnibusen, altså en forenklingspakke på miljølovgivning. Denne er den åttende forenklingspakka og til nå den siste. Den reviderer spesielt politikkområder knytta til sirkulær økonomi, industriutslipp og avfallshåndtering. Miljøomnibusen skal ifølge EU-kommisjonen gjøre miljøvurderinger i konsesjonsprosesser mer strømlinjeformede for viktige strategiske sektorer. Videre så forenkler den industriutslipp-standarder. Den samordner digitale løsninger for farlig innhold i produkter, forenkler utvidet produsentansvar og forenkler tilgang til geodata. Pakka består av seks rettsakter. Av disse er fire markert EØS-relevant fra EU-kommisjonens side.
Det europeiske miljøbyrået (EEB), som er det største nettverket for europeiske miljøorganisasjoner, mener at forenklingspakka undergraver tilkjempa miljø- og helselovgivning, som det i utgangspunktet tok år å få på plass. Pakka undergraver lovgivning lagd for å redusere forurensing og gjenopprette økosystemer. Videre peker de på hvordan eksisterende lovgivning har gitt selskaper rammer de trenger for innovasjon og for å få fart på grønne investeringer. EEB mener dermed at svekkelsen av miljøregelverket gjør EU mindre robuste og mindre konkurransedyktig, samtidig som dette skader mennesker og natur.
EUs miljøregelverk svekkes fra flere hold
Samtidig som EEB mener at forenklingspakka undergraver EU-lover som beskytter folks helse, natur og velstand, ser de også på forenklingspakka som en del av en bredere og problematisk trend: Den er en del av et koordinert angrep på lovene som beskytter Europas helse, klima og natur, og en del av et dereguleringspress som bytter ut langsiktige offentlige interesser mot kortsiktig politisk vinning.
For EUs miljøregelverk svekkes fra flere hold, og mer deregulering av eksisterende lovgivning er på vei. I tillegg til forenklingene i omnibus-forslaget, blir vanndirektivet revidert i 2026, da med vekt på forenkling. Forenkling er også sentralt i den utsatte, men kommende, revideringen av kjemikalielovgivningen REACH. Circular Economy Act forventes å se videre på forenkling av ordninger for utvida produsentansvar. I tillegg må forenklingspakka på miljø ses i sammenheng med nettpakka (Grids package), som ble lansert samme dag som miljøomnibusen, og som har som mål å få en raskere utbygging og utvikling av strømnettet i EU.
Denne utviklingen blir kritisert av miljøorganisasjoner. WWF peker på hvordan kommisjonen lar konkurransekraft gå foran naturvern, og at luftkvalitet, vannressurser og folkehelse settes i fare i konkurranseevnens navn. Forenklingspakka på miljø og nettpakka må ikke ses som et isolert politisk grep eller som kun en teknisk justering, men som del av et bredere mønster av angrep på miljø og klima. Videre peker de på utsettelse og svekkelse av EUs avskogningsforordning, samt redusert beskyttelse mot kjemikalier og plantevernmidler gjennom revidering av REACH.
Deregulering på industrilobbyens premisser
Dersom en ser på den administrative byrden med EUs evig voksende regelverk som en utfordring, så kam man likevel problematisere hvordan reglene mykes opp og på hvem sine premisser. Organisasjonen Reclaim Finance peker på at omnibus-forslagene er en del av en dereguleringsprosess på industrilobbyens premisser.
I en usikker verden er ikke løsningen å gå vekk fra viktig miljø- og klimapolitikk. Bildet av EU som ledende i kampen for miljø og klima trues nå av deregulering.
