I mai 2026 kom kommunesektorens interesseorganisasjon (KS) med rapporten Nytteverdi av skjerpede utslippskrav i revidert avløpsdirektiv. I denne teksten skal vi se på noen av funnene rapporten, før vi ser på hvordan Norge bør stille seg til revidert avløpsdirektiv fra EU i EØS-avtalen. 

Ny rapport om nytten ved revidert avløpsdirektiv 

Rapporten Nytteverdi av skjerpede utslippskrav i revidert avløpsdirektiv ble utarbeida av Oslo Economics i samarbeid med NIVA (Norsk institutt for vannforskning) på oppdrag fra KS. I rapporten vurderte de nytteverdien av endrede og skjerpede utslippskrav i det reviderte avløpsdirektivet, og de ser på dette opp mot EUs konsekvensutredning av direktivet. 

EUs konsekvensutredning av direktivet er utslippsbasert, og knytter nytteverdien av skjerpa avløpsrensing opp mot hvor mye utslipp som reduseres, heller enn endringer i miljøtilstand. EU anslår en gjennomsnittlig nytte basert på per enhet redusert utslipp, men dette sier lite om hva som er nytta i vannforekomstene der utslippene skjer. Oslo Economics har vurdert den samfunnsøkonomiske nytteverdien av endrede og skjerpede utslippskrav i revidert avløspdirektiv, sett opp mot EUs konsekvensvurdering. 

I Oslo Economics sin analyse de har modellert vannforekomsters tåleevne og vurdert risiko for eutrofiering/overgjødsling. Når vannmiljøer som innsjøer, elver og kystområder tilføres for mye næringsstoffer, hovedsakelig nitrogen og fosfor, så fører dette til økt algevekst, dårligere vannkvalitet og i verste fall oksygenmangel og fiskedød. Basert modelleringen til Oslo Economics er det gjort en casebasert vurdering av hvorvidt skjerpede eller endra rensekrav vil gi samfunnsøkonomiske nyttevirkninger i ulike vannforekomster. 

I mange vannforekomster kommer det også næringsstoffbelastninger fra andre kilder enn kommunalt avløp. En vurdering av nytten av økt avløpsrensing avgjør ikke hvorvidt økt avløpsrensing er det mest kostnadseffektive virkemiddelet. Oslo Economics peker et behov for en helhetlig samfunnsøkonomisk tilnærming, der skjerpede krav til avløpsrensing bør vurderes opp mot alternative tiltak, slik at både kostnader og nytte ved diverse tiltak blir sett i sammenheng med miljøforholdene i spesifikke vannforekomster. 

Hva regulerer dagens regelverk for avløpsrensing? 

Det er EUs avløpsdirektiv fra 1991 samt forurensingsforskriften som danner dagens regelverk for avløpsrensing. Avløpsdirektivet fra 1991 setter minstekrav som Norge må oppfylle for utslipp av kommunalt avløpsvann i tettbebyggelse. Kravet til rensing avhenger av størrelse og sårbarhet i vannforekomstene. Dessuten åpner avløpsdirektivet fra 1991 opp for at land kan definere områder som mindre følsomme. Mindre følsomme områder kan søke om unntak fra krav til sekundærrensing. 

Rensetrinn i avløpsdirektivet og revidert avløpsdirektiv 

1. Primærrensing: Dette er den enkleste formen for rensing. Her fjernes partikulært materiale og avfall som er i avløpssystemet. Det skjer gjennom mekaniske renseprosesser, som for eksempel siling eller slamavskilling. 
2. Sekundærrensing: Rensingen gjennomføres med biologiske eller kjemiske metoder som skal bryte ned eller ta ut partikulært og vannløselig organisk materiale. 
3. Tertiærrensing: Her inkluderes fosfor- og nitrogenfjerning. 
4. Kvartærrensing (kun i revidert direktiv): Inkluderes rensing av mikroforurensing. For eksempel mikroplast, miljøgifter og legemiddelrester. 

Dagens minimumskrav til de anleggene som er inkludert i avløpsdirektivet er sekundærrensing. Anlegg som er i mindre følsomme områder, kan søke om primærrensing. 

I tillegg til reguleringen fra avløpsdirektivet fra 1991, så har Norge tilleggskrav for alle anlegg i normalt og følsomt område om 90% reduksjon av fosfor. Dette er strengere enn avløpsdirektivet fra 1991, både med tanke på hvilke anlegg som får kravet og hvor mye fosfor som må fjernes. 

Hva er endringen med revidert avløpsdirektiv? 

I praksis vil det reviderte avløpsdirektivet føre til at flere tettbebyggelser får skjerpede krav i sammenligning med i dag. Mange anlegg vil måtte gå opp rensesteg, og Norge vil miste muligheten til å søke om unntak fra kravet om sekundærrensing i mindre følsomme områder. I tillegg introduserer direktivet et fjerde rensetrinn - kvartærrensing. 

Dersom Norge kun følger minimumskravene i revidert direktiv, så vil kravet til 90% reduksjon av fosfor i normalt og følsomt område erstattes med et krav om sekundærrensing. Krav til fosforfjerning (tertiærrensing) i revidert avløpsdirektiv settes først inn for tettbebyggelser fra 10 000 pe med utslipp til sårbart område. Fordi fosfor har blitt ansett som det viktigste å redusere i Norge er mange anlegg tradisjonelt blitt bygd med kjemisk rensing. Oslo Economics peker på at dersom Norge ikke opprettholder vårt særegne krav om fosforfjerning, da vil mange norske anlegg få en svekkelse i krav til fosforfjerning. Dette kan det føre til økt belastning av fosfor i vannforekomster og motvirke målet om bedre vannkvalitet. 

I områder som i dag er definert som mindre følsomt område, vil man med revidert avløpsdirektiv måtte oppgradere en rekke anlegg. Oslo Economics stiller seg kritisk til at investeringskonstandene knytta til oppgradering vil være store sammenligna med nyttevirkningene ved skjerpa krav, spesielt for mindre anlegg med små utslipp. 

Rapportens konklusjoner 

Oslo Economics konkluderer samla sett at deres analyse viser at nytteverdien av skjerpa utslippskrav for kommunalt avløp varierer i stor grad mellom ulike vannforekomster og betydningen av skjerpa krav avhenger av geografi, hvilke type vannforekomst det er snakk om og hvordan man bruker og ønsker å bruke vannforekomstene. Skjerpa rensekrav gir størst nytteverdi i vannforekomster med dårlig tilstand og hvor det er høy eller kritisk risiko for eutrofiering. 

I disse tilfellene kan økt rensing gi vesentlige forbedringer for oksygenforhold og det kan redusere risikoen for alvorlig økologisk forringelse. Samtidig viser analysen at de skjerpa rensekravene i områder med god økologisk tilstand på vannforekomstene vil ha lite effekt. Det at nytteverdien har såpass stor variasjon i ulike vannforekomster gir en pekepinn på at EUs konsekvensutredning, hvor de ser gjennomsnittlig på nytten, har lite overførbarhet til norske forhold. Likevel trekker rapporten frem at analysen deres er basert på modellering og at mange vannforekomster i Norge mangler data for oksygen i bunnvannet, som er et viktig parameter for hvordan det egentlig står til i vannforekomsten. 

Et annet element som påvirker effekten av skjerpede rensekrav, er i hvor stor grad de kommunale utslippene utgjør en vesentlig del av belastninga på vannforekomsten, samt hva som er dagens rensegrad til vannforekomsten. Hvor mye nytte de skjerpede rensekravene har er dermed veldig kontekstavhengig. 

Norge har etablert strengere rensekrav for utslipp av fosfor enn EU. Grunnen til at Norge har innført disse reglene er at mange norsk ferskvannsforekomster tåler økt fosfor dårlig, og at mindre forforutslipp vært det mest effektive tiltaket for å bedre den økologiske tilstanden. I mange vannforekomster er dermed den mulige miljøgevinsten tilknytta avløpsrensing allerede realisert, og det vil være lite nytte fra å bygge om anleggene. 

Den økologiske tilstanden blir påvirka av mange ulike forhold, blant annet hvor sårbar vannforekomsten er og den samla belastningen fra ulike kilder til forurensning. Man bør altså se krav i det reviderte avløpsdirektivet i sammenheng med tiltak retta mot andre forurensningskilder i områder der vannforekomsten er forringa. 

Oslo Economics argumenterer for at dagens rensekrav i stor grad fungerer fint, men at man i noen områder bør gjøre ekstra tiltak eller målretta oppfølging for å forbedre miljøtilstanden. 

God avløpsrensing er helt nødvendig 

Nei til EU har lenge stilt seg kritisk til revidert avløpsdirektiv, fordi det kommer til å bli dyrt for kommunene, samtidig som tiltakene i revidert avløpsdirektiv ikke er tilpassa lokale forhold. En god avløpsrensing er viktig for både helse og miljø, og det er helt nødvendig med økt rensing til vann og fjorder som er under mye press. Oslofjorden er et veldig godt eksempel på dette. Samtidig er Norges topografi definert av spredt bosetting, mange små anlegg og en lang kystlinje. Revidert avløpsdirektivet tar ikke dette inn over seg. 

Nei til EU er tydelig på at det vil være uklokt for Norge å tilslutte seg EUs reviderte avløpsdirektiv gjennom EØS-avtalen. I det minste må Norge forhandle frem unntak fra direktivet, slik at man får tilpassa regelverket til norske forhold, og dersom disse forhandlingene ikke fører frem må Norge bruke vetoretten. 

Vil du lære mer om avløpsdirektvet? 

Se opptak fra Norsk vanns innledning for Nei til EU om direktivet. 

KS hadde også et webinar da de slapp rapporten om nytteverdien av revidert avløpsdirektiv. Se dette her. 

Les hele rapporten her.