EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning 

Forurensing fra avløp må reduseres, men EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

God avløpsrensing er viktig for både helse og miljø, men EUs reviderte avløpsdirektiv er ikke tilpasset norske forhold! Dersom direktivet blir gjort gjeldende i Norge vil kommuner møte enorme økonomiske utfordringer, uten at tiltakene gir en effektiv miljøgevinst. 

Dagens avløpsdirektiv gjelder tettbebyggelser med utslipp tilsvarende 2 000 personekvivalenter til ferskvann og 10 000 personekvivalenter til kysten. I det reviderte direktivet utvides reglene til å gjelde til alle anlegg i tettbebyggelser fra 1000 personekvivalenter, uavhengig av om utslippet går til ferskvann eller kyst. Norge har en lang kyst, med spredt bosetning. Dermed vil små tettsteder få enorme økonomiske kostnader, som blir uforholdsmessige i forhold til miljøgevinsten. For å gjennomføre kravene i avløpsdirektivet trenger man en massiv utbygging av anlegg og ledningsnett. Klimautslipp og naturinngrep ved en slik utbygging kan heller ikke forsvares ut ifra miljøgevinsten. 

I det reviderte avløpsdirektivet blir kategorien «mindre følsomme område» fjernet. Bakgrunnen for denne kategorien er at tilstanden og tåleevnen til vannforekomsten skal påvirke kravene man pålegger for rensing. I dag er kysten fra Lindesnes til Grense Jakobselv definert som «mindre følsomt område». Med det reviderte avløpsdirektivet vil samme krav til rensing av utslipp bli pålagt mindre byer og Oslo, selv om økosystemene det rensede vannet slippes ut i har svært ulik miljøtilstand og tåleevne. Ressurser brukt til å forbedre miljøtilstanden i ferskvann, fjorder og kyst bør være mest mulig effektive, og bør derfor gå dit behovet er størst. 

Strengere krav til avløpsrensing kan innføres uten det reviderte avløpsdirektivet fra EU. Oslofjorden er et eksempel på en fjord med for dårlig økologisk tilstand, hvor utslipp fra avløp er en av utfordringene. Mens Oslofjorden har dårlig vannkvalitet, er tilstanden til de fleste norske fjorder og kysten av Norge generelt god. Tiltak for bedre avløpsrensing til Oslofjorden, og andre områder der forurensing fra avløp forringer vannforekomsten, trenger ikke et revidert avløpsdirektiv fra EU. Norske politikere står fritt til å innføre krav og tiltak for å forbedre vannforekomster i dårlig økologisk tilstand, uten EUs avløpsdirektiv. 

Nei til EU krever: 

  • Norge kan ikke tilslutte seg EUs reviderte avløpsdirektiv. 
  • Norge må forhandle med EU om unntak for direktivet, slik at man får tilpassa regelverket til norske forhold. Dersom forhandlingene ikke fører frem, må Norge bruke vetoretten i EØS. 

 

reLATERT

Se alle arrangementer

Er SV fremdeles mot EØS?

30. okt. 2024

Det foreslåtte standpunktet er politisk krevende og pedagogisk uholdbart. Hvis målet er å å få også EØS-skeptikernes og -tvilernes stemme ved stortingsvalget 2025.

Island er langt unna et EU-medlemskap

28. okt. 2024

De fleste av Islands politiske partier avviser ideen om å bli med i EU. En regjeringskoalisjon som søker EU-medlemskap er ikke sannsynlig.

Vil sikre suverenitet og egen valuta

28. okt. 2024

Det er levert grunnlovsforslag som sier at enhver suverenitetsavståelse krever kvalifisert flertall i Stortinget og at Norge skal ha en egen valuta.

Et nei til EU for klima og miljøet

28. okt. 2024

Verden må gjennom store endringer for å ta vare på naturen og klimaet. Klimapolitikken må forankres i folkelig støtte og medbestemmelse for at vi skal få til endringene.

Fornybardirektivet på 1-2-3

24. okt. 2024

EU presser på for at Norge skal innføre fornybardirektivet i EØS-avtalen. Se videoen med Morten Harper her!

Strømkrisa

15. okt. 2024

Strøm

Vi har ingen garantier for framtida

07. okt. 2024

EØS-avtalen setter arbeidsplasser i spill og begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk, skriver Einar Frogner.

Striden om EU-medlemskap kan både vinnes og tapes

02. okt. 2024

Hvordan bør vi tenke og hvordan bør vi handle? Innledning av Ole Langeland på medlemsmøte i Vest-Agder Nei til EU 17. september 2024.

560 underskrifter på 24 timer

24. sep. 2024

Det manglet ikke på engasjement da Telemark Nei til EU sto på stand under Dyrsku’n og samlet inn underskrifter for veto mot Fornybardirektivet.

Utbyggernes fortelling

23. sep. 2024

EUs fornybardirektiv skriver utbyggerinteressenes fortelling. Da er det ikke rart at NHO lar seg rive med.

Norske EU-penger til Israel?

20. sep. 2024

Utenriksministeren måtte svare om norsk deltakelse i EUs samarbeid med Israel, i lys av Norges folkerettslige forpliktelser om ikke å bidra til krigsforbrytelser.

Handelsavtale er svaret

18. sep. 2024

En løsning med en reforhandlet handelsavtale og bilaterale avtaler på andre områder er ikke bare et reelt alternativ – det er svaret på framtidas samarbeidsform med EU-landene, skriver Einar Frogner.