EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning 

Forurensing fra avløp må reduseres, men EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

God avløpsrensing er viktig for både helse og miljø, men EUs reviderte avløpsdirektiv er ikke tilpasset norske forhold! Dersom direktivet blir gjort gjeldende i Norge vil kommuner møte enorme økonomiske utfordringer, uten at tiltakene gir en effektiv miljøgevinst. 

Dagens avløpsdirektiv gjelder tettbebyggelser med utslipp tilsvarende 2 000 personekvivalenter til ferskvann og 10 000 personekvivalenter til kysten. I det reviderte direktivet utvides reglene til å gjelde til alle anlegg i tettbebyggelser fra 1000 personekvivalenter, uavhengig av om utslippet går til ferskvann eller kyst. Norge har en lang kyst, med spredt bosetning. Dermed vil små tettsteder få enorme økonomiske kostnader, som blir uforholdsmessige i forhold til miljøgevinsten. For å gjennomføre kravene i avløpsdirektivet trenger man en massiv utbygging av anlegg og ledningsnett. Klimautslipp og naturinngrep ved en slik utbygging kan heller ikke forsvares ut ifra miljøgevinsten. 

I det reviderte avløpsdirektivet blir kategorien «mindre følsomme område» fjernet. Bakgrunnen for denne kategorien er at tilstanden og tåleevnen til vannforekomsten skal påvirke kravene man pålegger for rensing. I dag er kysten fra Lindesnes til Grense Jakobselv definert som «mindre følsomt område». Med det reviderte avløpsdirektivet vil samme krav til rensing av utslipp bli pålagt mindre byer og Oslo, selv om økosystemene det rensede vannet slippes ut i har svært ulik miljøtilstand og tåleevne. Ressurser brukt til å forbedre miljøtilstanden i ferskvann, fjorder og kyst bør være mest mulig effektive, og bør derfor gå dit behovet er størst. 

Strengere krav til avløpsrensing kan innføres uten det reviderte avløpsdirektivet fra EU. Oslofjorden er et eksempel på en fjord med for dårlig økologisk tilstand, hvor utslipp fra avløp er en av utfordringene. Mens Oslofjorden har dårlig vannkvalitet, er tilstanden til de fleste norske fjorder og kysten av Norge generelt god. Tiltak for bedre avløpsrensing til Oslofjorden, og andre områder der forurensing fra avløp forringer vannforekomsten, trenger ikke et revidert avløpsdirektiv fra EU. Norske politikere står fritt til å innføre krav og tiltak for å forbedre vannforekomster i dårlig økologisk tilstand, uten EUs avløpsdirektiv. 

Nei til EU krever: 

  • Norge kan ikke tilslutte seg EUs reviderte avløpsdirektiv. 
  • Norge må forhandle med EU om unntak for direktivet, slik at man får tilpassa regelverket til norske forhold. Dersom forhandlingene ikke fører frem, må Norge bruke vetoretten i EØS. 

 

reLATERT

Se alle arrangementer

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

30. sep. 2025

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

Nei til EUs 7 krav til det nye Stortinget og regjering 

30. sep. 2025

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.

Spenning på strømgjerdet

29. sep. 2025

Norgespris skal lindre problemene med å ha et felles kraftmarked med EU, men ordningen kan falle fra hverandre på grunn av EØS-avtalen.

EU mister ansikt i FNs klimasamarbeid

26. sep. 2025

På denne ukas klimamøte i FN har ikke EU kunnet vise til troverdige ambisjoner i klimapolitikken.

Ingen valgfrihet fra Høyre

08. sep. 2025

Høyre har latt EU-drømmen ligge i valgkampen, men fortegner hverdagen og valgmulighetene i EØS.

Se alle valg-videoene våre!

05. sep. 2025

Her kan du se alle videoene Nei til EU har laget om Stortingsvalget.

EU-kontroll av kommunikasjon i strid med personvernet og Grunnloven

04. sep. 2025

En ny forordning, som er til behandling i EU, vil innføre kontroll av krypterte meldingstjenester. Datatilsynet advarer mot forslaget fordi det undergraver privat kommunikasjon.

Valget kan få store konsekvenser for bruken av handlingsrommet i EØS

04. sep. 2025

Om det blir rødgrønn side som vinner valget eller et borgerlig flertall kan ha mye å si for om handlingsrommet i EØS-avtalen blir brukt på områder som arbeidsliv, transport og strøm.