Rapport: EUs nye landbrukspolitikk og holdninger til ulike interessegrupper

Samtidig som midlene som brukes på EUs landbrukspolitikk blir redusert, er ambisjonene om hvilke mål man skal nå med landbrukspolitikken mer ambisiøse enn noensinne.

AgriAnalyse har på oppdrag fra Nei til EU utarbeidet rapporten EUs nye landbrukspolitikk og holdninger til ulike interessegrupper, skrevet av Hanne Eldby og Martin Haaskjold Inderhaug (AgriAnalyses Rapport 3–2021).

I denne rapporten presenteres EUs forslag til CAP etter 2020 og European Green Deal med sine delstrategier: Farm to Fork og Biodiversitetsstrategien. Kapittel 2 i rapporten gir et bilde av reaksjonene som ulike NGOer i EU har til den nye politikken. Kapittel 3 drøfter konsekvensene for det framtidige landbruket i Europa, herunder mulige konsekvenser for Norge. 

 

Sammendrag 

Samtidig som midlene som brukes på EUs landbrukspolitikk (CAP) blir redusert, er ambisjonene om hvilke mål man skal nå med landbrukspolitikken mer ambisiøse enn noensinne. EU har vedtatt at nye verktøy skal settes i bruk for å sikre måloppnåelsen. Fra og med 2023 skal alle medlemsland lage strategiske planer basert på SWOT-analyser (styrker, svakheter, muligheter og trusler), behovsanalyser, målsettinger for tiltak og resultatkontroll for hele landbrukspolitikken. Tidligere brukte man strategiske planer bare for bygdeutviklingsmidlene. Man har byttet ut begrepet tverrvilkår (cross compliance), som har vært i bruk i EU siden 2005, med begrepet kondisjonalitet, som skal sikre bedre måloppnåelse.

EU-kommisjonen la fram sitt forslag til CAP post 2020 i juni 2018. I desember 2019 la Kommisjonen fram European Green Deal, med de to understrategiene for jordbruket; Farm to Fork og Biodiversitetsstrategien. De to strategiene har blant annet satt fram målsettinger om:

  • 50 prosent reduksjon i bruken av plantevernmidler
  • 20 prosent reduksjon i bruken av gjødsel og 50 prosent redusert avrenning
  • 50 prosent reduksjon av antibiotika til bruk i husdyrholdet
  • Øke de økologisk dyrkede arealene fra 7,5 til 25 prosent

Spørsmålet er likevel om virkemidlene i CAP post 2020 muliggjør denne endringen. Først må regelverket som skal legge til rette for at målene nås vedtas på EU-nivå, og her har ulike land innad i Ministerrådet, og Ministerrådet versus Parlamentet ulike interesser. I neste omgang må regelverket implementeres i hvert enkelt medlemslands lovgiving, og det kan innebære ulike krav til gårdbrukerne i medlemslandene.

Videre er det usikkert om Kommisjonen, som skal godkjenne medlemslandenes nasjonale strategier, kan nekte å godkjenne disse selv om de ikke har den nødvendige måloppnåelsen.

Ambisjonsnivået i CAP post 2020 er å forenkle regelverk, og ikke minst peker den i retning av å legge til rette for større nasjonal selvbestemmelse i landbrukspolitikken. European Green Deal har det motsatte utgangspunktet, med en ambisjon om større felles innsats og forpliktelser på miljøområdet. Hvordan disse ulike ambisjonene vil endre EUs jordbruk vil vise seg framover.

For å undersøke nærmere de ulike holdningene til EUs nye landbrukspolitikk, intervjuet vi representanter fra fire organisasjoner som til sammen representerer både store og små bønder, miljøbevegelsen og forbrukerinteresser (Copa-Cogeca, ECVC, Friends of the Earth og Slow Food).

Copa-Cogeca er den desidert største og viktigste organisasjonen blant organisasjonene, og representerer over 22 millioner bønder. Mens både ECVC, Friends of the Earth og Slow Food vektla relativt samstemte interesser i forbindelse med den kommende CAP-reformen, hadde Copa-Cogeca litt andre prioriteringer.

Copa-Cogeca, som både representerer den kooperative landbruksvareindustrien og store og små bønder, blir ofte anklaget av ulike NGOer om å drive lobbyvirksomhet på vegne av de store bøndene, landeiere og industriaktører innen landbruket. Samtidig problematiserte Copa-Cogeca på den andre siden at enkelte NGOer ikke er registrert i EUs åpenhetsregister, og at det derfor er uklart hvem som finansierer enkelte av dem.

Små og store gårdsbruk blir ofte satt opp imot hverandre i diskusjonene rundt CAP. Flere organisasjoner mener det er nødvendig å endre støtteordningene til å i større grad prioritere familiejordbruket. EU har opplevd en markant nedgang i antall bønder og sysselsatte i landbruket de siste tiårene, og for å motvirke dette foreslår blant annet ECVC et lavere tak på maksimal utbetaling av direktestøtte per mottaker, og større utbetaling på de første hektarene.

Miljø og klima er blant temaene som engasjerer mest i den europeiske landbrukspolitikken. Flere av organisasjonene vi snakket med, både ECVC, Friends of the Earth og Slow Food, var på mange områder positive til de ulike satsingene og klimastrategiene som foregår i EU. Imidlertid var de langt mer avmålte i sine forhåpninger om hvordan dette vil påvirke selve CAP-reformen. 

Copa-Cogeca skilte seg ut fra de andre organisasjonene vi intervjuet, med at de i større grad pekte på en motsetning mellom klimasatsingene og økonomiske hensyn, og mente at deler av miljøbevegelsens ønsker vil kunne gå på bekostning av nettopp økonomiske og sosiale forhold. I verste fall kan virkemidlene bli ubalanserte og dermed svekke en helhetlig bærekraftig utvikling, mente de.

EU-kommisjonen har ikke lagt fram noen konsekvensvurderinger for jordbruket av sine miljøambisjoner. Copa-Cogeca og andre peker på at resultatet vil kunne bli redusert produksjon, økte priser, svekket konkurransekraft og eksport av klimautslipp gjennom økt import fra land som har lavere standarder enn EU. USDA (United States Department of Agriculture) har utarbeidet scenarioer, som viser til en produksjonnedgang i EU på sju til tolv prosent.

Uansett utfall av sluttforhandlingene om EUs nye jordbrukspolitikk, vil den trolig legge seg på en mer ambisiøs miljø- og klimalinje enn tidligere. For Norges del, vil dette i utgangspunktet ikke påvirke jordbrukspolitikken vår direkte, men det kan være med å øke presset på at norsk jordbruk skal bli mer miljø- og klimavennlig.

reLATERT

Se alle arrangementer

Vett 2 2021: EUs nye landbrukspolitikk og handelen med landbruksvarer

12. mai 2021

EUs landbruk står overfor store planlagte reformer. Hva kan dette bety for miljø og matvarepriser?

Grønnvasker kapitalen

10. mai 2021

Økonomien trumfer økologien i EUs nye retningslinjer for bærekraftige investeringer.

Hilsen fra Ungdom mot EU

30. april 2021

Vi i Ungdom mot EU er Nei til EU sin ungdomsorganisasjon. Folkestyre, solidaritet og miljø er våre sentrale punkter i vårt arbeid.

Veipakka inn i ny rundkjøring

15. april 2021

Veipakka til EU ble etter lang tids tautrekking vedtatt sommeren 2020. Nå vurderer EU-kommisjonen å gå nye runder med Rådet og parlamentet for å vurdere om den sosiale delen av veipakka «skader klimaet».

Miljø og migrasjon i Europa

06. april 2021

Regjeringen omfavner EUs omstridte grensevaktbyrå Frontex og vil selge mer gass til Europa.

Klimakrise og miljøkamp

16. mars 2021

Forurensningen stopper ikke ved landegrensene – heller ikke ved EUs grenser. Den største miljøutfordringen er de globale klimaendringene.

Bollestad må bruke brexit til å styrke norsk landbruk

15. mars 2021

Nei til EU forventer at landbruks- og matminister Olaug Bollestad klargjør at en økning av de totale tollfrie kvotene for landbruksvarer inn til Norge må være uaktuelt.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

Nei til EUs nye ledelse møtte Bondelaget

23. nov. 2020

Forrige uka hadde nyvalgt leder Roy Pedersen, nestleder Einar Frogner og generalsekretær Thomas Haug møte med Bondelagets leder og generalsekretær.

Nei til EU krever nasjonal råderett over klimapolitikken og norsk natur 

11. nov. 2020

EUs arbeid for å redusere klimagassutslipp er ikke tilstrekkelig for å nå unionens egne mål, og innsatsen er langt fra tilstrekkelig i den klimakrisen verden står i.  

– Det kan bli tøffe tider for EU-landbruket

30. okt. 2020

EU arbeider med nye mål for miljø og dyrevelferd i landbruket. Det kan gi mer klimavennlig matproduksjon og bedre dyrehelse i Europa. Men det kan også føre til at mer av maten blir importert fra andre deler av verden. Nei til EUs landbrukspolitiske seminar gikk EU-strategien Farm to Fork etter i sømmene.

Grønt kvinnewebinar: Kvinner, klima og EU

20. okt. 2020

Årets konferanse ble annerledes på flere måter: For første gang har det aktuelle klimaspørsmålet stått i fokus. Og for første gang ble konferansen gjennomført som et webinar.