Rapport: EUs nye landbrukspolitikk og holdninger til ulike interessegrupper

Samtidig som midlene som brukes på EUs landbrukspolitikk blir redusert, er ambisjonene om hvilke mål man skal nå med landbrukspolitikken mer ambisiøse enn noensinne.

AgriAnalyse har på oppdrag fra Nei til EU utarbeidet rapporten EUs nye landbrukspolitikk og holdninger til ulike interessegrupper, skrevet av Hanne Eldby og Martin Haaskjold Inderhaug (AgriAnalyses Rapport 3–2021).

I denne rapporten presenteres EUs forslag til CAP etter 2020 og European Green Deal med sine delstrategier: Farm to Fork og Biodiversitetsstrategien. Kapittel 2 i rapporten gir et bilde av reaksjonene som ulike NGOer i EU har til den nye politikken. Kapittel 3 drøfter konsekvensene for det framtidige landbruket i Europa, herunder mulige konsekvenser for Norge. 

 

Sammendrag 

Samtidig som midlene som brukes på EUs landbrukspolitikk (CAP) blir redusert, er ambisjonene om hvilke mål man skal nå med landbrukspolitikken mer ambisiøse enn noensinne. EU har vedtatt at nye verktøy skal settes i bruk for å sikre måloppnåelsen. Fra og med 2023 skal alle medlemsland lage strategiske planer basert på SWOT-analyser (styrker, svakheter, muligheter og trusler), behovsanalyser, målsettinger for tiltak og resultatkontroll for hele landbrukspolitikken. Tidligere brukte man strategiske planer bare for bygdeutviklingsmidlene. Man har byttet ut begrepet tverrvilkår (cross compliance), som har vært i bruk i EU siden 2005, med begrepet kondisjonalitet, som skal sikre bedre måloppnåelse.

EU-kommisjonen la fram sitt forslag til CAP post 2020 i juni 2018. I desember 2019 la Kommisjonen fram European Green Deal, med de to understrategiene for jordbruket; Farm to Fork og Biodiversitetsstrategien. De to strategiene har blant annet satt fram målsettinger om:

  • 50 prosent reduksjon i bruken av plantevernmidler
  • 20 prosent reduksjon i bruken av gjødsel og 50 prosent redusert avrenning
  • 50 prosent reduksjon av antibiotika til bruk i husdyrholdet
  • Øke de økologisk dyrkede arealene fra 7,5 til 25 prosent

Spørsmålet er likevel om virkemidlene i CAP post 2020 muliggjør denne endringen. Først må regelverket som skal legge til rette for at målene nås vedtas på EU-nivå, og her har ulike land innad i Ministerrådet, og Ministerrådet versus Parlamentet ulike interesser. I neste omgang må regelverket implementeres i hvert enkelt medlemslands lovgiving, og det kan innebære ulike krav til gårdbrukerne i medlemslandene.

Videre er det usikkert om Kommisjonen, som skal godkjenne medlemslandenes nasjonale strategier, kan nekte å godkjenne disse selv om de ikke har den nødvendige måloppnåelsen.

Ambisjonsnivået i CAP post 2020 er å forenkle regelverk, og ikke minst peker den i retning av å legge til rette for større nasjonal selvbestemmelse i landbrukspolitikken. European Green Deal har det motsatte utgangspunktet, med en ambisjon om større felles innsats og forpliktelser på miljøområdet. Hvordan disse ulike ambisjonene vil endre EUs jordbruk vil vise seg framover.

For å undersøke nærmere de ulike holdningene til EUs nye landbrukspolitikk, intervjuet vi representanter fra fire organisasjoner som til sammen representerer både store og små bønder, miljøbevegelsen og forbrukerinteresser (Copa-Cogeca, ECVC, Friends of the Earth og Slow Food).

Copa-Cogeca er den desidert største og viktigste organisasjonen blant organisasjonene, og representerer over 22 millioner bønder. Mens både ECVC, Friends of the Earth og Slow Food vektla relativt samstemte interesser i forbindelse med den kommende CAP-reformen, hadde Copa-Cogeca litt andre prioriteringer.

Copa-Cogeca, som både representerer den kooperative landbruksvareindustrien og store og små bønder, blir ofte anklaget av ulike NGOer om å drive lobbyvirksomhet på vegne av de store bøndene, landeiere og industriaktører innen landbruket. Samtidig problematiserte Copa-Cogeca på den andre siden at enkelte NGOer ikke er registrert i EUs åpenhetsregister, og at det derfor er uklart hvem som finansierer enkelte av dem.

Små og store gårdsbruk blir ofte satt opp imot hverandre i diskusjonene rundt CAP. Flere organisasjoner mener det er nødvendig å endre støtteordningene til å i større grad prioritere familiejordbruket. EU har opplevd en markant nedgang i antall bønder og sysselsatte i landbruket de siste tiårene, og for å motvirke dette foreslår blant annet ECVC et lavere tak på maksimal utbetaling av direktestøtte per mottaker, og større utbetaling på de første hektarene.

Miljø og klima er blant temaene som engasjerer mest i den europeiske landbrukspolitikken. Flere av organisasjonene vi snakket med, både ECVC, Friends of the Earth og Slow Food, var på mange områder positive til de ulike satsingene og klimastrategiene som foregår i EU. Imidlertid var de langt mer avmålte i sine forhåpninger om hvordan dette vil påvirke selve CAP-reformen. 

Copa-Cogeca skilte seg ut fra de andre organisasjonene vi intervjuet, med at de i større grad pekte på en motsetning mellom klimasatsingene og økonomiske hensyn, og mente at deler av miljøbevegelsens ønsker vil kunne gå på bekostning av nettopp økonomiske og sosiale forhold. I verste fall kan virkemidlene bli ubalanserte og dermed svekke en helhetlig bærekraftig utvikling, mente de.

EU-kommisjonen har ikke lagt fram noen konsekvensvurderinger for jordbruket av sine miljøambisjoner. Copa-Cogeca og andre peker på at resultatet vil kunne bli redusert produksjon, økte priser, svekket konkurransekraft og eksport av klimautslipp gjennom økt import fra land som har lavere standarder enn EU. USDA (United States Department of Agriculture) har utarbeidet scenarioer, som viser til en produksjonnedgang i EU på sju til tolv prosent.

Uansett utfall av sluttforhandlingene om EUs nye jordbrukspolitikk, vil den trolig legge seg på en mer ambisiøs miljø- og klimalinje enn tidligere. For Norges del, vil dette i utgangspunktet ikke påvirke jordbrukspolitikken vår direkte, men det kan være med å øke presset på at norsk jordbruk skal bli mer miljø- og klimavennlig.

reLATERT

Se alle arrangementer

Landbrukspolitikken vår vil vi styre sjølve, slik avtala var!   

17. nov. 2022

I ei tid med mykje usikkerheit er det enda viktigare enn nokon gong å verne om norsk landbruk. Med mat produsert på norske ressursar, over heile landet, så sikrar vi eige folk rein og trygg mat.  

Verden er større enn EU 

28. okt. 2022

For Nei til EU er folkestyre, miljø og solidaritet de fremste verdiene vi ønsker å fronte i kampen mot EU-medlemskap og tilpassing til EUs politikk gjennom EØS.  

– Markedet kan ikke håndtere beredskap

24. okt. 2022

EUs politikk vil redusere matproduksjonen i Europa. Det var en advarsel fra flere av innlederne ved Nei til EUs landbrukspolitiske konferanse.

Folkelig og lokalt forankret klimapolitikk

17. okt. 2022

Nei til EU ønsker en ambisiøs klimapolitikk som utvikler unike og lokale løsninger, og kutter utslipp her hjemme.

Folkets nei på Stortinget

13. okt. 2022

– Som en bred neiside må vi øke bevisstheten i befolkningen om lover som kommer fra EU, være på hugget og ikke passiviseres av EU-regelverk.

Standpunkt 3-2022

13. okt. 2022

I dette nummeret av Nei til EUs avis Standpunkt kan du blant annet lese intervju med Sofie Marhaug og Marit Knutsdatter Strand, som sitter på Stortinget for Rødt og Senterpartiet.

Mercosur rundt Magnette

10. okt. 2022

Mens Bolsonaro og Lula kjemper om makten i Brasil, vil EU-kommisjonen omgå demokratiet i Europa.

Femti år siden nei til EF og landbrukets rolle

12. sep. 2022

Utenfor EU kan vi ha vår egen landbrukspolitikk, utformet gjennom jordbruksforhandlinger og politiske prosesser i Stortinget. Vi kan skreddersy politikken til å passe norske forhold, ikke til et minste felles multiplum mellom Finland og Spania.

Landbruk er ikke industri

06. sep. 2022

​​​​​​​Nei til EU mener Norge ikke kan akseptere noen videre utglidning av EØS-avtalen inn på landbruksområdet. Egen landbrukspolitikk og tollvern har vært avgjørende for en matproduksjon over hele landet.

Nei til EUs visjon, strategi og argumenter om EU og klimapolitikk

10. aug. 2022

Nei til EU ønsker en ambisiøs klimapolitikk som utvikler unike og lokale løsninger, og kutter utslipp her hjemme. For å lykkes med dette er det avgjørende å beskytte våre ressurser og ha kontroll over energien.

EU-kampen handler om folk

29. juni 2022

Så lenge EUs mål er å fremme fri flyt vil unionen aldri bli en solidarisk aktør, hverken innad eller utover i resten av verden, skriver Frankie Rød.

EU-topper medgir at kraftmarkedet «ikke virker»

23. juni 2022

I en tale til EU-parlamentet 8. juni sa Kommisjonens leder Ursula von der Leyen at EU-regelverket for strømmarkedet har gått ut på dato, ettersom fornybare energikilder spiller en mye større rolle enn før.