Rapport: EUs nye landbrukspolitikk og holdninger til ulike interessegrupper

Samtidig som midlene som brukes på EUs landbrukspolitikk blir redusert, er ambisjonene om hvilke mål man skal nå med landbrukspolitikken mer ambisiøse enn noensinne.

AgriAnalyse har på oppdrag fra Nei til EU utarbeidet rapporten EUs nye landbrukspolitikk og holdninger til ulike interessegrupper, skrevet av Hanne Eldby og Martin Haaskjold Inderhaug (AgriAnalyses Rapport 3–2021).

I denne rapporten presenteres EUs forslag til CAP etter 2020 og European Green Deal med sine delstrategier: Farm to Fork og Biodiversitetsstrategien. Kapittel 2 i rapporten gir et bilde av reaksjonene som ulike NGOer i EU har til den nye politikken. Kapittel 3 drøfter konsekvensene for det framtidige landbruket i Europa, herunder mulige konsekvenser for Norge. 

 

Sammendrag 

Samtidig som midlene som brukes på EUs landbrukspolitikk (CAP) blir redusert, er ambisjonene om hvilke mål man skal nå med landbrukspolitikken mer ambisiøse enn noensinne. EU har vedtatt at nye verktøy skal settes i bruk for å sikre måloppnåelsen. Fra og med 2023 skal alle medlemsland lage strategiske planer basert på SWOT-analyser (styrker, svakheter, muligheter og trusler), behovsanalyser, målsettinger for tiltak og resultatkontroll for hele landbrukspolitikken. Tidligere brukte man strategiske planer bare for bygdeutviklingsmidlene. Man har byttet ut begrepet tverrvilkår (cross compliance), som har vært i bruk i EU siden 2005, med begrepet kondisjonalitet, som skal sikre bedre måloppnåelse.

EU-kommisjonen la fram sitt forslag til CAP post 2020 i juni 2018. I desember 2019 la Kommisjonen fram European Green Deal, med de to understrategiene for jordbruket; Farm to Fork og Biodiversitetsstrategien. De to strategiene har blant annet satt fram målsettinger om:

  • 50 prosent reduksjon i bruken av plantevernmidler
  • 20 prosent reduksjon i bruken av gjødsel og 50 prosent redusert avrenning
  • 50 prosent reduksjon av antibiotika til bruk i husdyrholdet
  • Øke de økologisk dyrkede arealene fra 7,5 til 25 prosent

Spørsmålet er likevel om virkemidlene i CAP post 2020 muliggjør denne endringen. Først må regelverket som skal legge til rette for at målene nås vedtas på EU-nivå, og her har ulike land innad i Ministerrådet, og Ministerrådet versus Parlamentet ulike interesser. I neste omgang må regelverket implementeres i hvert enkelt medlemslands lovgiving, og det kan innebære ulike krav til gårdbrukerne i medlemslandene.

Videre er det usikkert om Kommisjonen, som skal godkjenne medlemslandenes nasjonale strategier, kan nekte å godkjenne disse selv om de ikke har den nødvendige måloppnåelsen.

Ambisjonsnivået i CAP post 2020 er å forenkle regelverk, og ikke minst peker den i retning av å legge til rette for større nasjonal selvbestemmelse i landbrukspolitikken. European Green Deal har det motsatte utgangspunktet, med en ambisjon om større felles innsats og forpliktelser på miljøområdet. Hvordan disse ulike ambisjonene vil endre EUs jordbruk vil vise seg framover.

For å undersøke nærmere de ulike holdningene til EUs nye landbrukspolitikk, intervjuet vi representanter fra fire organisasjoner som til sammen representerer både store og små bønder, miljøbevegelsen og forbrukerinteresser (Copa-Cogeca, ECVC, Friends of the Earth og Slow Food).

Copa-Cogeca er den desidert største og viktigste organisasjonen blant organisasjonene, og representerer over 22 millioner bønder. Mens både ECVC, Friends of the Earth og Slow Food vektla relativt samstemte interesser i forbindelse med den kommende CAP-reformen, hadde Copa-Cogeca litt andre prioriteringer.

Copa-Cogeca, som både representerer den kooperative landbruksvareindustrien og store og små bønder, blir ofte anklaget av ulike NGOer om å drive lobbyvirksomhet på vegne av de store bøndene, landeiere og industriaktører innen landbruket. Samtidig problematiserte Copa-Cogeca på den andre siden at enkelte NGOer ikke er registrert i EUs åpenhetsregister, og at det derfor er uklart hvem som finansierer enkelte av dem.

Små og store gårdsbruk blir ofte satt opp imot hverandre i diskusjonene rundt CAP. Flere organisasjoner mener det er nødvendig å endre støtteordningene til å i større grad prioritere familiejordbruket. EU har opplevd en markant nedgang i antall bønder og sysselsatte i landbruket de siste tiårene, og for å motvirke dette foreslår blant annet ECVC et lavere tak på maksimal utbetaling av direktestøtte per mottaker, og større utbetaling på de første hektarene.

Miljø og klima er blant temaene som engasjerer mest i den europeiske landbrukspolitikken. Flere av organisasjonene vi snakket med, både ECVC, Friends of the Earth og Slow Food, var på mange områder positive til de ulike satsingene og klimastrategiene som foregår i EU. Imidlertid var de langt mer avmålte i sine forhåpninger om hvordan dette vil påvirke selve CAP-reformen. 

Copa-Cogeca skilte seg ut fra de andre organisasjonene vi intervjuet, med at de i større grad pekte på en motsetning mellom klimasatsingene og økonomiske hensyn, og mente at deler av miljøbevegelsens ønsker vil kunne gå på bekostning av nettopp økonomiske og sosiale forhold. I verste fall kan virkemidlene bli ubalanserte og dermed svekke en helhetlig bærekraftig utvikling, mente de.

EU-kommisjonen har ikke lagt fram noen konsekvensvurderinger for jordbruket av sine miljøambisjoner. Copa-Cogeca og andre peker på at resultatet vil kunne bli redusert produksjon, økte priser, svekket konkurransekraft og eksport av klimautslipp gjennom økt import fra land som har lavere standarder enn EU. USDA (United States Department of Agriculture) har utarbeidet scenarioer, som viser til en produksjonnedgang i EU på sju til tolv prosent.

Uansett utfall av sluttforhandlingene om EUs nye jordbrukspolitikk, vil den trolig legge seg på en mer ambisiøs miljø- og klimalinje enn tidligere. For Norges del, vil dette i utgangspunktet ikke påvirke jordbrukspolitikken vår direkte, men det kan være med å øke presset på at norsk jordbruk skal bli mer miljø- og klimavennlig.

reLATERT

Se alle arrangementer

Norge må ut av EUs kvotemarked

21. des. 2021

Det har vært påfallende lite oppmerksomhet knyttet til at regjeringen, i Hurdalsplattformen, i praksis nærmest doblet Norges nasjonale klimamål.

Tusenvis av arbeidsplasser i kraftkrevende industri er satt i spill

02. des. 2021

Bindingene til EUs energiunion og EØS setter Norge i klimaets Catch 22.

- Sterkt bekymret for ubalansen i landbrukshandelen med EU

19. nov. 2021

Nei til EUs landbrukspolitiske konferanse tok opp hvordan norsk matproduksjon kan styrkes med et bedre tollvern. Hva EUs nye landbrukspolitikk betyr for Norge og virkninger av EUs klimapakke «Fit for 55» ble også belyst.

Kypros inn i energiunionen

02. nov. 2021

Som siste land i EU blir Kypros snart kobla til det europeiske strømnettet. Dermed blir det slutt på det EU kaller øyas energimessige isolasjon – samtidig som Tyrkia får et aldri så lite støt.

EUs karbontoll kan øke klimautslippene

21. sep. 2021

EUs karbontoll kan skyve industriell aktivitet ut av Norge. Andre virkemidler er bedre egnet til å nå klimamålene. 

Utfordringer med EUs "Fit for 55"

20. sep. 2021

Det er viktig å vurdere om den sterke EU-tilknytningen i klimapolitikken er egnet til å kutte utslippene i tråd med vitenskapelige anbefalinger og politiske mål om å unngå og begrense klimaendringer.

EU-markeder i miljøkamp

30. aug. 2021

Miljøutfordringene er like uløste som før. Til gjengjeld har de sosiale forskjellene økt.

EU viser ingen nåde overfor et Spania i strømsjokk

17. aug. 2021

Spania trygler EU om å endre regelverket for slik å tøyle galopperende energipriser, men får nei.

Knebøy for klima

10. aug. 2021

Forskjellene i Europa øker når EU trimmer klimatiltakene.

EU-krav kan påføre norsk industri milliardtap

12. juli 2021

EUs karbontoll kan skyve industriell aktivitet ut av Norge. Andre virkemidler er bedre egnet til å nå klimamålene.  

Svenske erfaringer viser at det er viktig for norsk landbruk å være utenfor EU 

10. juni 2021

Uttalelse vedtatt på rådsmøte i Nei til EU 5. juni 2021  

Ny handelsavtale med Storbritannia

08. juni 2021

Den nye avtalen gir bedre vilkår for norsk eksport av sjømat, men britene har fått kvoter for svin, kylling og grønt som undergraver norsk landbruk. Nå er det ekstra nødvendig at regjeringen krever reduksjon i EUs tollfrie kvoter for landbruksvarer.