Keir Starmer har myket opp forholdet mellom London og Brussel, men våger ikke å svekke dyrevelferden til EU-nivå.
Fem år etter at britene forlot EU i 2020 har statsminister Keir Starmer dempet konfliktene og normalisert forholdet over kanalen. Mye har handlet om økonomiske interesser, fiskeri og forsvar. I mai signerte Starmer og EU-kommisjonspresidenten Ursula von der Leyen en partnerskapsavtale som skal berede grunnen for flere avtaler. Nå har et for mange uventet stridstema dukket opp: dyrevelferd.
Ifølge nettavisen Politico.eu kjemper britene for å opprettholde forbudet mot å eksportere levende dyr for slakting (31. juli 2025). Loven ble innført i fjor, og gjelder storfe, sauer, griser, geiter og hester. Begrunnelsen for forbudet er at denne langtransporten påfører dyrene unødvendig stress og lidelser.
Hvis man ser tilbake på brexit-kampanjen foran folkeavstemningen, er det likevel ikke så overraskende at dyrevelferd har blitt et betent tema. Muligheten for å bedre forholdene for særlig husdyr hvis Storbritannia ble frikoblet fra unionens felles regler, var et mye brukt argument hos de som ville ut av EU. Derfor er dette et følsomt tema, og for mange vil det være uakseptabelt hvis en ny avtale med EU ikke lar Storbritannia sette strengere krav til dyrevelferd.
Dette vet Starmer smertelig godt, og en slik ettergivenhet overfor EU ville være en lissepasning til flere av hans politiske motstandere. Problemet er at EU vil ha like regler for å fjerne grensekontroll av matvarer. Det meste tilsier likevel at britene vil insistere og få gjennomslag for unntak i avtalen om såkalte sanitære og fytosanitære forhold. Beleilig nok for britene, kan de vise til at Sveits allerede har et lignende unntak i sine avtaler med EU, som har gjort det mulig å opprettholde strengere krav for dyrevelferd i Sveits enn det EU har.
Miljøorganisasjonen European Environmental Bureau (EEB) beskriver EU som verdens største eksportør av levende dyr, og mener det ikke er regelverk på plass som kan hindre at dyrene lider under transporten. I notatet «Breaking Free» skriver EEB at «under disse for det meste svært lange reisene blir dyrene regelmessig utsatt for ekstreme temperaturer og trengsel, som ofte fører til skader og død» (ny utgave mars 2025).
Rundt fire millioner storfe, sauer og griser eksporteres årlig til land utenfor EU, deriblant Tyrkia, land i Midtøsten og Nord-Afrika, og til og med så langt unna som Kasakhstan, Usbekistan og Brasil. Motivet er billigst mulig slakting, og mange av landene har svake krav til dyrevelferd. I likhet med flere miljø- og dyrevernorganisasjoner mener EEB at denne eksporten av levende dyr må forbys.
EU-kommisjonen foreslo i desember 2023 en ny forordning om dyretransport, som fortsatt er til behandling. Forslaget inneholder ikke noe forbud eller begrensninger av betydning for den omstridte dyretransporten ut av EU.
Brexit dukker stadig opp som referanse i vårt hjemlige ordskifte om EU og EØS, men omtalen er ofte retorisk og dårlig informert. Da NRK innledet Arendalsuka med en EØS-debatt i Politisk kvarter mandag morgen, uten en eneste EØS-motstander i panelet, advarte Ap-nestleder Jan Christian Vestre sterkt mot britiske tilstander hvis man vil reforhandle eller si opp EØS-avtalen: «Så skal man gjennom en årelang prosess uten å vite resultatet. Jeg tror mange husker det som skjedde med Storbritannia. Det ble dessverre ingen lykkelig slutt for dem», kunne Vestre fortelle.
Akkurat hva denne ulykkelige slutten for Storbritannia består i, sa Vestre ikke noe om. Han tenkte neppe på at Det internasjonale pengefondet (IMF) forventer høyere økonomisk vekst i Storbritannia i år og neste år enn i de store EU-landene Tyskland, Frankrike og Italia.
EU inngikk nylig en avtale med USA som fastsetter 15 prosent toll, mens britene har ti prosent toll på varer til USA i sin avtale. EU har dessuten akseptert å skulle bruke flere hundre milliarder dollar på å kjøpe amerikansk energi og militært utstyr. For EU gjelder fortsatt USAs 50 prosent toll på stål og aluminium som utgangspunkt, men EU vil få kvoter med en lavere tollsats.
Britenes avtale fjerner helt toll på stål til USA, som var viktig for Keir Starmer i forhandlingene. USA ville på sin side ha vekk britenes skatt på tekgiganter som Amazon, Meta og Google, som de mener er diskriminerende mot amerikanske selskaper, men ga seg og skatteleggingen består. Omstridt i Storbritannia er derimot de gjensidige kvotene uten eller med lavere toll for storefekjøtt, men importen må følge britenes matregler, som skal utelukke hormonbehandlet biff fra USA.
I motsetning til britene har regjeringen som Vestre selv er en del av ikke fått på plass noen handelsavtale med USA. Det kan det være mange gode grunner til, ingen avtale vil ofte være å foretrekke fremfor en dårlig avtale. Men tidligere næringsminister Vestre burde ha fått med seg at britenes USA-avtale ellers i Europa anses som en triumf for brexit.
Artikkelen er trykt i Klassekampen 16. august 2025.
Stort bilde i toppen: Sau i Brenna, Lofoten. (Fredrik Norum/Creative commons-lisens https://www.flickr.com/photos/incredifred/3781748944/)
