Labour-politikeren, EU-skeptikeren og antikrigsaktivisten Tony Benn var en av den britiske venstresidens fineste retorikere. I et innlegg i parlamentet for 25 år siden, mars 2001, oppsummerte Benn essensen i et demokrati med fem spørsmål: «Hva slags makt har du? Hvor fikk du den fra? I hvem sin interesse utøver du makten? Overfor hvem er du ansvarlig? Hvordan kan vi (folket) bli kvitt deg?»

Deretter la til han til: «Hvis du ikke kan bli kvitt folkene som styrer deg, da lever du ikke i et demokratisk system.»

Benn ville avskaffe overhuset House of Lords i parlamentet, og han var rammende i kritikken av EU som et udemokratisk system der det meste av makten ligger hos institusjoner som folket ikke kan kaste gjennom valg.

Keir Starmer hadde gjort klokt i å lytte til noen av Benns taler før lokalvalget om to måneder. Det er flere grunner til at Starmer er tidenes mest upopulære statsminister, men gjentatte initiativ for nærmere tilknytning til EU er en av hovedårsakene til misnøyen. Mange briter opplever at Starmer ikke respekterer brexit-avstemningen. Dette kan bli skjebnesvangert for Labours lokale representanter i mai.

Labour-regjeringen innførte i fjor merverdiavgift for privatskoler, som var et mye omtalt valgløfte med sosial profil. Tiltaket er mulig på grunn av brexit, ettersom EU-regelverket sier at også private skoler skal være fritatt fra mva. Da Syriza-regjeringen forsøkte å gjøre det samme i Hellas i 2015, som et av tiltakene mot gjeldskrisen, fikk de beskjed fra EU-kommisjonen om at det hadde de ikke lov til.

Dette er bare én av flere sosialdemokratiske seire hvis Labour-ledelsen hadde vært interessert i å synliggjøre det nye politiske handlingsrommet utenfor EU. Et annet eksempel er åpenhet om eierinteresser i selskaper. EU-domstolen slo i 2022 ned på åpne registre om eierskap fordi dette krenket eiernes personvern. Britenes Economic Crime and Corporate Transparency Act fra 2023 går derimot videre med å styrke formålet om innsyn, for å unngå korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet.

Yrker som har vært særlig utsatt for lønnsdumping har vist en positiv utvikling, med betydelig lønnsvekst innenfor blant annet hotell og restaurant, bygningsarbeid og transport. Økt lønn har dessuten gitt bedre rekruttering, og i fjor måtte Financial Times medgi: «Hvor ble det av den store mangelen på lastebilsjåfører?»

Omkamp om EU-medlemskap er ikke et tema for britene, selv om De grønne seiler opp på målingene og har dette i sitt program. Starmers «reset» ligner mer på Sveits sine bilaterale avtaler med EU enn det rammeverket som Norge har i EØS-avtalen.

Sveits og EU signerte nå i mars flere nye avtaler om handel og samarbeid innenfor blant annet energi, helseberedskap og forskning. EU ønsket opprinnelig en EØS-lignende rammeavtale, men dette avviste Sveits for å bevare suverenitet. Den nye avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem avtaler med EU sektor for sektor.

Forbundsrådet har fått bred politisk støtte til avtalepakken, og næringslivsorganisasjonen Economiesuisse er svært positiv. Likevel er det ikke opplagt at den får tilslutning når det skal holdes folkeavstemning, trolig før 2028. Relevant regelverk fra EU skal i større grad enn i dag innarbeides fortløpende. En ny voldgiftsdomstol skal løse uenigheter mellom EU og Sveits, der EU-domstolen kan få siste ord. Dette er endringer som er utfordrende for den nasjonale suvereniteten.

I dag har Sveits krav om lønns- og arbeidsvilkår som er i konflikt med EU-reglene. Den nye avtalen legger til grunn EUs regler om fri bevegelse og utplassering av arbeidstakere, samtidig som dagens beskyttelsesnivå skal opprettholdes, ifølge Forbundsrådet.

Det sveitsiske forbundet av fagforeninger (SGB) støtter avtalen, med den forutsetning at tiltakene for å beskytte lønnsvilkårene blir gjennomført som forespeilet. Samtidig skal det i juni holdes en folkeavstemning om initiativet «Nei til et Sveits med 10 millioner», der formålet er å begrense innvandringen. Hvis forslaget får flertall, vil det bli krevende å gjennomføre EU-avtalen om fri bevegelse av personer.

SGB er dessuten motstander av den nye kraftavtalen med EU, som de mener er en trussel mot tilgangen på stabil, rimelig og miljøvennlig kraft for husholdninger og næringsliv. En argumentasjon som lyder kjent her hjemmefra. Avtalen gir likevel et større handlingsrom enn i EØS-avtalen for å regulere krafthandelen av hensyn til vinterreserver og strømpris.

Mens Forbundsrådet ennå ikke har avklart om sveitserne skal stemme over den nye avtalepakken samlet eller stykkevis, vil regjeringen på Island forhandle med EU om medlemskap, og har varslet en folkeavstemning 29. august. Mange islendinger er naturlig nok forundret over datoen, som er på slutten av sommerferien.

Det er ikke flertall for EU-medlemskap i Alltinget, regjeringen selv er delt om spørsmålet – og kan fort få folkeflertallet mot seg. Den nyeste målingen for rikskringkasteren RUV viser 52 prosent ja til forhandlinger og 48 prosent nei, og det er flere som er sikre i sin sak på nei-siden.

Teksten er trykt i Klassekampen 14. mars 2026.