
Hvorfor Island sa nei til Brussel
Et knusende nei avdekker gapet mellom hva ja-partiene lovet velgerne og hva de egentlig ville ha.

Aftenpostens politiske redaktør Kjetil Bragli Alstadheim kommer med feilaktige tall om islendingenes holdning til EU-forhandlinger (kommentar 7. mars).
Den nyeste målingen fra Gallup (for kringkasteren RUV) som kom før helgen viser omtrent dødt løp med 52 prosent ja til forhandlinger og 48 prosent nei. Målingen viser dessuten at det er flere som er sikre i sin sak på nei-siden.
Likevel hevder Alstadheim: «En fersk måling viser at det er stort flertall for å starte forhandlingene på nytt. 57 prosent sier ja. 31 prosent sier nei, ifølge den islandske rikskringkasteren RUV.» Artikkelen har grafikk med overskriften «Stort flertall på Island for EU-forhandlinger».
Dette er altså helt feil. Målingen fra Gallup viser at det er et betydelig flertall for å holde en folkeavstemning, men det er et ganske annet spørsmål. Mange nei-folk på Island ser ut til å ønske en avstemning for å legge spørsmålet om EU-medlemskap dødt.
Aftenpostens artikkel har blitt endret etter at de fikk tilsendt denne replikken, men avisen har sagt nei til å trykke innlegget.
Stort bilde i toppen: Demonstrasjon mot den islandske regjeringen i 2008.
© Vilhjálmur Hallgrímsson

Et knusende nei avdekker gapet mellom hva ja-partiene lovet velgerne og hva de egentlig ville ha.

29. august stemte islendingene nei til å gjenoppta medlemskapsforhandlinger med EU. Nei til EU gratulerer det Islandske folket med sitt nei til EU, som også er et ja til folkestyre.
.avif?quality=100)
Lørdag 29. august stemte 52,8 prosent av islendingene nei til å føre landet nærmere EU. Med en oppslutning på over 82 prosent i folkeavstemminga, demonstrerte islendingene et sprell levende demokrati. Vel blåst!