På høstens landbrukskonferanse var det innledninger om EU regelverket om genmat og for, avskogingsforordningen, aktuelle saker fremover i EU og handlingsrommet i EØS-avtalen og innledning fra SV om hvordan de ser situasjonen etter valget.
Landbrukskonferansen ble arrangert av landbrukspolitisk utvalg på Landbrukets hus, Norges Bondelags kontor, i Oslo.
Konferansen startet med en åpning av Olaf Gjedrem, leder av Nei til EUs landbrukspolitiske utvalg. Han understreket viktigheten av å videreutvikle det norske landbruket, og utnytte oss av friheten vi har med en landbrukspolitikk, som i utgangspunktet ikke er underlagt EØS. Samtidig trakk han frem Nei til EUs rolle med å påpeke det når EU ikke ivaretar norsk landbruk og vår rolle med å sikre at det norske landbruket blir ivaretatt.
EU regelverket om genmat og for og utviklinga rundt GMO i EU
Første innleder var Marte Von Krogh, leder av GMO-nettverket. Hun innledet om EU regelverket om genmat og for, samt utvikling rundt GMO i EU.
I siste årene har det spesielt vært mye diskusjoner rundt mulighet til å bruke nye GMO-er. I 2018 kom EU-domstolen med en dom som vise til at nye genredigeringsteknologier også skal anses som GMOer. Nye teknologier som CRISPER gir nye muligheter. Det kan bidra til å gi matsystemer mer robusthet, men det er og uenighet om risiko ved å sette CRISPER ut i matsystemet.
Norge har en av verdens strengeste genteknologilover. Som både har vært opptatt av å ivareta miljø, helse og føre-var. Men det er også lagt til grunn at det skal bidra til bærekraft, samfunnsnytten og etikk. Reguleringen av GMO-er i Norge ligger i Genteknologiloven og Matloven. I EU reguleres GMO i Utsettingsdirektivet (2001/18), genmodifisert mat og -for forordningen og sporbarhets- og merkeforordningen. Det dyrkes ikke GMO i Norge, mens EU har en tillat GMO til dyrking. Det er en mais.
Nylig har Norge modernisert genteknologiloven vår. I 2023 kom NOUen som vurderte loven (NOU 2023:18). Der ønsket flertallet fundamentale endringer, mens mindretallet ønsket en modernisering. Stortinget vedtok våren 2025 en modernisering av Genteknologiloven innenfor vært EØS-rettslige handlingsrom. I denne sammenhengen bidro EØS-lovgivningen til å bremse liberalisering av regelverket.
Norge har ikke implementert EUs forordning om Genmodifisert mat og -for (2003). Det er ca 100 godkjente GMO-er i EU under denne, mesteparten av disse er herbisidresistente og/eller innsektsresistente. GMOene som er godkjent gjennom denne forordningen den ikke den nye typen GMOer, det er derimot de gamle GMOene som har en rekke utfordringer ved seg.
EU-kommisjonen fremmet i 2023 et forslag om ny regulering av visse nye GMO-planter. Der skal visse nye GMOer reguleres i to ulike grupper NGT1 og NGT2.
- NGT1 skal tas helt ut av GMO-reguleringen, siden dette skal være planter som er modifisert i den grad man også hadde fått til å modifisere en plante konvensjonelt.
- NGT2 skal fortsatt reguleres innenfor ordinært GMO-regelverk, men visse GMOer i denne gruppen kan få raskere saksgang dersom de har trekk som bidrar til et mer bærekraftig matsystem.
Det pågår nå trilogforhandlinger, men det er store uenigheter om patenter, risiko og bærekraftskrav og sporbarhet. Denne reguleringen vil være en form for deregulering av visse GMOer. Det er usikkert om forhandlingene kommer i mål før jul. Reguleringen vil anses EØS-relevant når den er landa.
Avskogningsforordningen – Ola Nafstad, fagdirektør Animalia
Ola Nafstad, fagdirektør i Animalia, innledet deretter om avskogningsforordningen og dens konsekvenser for norsk landbruk. Avskogningsforordningen er vedtatt og skal tre i kraft. Regelverket er primært tilpassa å verne regnskog. Ifølge Nafstad, viser Avskogingsforordningen det beste og verste med EU. Den viser også hvor begrensa vårt handlingsrom er.
Intensjonene med avskogingsforordningen er de beste – man ønsker å stoppe avskogingen i verden, stoppe naturforringelse og begrense klimakrisa. Konkret gjør man dette med et forbud mot å omsette varer fra avskoging. Dette gjelder varene storfe, tømmer, kakao, gummi, kaffe og soya. Det er storfehuder og tømmer som er relevant for jordbruket i Norge.
Tilnærmingen er svært og kanskje uhensiktsmessig byråkratisk. Den krever gjennomgående dokumentasjon, aktsomhetsvurderinger i de aktuelle verdikjedene og alt skal rapporteres standardisert og systematisk. Så forbudet vil både gjelde det som er produsert på avskogende areal og det som ikke er tilstrekkelig dokumentert.
En av utfordringene med forordningen er hva som skal regnes som skog. Ifølge EU-byråkratene skal det regnes som skog hvis det er trær på over 5 meter og mer enn 10% plantedekke. Det kommer til å være rom for veldig mange byråkratiske tolkninger om hva man for eksempel vil ha lov til å omdisponere til beite.
Forordningen vil føre til en rekke paradokser. Det er lov å avskoge for å produsere menneskemat, men tømmeret man hugger kan ikke bli en del av markedet. Beitemark på avskoga arealer blir forbudt å bruke til storfeproduksjon, men det er lov for hest, sau og geit. Det er lov å produsere grovfor på nylig avskoga arealer. Altså, det er lov å produsere rundballer, men ikke ha storfe beitende. Det blir det forbudt med avskoging for enkelte typer matproduksjon, men lov med avskoging for byutvikling og veibygging.
Forordninga skulle egentlig tre i kraft i 2024. Nå skal den tre i kraft i årsskifte 2025/2026, med noen forenklinger for første halvår. I realiteten trer den dermed i kraft 30. juni 2026. Den norske regjeringen har avklart at man skal ha delvis innlemming.
Forordningen kommer til å bety slutt på nydyrking, hvilket vil bety at produksjonsbasen for norsk mat gradvis vil svekkes og det vil bety en betydelig rapporteringsbyrde for landbruket.
Aktuelle saker fremover og handlingsrommet i EØS-avtalen - Stian Johnsen, Spesialutsending for matvareproduksjon i EU-delegasjonen
Deretter innledet Stian Johnsen, spesialutsending for matvareproduksjon i EU-delegasjonen.
Norge har tradisjonelt vært seint ute med å fremme hva som er viktig for oss når nytt EU-regelverk utformes. Dette har bidratt til at vi ikke har utnytta handlingsrommet i EØS-avtalen. Det er mye lettere å få frem våre synspunkter dersom vi kobler oss på prosesser tidlig. For å få til dette må Norge følge med på hva som planlegges, og Norge må i denne fasen prioritere hvilke regelverk det er nødvendig å få tilpasset oss.
EU sin arbeidsmåte påvirkes av tiden vi lever i. Vi er i en skummel geopolitisk situasjon, det er handelskriger og vi står overfor en klima- og miljøkrise. EU jobber nå etter fire spor som gjennomsyrer hele arbeidet: forenkling, konkurransekraft (EU skal klare seg selv), energi (tilgang på rein og billig energi) og sikkerhet. Dette gjør at EU arbeider annerledes enn tidligere. De jobber i større grad sektorovergripende. Dette er en utfordring med tanke på EØS-avtalen. Alt i et forslag fra EU er ikke nødvendigvis EØS-relevant. Det som tas inn i EØS, når ikke nødvendigvis EUs mål og gjør det vanskelig å gjennomføre delene som er EØS-relevante. Dette kommer til å bli en utfordring de neste årene.
Den langsiktige landbrukspolitikken til EU ble lagt frem i sommer. Retorikken på det grønne tones ned, for å få politisk gjennomslag. Tradisjonelt sett har landbruket hatt en tredjedel av EU-budsjettet. Nå har det gått litt ned, for at det skal være mer fleksibilitet i budsjettet. Det er vanskelig å vite hvordan dette vil påvirke landbruket i EU og det har skapt nye bondedemonstrasjoner.
Ingrid Fiskaa, SVs medlem i næringskomiteen.
Siste innleder på programmet var Ingrid Fiskaa som sitter i næringskomitéen for SV. Hun trakk frem at selv om EØS-avtalen i prinsippet holder landbruket utenfor, så blir landbruket likevel påvirker av EØS, spesielt gjennom artikkel 19, som legger opp til en gradvis liberalisering. Det er behov for å motarbeide dette. Derfor jobbet SV i forrige stortingsperiode for å styrke importvernet. De fikk sammen med Sp og AP vedtatt å gå fra kronetoll til prosenttoll på utvalgte varer. Dette bør gjøres for flere matvaregrupper fremover, mener hun.
Fiskaa pekte på at det grunnleggende problemet med landbrukspolitikken til EU er at de favoriserer agrobusiness. Småbønder i EU blir nedprioritert – og dette har bidratt til at det har vært mye uro i landbruket i EU de siste årene. Norge bør ikke bli enda sterkere påvirket av EUs landbrukspolitikk, det vil gå på bekostning av det lokale landbruket.
I offentlig ordskifte snakker aktører som typisk er positive til EU om EØS-etterslepet, og fremhever dette som en stor utfordring. Fiskaa mener derimot at etterslepet er et problem EU har skapt selv, fordi de har en hang for detaljstyring.
Sist, men ikke minst tok Fiskaa til orde for at produksjon av norsk mat handler om solidaritet med verden. Norge må utnytte områder tilpassa matproduksjon til å produsere mat, heller enn å importere og legge beslag på areal i andre deler av verden.
