Kvinner spiller en nøkkelrolle i mat- og landbruk over hele verden. De er viktige for at folk skal ha nok mat, for god ernæring, for økonomisk trygghet og for beredskap når kriser oppstår.

På verdensbasis er landbruk en av de viktigste arbeidsplassene for kvinner, og ofte en viktigere inntektskilde for kvinner enn for menn. Det gjelder kvinner i alle aldre og med veldig ulik bakgrunn – bønder, fiskere, urfolk, kvinner med funksjonsnedsettelser og flyktninger. De holder hjulene i gang og bidrar til mat på bordet og robuste lokalsamfunn, men får altfor sjelden den anerkjennelsen de fortjener.

For mange kvinner globalt er landbruk hovedinntekten og ofte en fulltidsjobb. I Norge er situasjonen annerledes. Her gjør geografi, politikk, regionale hensyn og økonomi at landbruk sjelden kan være en fulltidsjobb alene. Mange må ha en ekstra inntekt ved siden av. Dette gjelder i særlig grad kvinner.

Mange bønder er selvstendig næringsdrivende. Det betyr at de må ordne pensjon selv, har andre ordninger ved sykdom, og ikke har krav på foreldrepermisjon gjennom en arbeidsgiver – fordi de nettopp ikke er ansatte. De har likevel samme rett til foreldrepenger som andre.

Skal vi styrke kvinners rettigheter, posisjon og deltagelse i landbruket, må vi derfor forbedre velferdsordningene for denne gruppa. Dette oppnås best utenfor EU.

Det handler ikke bare om rettferdighet – det handler om å sikre framtidig norsk matproduksjon.

Et norsk EU-medlemskap vil true norsk matproduksjon. EUs felles landbrukspolitikk er ikke laget for norske forhold – med vårt klima, vår topografi og våre spredte bygder. Blir vi med i EU, mister vi kontrollen over vår egen landbrukspolitikk.

Et EU-medlemskap vil gi økt konkurranse fra importerte varer som ikke nødvendigvis følger de samme strenge standardene som norske produkter. Det vil svekke inntektsgrunnlaget og konkurranseevnen til norske bønder. Å gå inn i EUs tollunion vil kunne bety slutten for et sterkt norsk landbruk. Tollvernet er en av bærebjelkene for norsk landbruk.

Når vi tenker beredskap, er det helt avgjørende at vi klarer å produsere mest mulig av maten vi trenger i Norge. Det gjør vi best utenfor EU og gjennom den norske landbruksmodellen med tollvern, markedsregulering og jordbruksforhandlinger.

Og i landbruket er kvinner – og barna som vokser opp der – en helt sentral del av denne beredskapen.