Tryggleikspolitikken har vorte ei meir aktuell problemstilling i forholdet mellom Norge og EU. Delar av ja-rørsla ønsker at Norge skal knyte seg tettare til EU militært.
Tryggleik handlar om meir enn evna til å forsvare seg militært. Det handlar også om beredskap. Utan tryggleik for matforsyning, spreidd busetjing, transport, energi, medisinar og andre heilt livsnødvendige tenester, er vi som eit lite land utsett i ei uroleg verd. Tryggleik og beredskap er for viktig til at vi kan overlate det til marknaden, då det krev langsiktig, nasjonal styring.
Sjølvforsyningsgraden vår på mat er urovekkjande låg. For å auke han, må det takast grep for å styrke distriktsjordbruket og den fiskeflåten som driv med kystfiske og landar fangsten sin i Norge. Den stadige auken av import av landbruksprodukt frå EU, må reverserast gjennom eit styrka tollvern og alle krav frå EU om auka fiskekvoter, må vi avvise.
Tryggleikspolitikken har vorte ei meir aktuell problemstilling i forholdet mellom Norge og EU. Delar av ja-rørsla ønsker at Norge skal knyte seg tettare til EU militært. EU har vurdert å fjerne vetoretten knytt til utanriks- og tryggjingspolitikk. Nei til EU er særs kritisk til at militæret skal verte styrt av ein overnasjonal europeisk union, og meiner at Norge ikkje er tent med å bli ein del av den militære unionen til EU.
Norge kan spele ei aktiv rolle som brubyggjar. Verda treng meir diplomati og dialog gjennom t.d. FN. Vidare meiner Nei til EU at det er avgjerande for Norge å ha nasjonal politisk kontroll over beredskapen på område som mattryggleik, transport, energiforsyning og tilgang til medisinar.
Stort bilde i toppen: Nei til EUs landsmøte 8.–10. november 2024 på Hamar. (Foto: Eivind Formoe)
