.jpg?quality=100)
Står norsk landbruk og næringsmiddelindustri for fall?
Årsmøtet i Sarpsborg Nei til EU den 10. februar vedtok en uttalelse: Står norsk landbruk og næringsmiddelindustri for fall?

EU har som målsetting å satse på økologisk landbruk, og å fremme bærekraftig jordbruk, men, praksis viser noe annet.
EU favoriserer industrialisert jordbruk og mesteparten av subsidiene går til store, intensive gårdsbruk med høy bruk av kunstgjødsel og plantevernmidler. Dette gir avskoging og forurensing av jord og vann. Kunstgjødselprodusentene i EU driver utstrakt lobbyvirksomhet. Derfor lykkes ikke EU med sin New Green Deal.
Store deler av grunnvannet i EU er forurenset pga. intensiv storskaladyrking. I EU blir små og mellomstore gårder lagt ned hver dag. Dette gir tap av biologisk mangfold, lokale vekster og matkultur. Mens tyske storfebønder legger ned gårdsbrukene sine så øker Tyskland importen av storfekjøtt fra Sør-Amerika. EU forhandler om en handelsavtale med Mercosur-landene og EU er villige til å ofre europeisk landbruk i bytte mot mineraler og industriavtaler. Denne avtalen åpner opp for økt import av landbruksprodukter fra Sør-Amerika, og vil ytterligere øke konkurransen for europeiske bønder som har høyere produksjonskostnader og strengere regler for miljø og dyrevelferd. Her er klima, miljø, dyrevelferd og bærekraft ikke lenger så viktig for EU.
Mat er makt og enhver stat som ikke kan produsere mat til egen befolkning blir sårbare. Svekket selvforsyning vil gjøre Norge mer sårbar for matvarekriser. Egen matvareproduksjon er viktig for norsk beredskap. Vi vet at ved krig stopper forsyningslinjene opp. Dette vil særlig ramme de store byene. Norske råvarer benyttes i næringsmiddelindustrien som sysselsetter ca. 90 000 arbeidstagere. Jordbruksproduksjon er viktig for sysselsetting og bosetting i distriktene. Kortreist mat er klimavennlig.
Norge har generelt bedre husdyrvern enn mange EU-land. Vi har mindre gårder, noe som medfører mindre sykdom og stress blant dyrene. I Norge brukes det mindre antibiotika enn ellers i Europa. Vi har egg uten salmonella, ulikt mange EU-land. I Norge blir vi av jasiden forledet til å tro at alt er bedre og billigere i EU, men det stemmer ikke. Matvareprisene i EU-landene øker og bare de med god råd kan kjøpe økologisk mat.
På regjeringen.no har statsviter og forsker i NILF, Svenn Arne Lie bla. Skrevet:» Mat er politikk. Et land som ikke produserer basisvarene til egen befolkning, har begrensa handelsfrihet og er sårbare for svingninger i det internasjonale markedet» Videre skriver han: «Handelsliberaliseringen fremstilles ofte som et solidaritetsprosjekt med verdens fattige bønder og som løsningen på den pågående matvarekrisen. Denne framstillingen mangler rot i virkeligheten. Økt handelsliberalisering med matvarer fører til sentralisert matproduksjon som gir skjeve maktforhold og skjev fordeling.»
FN oppfordrer hvert enkelt land til å tenke matvaresikkerhet og selvforsyning ved å øke matproduksjonen basert på de enkelte lands naturgitte forutsetninger. Norge er pr. i dag et av landene med lavest selvforsyning. Derfor må vi verne norsk landbruk, ikke svekke det.
Et norsk EU-medlemskap vil ødelegge landbruket og matsikkerheten i Norge.
Stort bilde i toppen: Sau i Brenna, Lofoten.
.jpg?quality=100)
Årsmøtet i Sarpsborg Nei til EU den 10. februar vedtok en uttalelse: Står norsk landbruk og næringsmiddelindustri for fall?

Tryggleikspolitikken har vorte ei meir aktuell problemstilling i forholdet mellom Norge og EU. Delar av ja-rørsla ønsker at Norge skal knyte seg tettare til EU militært.

I ei tid med mykje usikkerheit er det enda viktigare enn nokon gong å verne om norsk landbruk. Med mat produsert på norske ressursar, over heile landet, så sikrar vi eige folk rein og trygg mat.