Forsvar innleieforbudet mot ESA!

Forbudet mot innleie fra bemanningsbyråer på byggeplasser i østlands-området trådte nylig i kraft. Fellesforbundet og LO fikk endelig gjennomslag for et gammelt krav. Forbudet er et viktig tiltak mot sosial dumping i bygg og anlegg.

30 bemanningsselskaper prøvde å stoppe lovendringa. Selskapene mener at den nye forskriften til Arbeidsmiljøloven er i strid med EØS-avtalen. De tapte i Oslo tingrett. Men EØS-tilsynet ESA støtter bemanningsselskapene. Også ESA mener lovendringa kan være i strid med vikarbyrådirektivet og tjenestefriheten i EØS. Noen uker etter dommen i tingretten, sendte ESA et formelt åpningsbrev til Norge. Dette er første trinn i en formell sak om traktatbrudd.  

«ESA mener at restriksjonene som Norge har innført, ikke kan begrunnes ut fra allmenne interesser, siden målsettingen er i strid med det todelte målet i vikarbyrådirektivet om å beskytte vikarer og sørge for fleksibilitet i arbeidslivet», heter det i brevet.  

Bemanningsselskapene ble dermed inspirert til å anke dommen. EØS-avtalen har forrang over norsk lov. Vil retten da opprettholde kjennelsen fra tingretten og satse på at ESA gir seg? 

Regjeringa må svare på brevet fra ESA i høst. Det springende punktet blir om regjeringa vil stå på sitt, eller om den prøver å lage «tilpasninger» i loven for å komme ESA i møte. I så fall bryter regjeringa et av de få valgløftene den faktisk har innfridd. 

Vi må si klart ifra: ESA skal holde fingrene vekk fra arbeidsmiljøloven!

 

Last ned

reLATERT

Se alle arrangementer

Ingen seier i saken mot minstelønn 

11. nov. 2025

I dag avsa EU-domstolen sin dom i saken om minstelønnsdirektivet.  – Nå må regjeringa stå på kravet om at minstelønnsdirektivet ikke er EØS-relevant, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.  

På tide å få jernbanen tilbake på rett spor, Støre?

11. nov. 2025

AP, SV, Rødt, Sp og MDG stemte nei til innføring av jernbanepakke 4. Disse fem partiene har i dag flertall på stortinget. Det er på tide å få tilbake politisk kontroll over jernbanen.

Esa eser ut

10. nov. 2025

EØS-tilsynet Esa vil overstyre jernbanen i Norge og regjeringen vil øke Esas budsjett med mange millioner. Begge deler er lite lurt.

Er Norges regler for bruk av innleie i arbeidslivet lovlige etter EØS-avtalen?

06. nov. 2025

Den norske staten har til nå seiret i rettsprosessene der det stilles spørsmål ved overenstemmelsen mellom innleiereglene som ble innført i 2023 og EØS-avtalen. En endelig konklusjon er imidlertid et stykke unna.

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.