
Hva kan Island lære av Norge?
I forhandlinger om EU-medlemskap er varige unntak lite sannsynlig.
Regjeringspartiene ønsker å si ja til EUs jernbanepakke 4, og dermed avgi myndighet over norsk jernbane til EU-organer. EUs jernbanepakke 4 er en samling EU-lover som blant annet vil overføre sikkerhetsansvaret for norsk jernbane til EU-byrået ERA, og gjøre anbudsutsetting av persontrafikken obligatorisk og irreversibel.
En slik myndighetsoverføring er i strid med både EØS-avtalen og Grunnloven.
Unntaksbestemmelsen i Grunnloven for å avstå suverenitet (Grl. § 115) forutsetter at Norge er medlem av den institusjonen som man overfører myndighet til. Siden Norge ikke er medlem av EU og ikke har stemmerett i ERA, er det derfor ikke dekning i Grunnloven for å overføre myndighet til EU.
En myndighetsoverføring som henviser norske rettssubjekter til et EU-byrå og EU-domstolen, istedenfor til ESA og EFTA-domstolen, er åpenbart sterkt inngripende og i strid med EØS-avtalens topilarsystem. Det riktige er derfor at saken avvises av Stortinget. Kommer saken likevel opp, må reservasjonsretten (vetoretten) brukes. Bruk av reservasjonsretten vil styrke legitimiteten til EØS-avtalen.
Det vil fortsatt være Statens Jernbanetilsyn (SJT) som skal føre tilsyn og kontroll på jernbanen, men det vil være ERA som legger premissene for hva det faktisk skal føres tilsyn med. SJTs oppgave blir å sjekke at togselskapene følger EUs regler og de EU-utstedte sikkerhetssertifikatene, herunder opplæringskrav til togpersonell. EUs jernbanepakke 3 fra 2009 erstattet norske lover for blant annet lokførerutdanningen med EUs lokførerdirektiv, og flyttet med det ansvaret for opplæringen til den enkelte togoperatørs sikkerhetssertifikat.
Togoperatørenes opplæringskrav kan ligge vesentlig lavere enn blant annet nasjonal standard for lokomotivførerutdanningen i Norge og annen norsk opplæringspraksis ved norsk jernbane. Togselskapenes vil begynne å veie kostnadsnivå på opplæring opp mot muligheten for å kunne levere laveste anbud. Det er spesielt bekymringsfullt hvis opplæring blir en innsatsfaktor i konkurransen togselskaper mellom.
Norge kan beholde nasjonale sikkerhetskrav så lenge ERA eller kommersielle operatører ikke hevder at gjeldende forskrifter hemmer konkurransen. Kommer det slike innvendinger vil ERA gi pålegg om at forskriftene skal endres eller oppheves helt. EU har som mål redusere antall nasjonale forskrifter og driftsregler. Mer enn 10 000 forskrifter er allerede fjernet.

I forhandlinger om EU-medlemskap er varige unntak lite sannsynlig.

Kvifor vil EU har Island som medlem?
Det er god grunn til å stilla dette spørsmålet no ca 5 veker før det islandske folket skal ta standpunkt til om landet skal (re)opna forhandlingar om medlemskap i EU. Folkerøystinga skal vera 29. august.
Spørsmålet kunne og vore stilt på vegne av Norge, men denne gongen er det Island det skal handla om.
Det viktige er at me snur merksemda og spør kva EU vil tena på å få Island som medlem. Det er diverre ei kjennsgjerning at ja-folket får dominera ordskiftet i presse og media, og derfor vert det altfor ofte lagt vekt på fordeler ved medlemskap samstundes som ulempene vert verande i det skjulte. Les meir...

Tore Flo, styremedlem i Hordaland Nei til EU, har eit flott og godt innlegg i Klassekampen 10. juli. Dette som eit svar til Ragnhild Thielemann, medlem i Europeisk Ungdom, som ønskjer ny folkerøysting om EU-medlemskap. Du kan lesa innlegget her: