I anledning Nei til EUs rådsmøte i helgen er Haraldur Ólafsson på besøk i Norge. Ólafsson er leder for Heimssýn, som er den største og viktigste organisasjonen på Island som jobber mot at landet skal bli medlem av EU.

Dette er nå blitt høyaktuelt. Den islandske regjeringen planlegger nå å avholde en folkeavstemning den 29. august om hvorvidt Island skal gå inn i medlemskapsforhandlinger med EU. Deretter er det tenkt at et eventuelt forslag til avtale skal stemmes over i nok en folkeavstemning. Noe som har vært underkommunisert i norske medier rundt dette, er at regjeringens plan for folkeavstemningene ikke er votert over i Alltinget (Islands parlament) ennå. Dette skal skje etter kommunevalget den 16. mai.

«To av de tre regjeringspartiene kommer til å bli straffet for å ha åpnet for folkeavstemningene. De sa i utgangspunktet at de ikke kom til å gå inn for det, men snudde etter at de gikk inn i regjering,» sier Ólafsson. «Jeg anser det som rundt 30 prosent sannsynlig at det ikke blir noen folkeavstemning i det hele tatt».

Dagen før avreise til Nei til EUs rådsmøte på Klekken hotell, var Heimssýn-lederen på Nei til EUs kontorer i Oslo for å møte representanter fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Nei til EUs leder Einar Frogner og nestleder Heidi Larsen var også til stede. Der fortalte Ólafsson blant annet hvorfor Heimssýn er kritiske til folkeavstemningen i utgangspunktet:

«Om det skal være en folkeavstemning om noe så viktig som å gå inn i EU, bør det være et stort ønske om det i befolkningen. Det burde være 80% eller flere som vil det, for det vil egentlig bety å endre styreformen på Island.»

En slik oppslutning kan ikke Islands ja-side peke på, snarere tvert imot. Etter at det lenge har vært jevnt på meningsmålingene, viser en ny en at nei-sida nå har flertall med 54 prosent.

Ólafsson beskriver en svært populistisk ja-side på Island, som skyver økonomiske argumenter om lavere renter og daglige utgifter i forgrunnen. Nei-sidas argumenter ligner på sin side mye på de man finner i den norske nei-bevegelsen, og bevaringen av folkestyret er helt sentralt. For Heimssýn dreier dette seg mye om administrasjon og statsforvaltningen, som vil møte på utfordringer om Island går inn i EU. Ifølge Ólafsson er EU-regelverk dårlig tilpasset Islands samfunnsstrukturer, som blant annet er sterkt preget av landets lave folketall. Et EU-medlemskap vil innebære at landet må ansette et stort antall flere byråkrater, og medlemskontingenten er noe av det som ifølge han vil gjøre det svært dyrt for islendingene å gå inn i unionen.

Ólafsson trekker også frem makt over utenrikshandelen som et viktig poeng for den islandske nei-siden. Han frykter videre at EU vil føre til økt militarisering i et Island som i dag ikke har noe militærvesen. Det kanskje aller viktigste er imidlertid kontrollen over naturressursene, nærmere bestemt over fisken. Fiskerinæringen er en av Islands viktigste næringer.

«Ja-sida vil hevde at vi kan beholde kontrollen og tilpasse EU-regelverk til islandske forhold, men det er i praksis umulig,» sier Ólafsson.

Selv om nei-sida har vind i seilene om dagen, kan ting endre seg raskt på Island, ifølge Ólafsson. En pengesterk ja-side gjør at nei-sida må være på vakt i månedene fremover. Men tross dette, er den islandske ja-generalen klar i sin tale: Han er optimistisk.