Gå til hovedinnhold

Kjempedugnad på Arendalsuka

22. aug. 2019
Organisasjon
Norsk EU-debatt
Med 1258 arrangement, 80 000 besøkende i Arendal i løpet av uka, og med flott vær de fleste av dagene i år også, ble Arendalsuka et gedigent arrangement i demokratiets tegn.

Arendalsuka er partipolitisk uavhengig, og har som mål å styrke troen på politikk og politisk debatt. Arendalsuka vil på denne måten bidra til å styrke kraften i vårt levende demokrati.

Nei til EU har hatt stand på Arendalsuka i flere år, og det er lokallaget i Arendal og fylkeslagene i Agder som står for det meste. Lokallagsleder Olaf Bakke i Arendal Nei til EU, vedgår at det er litt jobb med organisering, men sier at lokallaget får så mye igjen for det at det er verdt innsatsen.

– Jeg bruker nok 10-12 timer i forkant, sier han beskjedent, og viser til telefonene han bruker for å organisere all dugnaden som kreves for å bemanne standen hele uka. 

Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU som var i Arendal fra mandag til torsdag, lot seg imponere av at det hele tiden var minimum tre stykker som bemannet standen, og ikke minst av den politiske bredden. 

Nettopp bredden i neilalliansen var helt avgjørende for at folket sa nei i 1994, og bredden er viktig fremdeles. Da er det flott å observere at det er folk fra både Vest-Agder og Aust-Agder står på standen i sammen, og hvor mange ulike partier som var representert i løpet av uka.

Årets plassering på hjørnet øverst i gata ned mot Pollen, var superflott og strategisk. «Alle» passerte dette hjørnet på vei til Kulturhuset og den store standplassen foran det, eller ned mot politikergata og Pollen der alle båtene er ankret opp, fra NRKs studio til kirkeskipet lå side om side med spise- og debattsteder.

Ayat Majbel Saeid, tidl styremedlem VestAgder
Ayat Majbel Saeid, tidl styremedlem Vest-Agder Nei til EU.

Kathrine Kleveland nevner spesielt hvor fint det er når skoleelever eller ungdommer kommer på standen og spør «Hvorfor sier dere nei til EU?». Slike samtaler med lydhøre ungdommer om det solidariske neiet, er gull verdt. Vi mener fortsatt det er best å bestemme selv, men samtidig alltid få med at verden er større enn EU, og at vi er for internasjonalt samarbeid, men ikke ønsker å være del av en union.

Samtidig fortalte hun de unge om et landbruk over hele landet og en levende distriktspolitikk som vi garantert ikke hadde hatt på samme måte om vi hadde meldt oss inn i EU for 25 år siden. Bare se på de svenske bygdene.

Det ble også i år vervet flere nye medlemmer, og med medlemsvekst i fjor og 25-årsjubileum for Nei-seieren i 1994 i år, var mange positive til en prat, sier Kathrine Kleveland.

Tirsdagen holdt leder i Nei til EU, Kathrine Kleveland appell på Teaterplassen.  


Nestleder Idar Helle deltok på en brexitdebatt i regi av Tja.no tirsdag morgen. Den gikk parallelt med en EU-debatt mellom Erna Solberg og Trygve Slagsvold Vedum. Det var forøvrig flere brexit- og EØS-debatter med ulike arrangører og deltagere i løpet av uka.

En trillebår full av treeffektene til Magnar Nomedal, som kjeder og veskeanheng, eller buttons var også populær. I tillegg ble mange Folket sa nei-bøker, Standpunktaviser og brosjyrer delt ut.

Ellers ble det delt ut gulrøtter, men også kjeks. Olaf Bakke mente at med Ballerinakjeks for kultur, Gjendekjeks for det norske og Safari for verden forøvrig, burde Nei til EU være godt representert også i kjeksens verden.

Stort bilde: Fra venstre, John Øyslebø, Øyvind Andresen, Kathinka Aslaksen, Magnar Nomedal, Linda Jane Storhaug, Olaf Bakke og Kathrine Kleveland. Foto: Per Mathis Mathisen

Stort bilde i toppenNei til EUs stand under Arendalsuka i 2019.

Relatert

Kvifor får ikkje NtEU meir plass i presse og media?

Kvifor får ikkje NtEU meir plass i presse og media?

03. juli 2026

Igjen og igjen opplever me at meiningane våre vert kasta vrak på både i presse og media. Styret i Hordaland Nei til EU har mange medlemer som er glade i å ytra seg om kampsakene våre. Me sender lesarinnlegg både som sjølvstendige innlegg og som svar på andre sine innlegg. Me sender fakta der ja-sida har servert udokumenterte påstandar. T.d. i saker som omhandlar Brexit, peikar me på manglande dokumentasjon frå ja-sida, og me tilbyr nettopp det, faktabasert informasjon. Me kan lura på kvifor presse og media synes å vera interesserte i å støtta opp under feil-informasjon. I BT 29.6.26 kjem Morten Myksvoll med eit innlegg som osar av skremselspropaganda. Me er nær undergangen om me ikkje tenkjer medlemskap i samband med at Island vurderer dette. Me står utanfor, me er ein stat utan makt, me er utrygge osv. Det er ikkje måte på kva som vil henda oss om me no ikkje går inn i unionen. Eit svarinnlegg på dette var det ikkje plass til i BT. Då eg la innlegget ut som ein kommentar, ser eg at moderator har fjerna det. Er den frie pressa ein myte? Skal det vera slik at meiningsytringar som ikkje fell i smak hos redaktøren, berre skal neglisjerast? Eg publiserer her innlegget mitt, eit innlegg som haltar litt fordi Myksvoll sitt innlegg ikkje vert publisert samstundes. Dette kan ein sjå ved å gå inn på bt.no.