Appell på Arendalsuka 2019

I år er det 25 år siden nei-seieren i 1994, og det skal markeres med seminarer og møter landet rundt, blant annet med jubileumsfester i Tromsø og Oslo i november med kjente aktører fra 1994 som Anne Enger.

Det var ingen selvsagt seier som gjorde at vi fortsatt står utenfor EU. Det var samarbeid, laginnsats, masse dugnad og hardt arbeid som gjorde at Norge stemte nei til å bli med i unionen EU. Nei-alliansen var bred, motstanden mot rasisme og fremmedhat var sentral.

Nettopp da er blir demokratiet som først og fremst feires her i Arendal viktig.

Politisk bredde er viktig, og i år som Nei til EU markerer at det er 25 år siden folket sa nei til EU for andre gang, er det godt å vite at det var ett krav til neialliansen fra start. Det var klar profil fra start mot rasisme og fremmedfrykt.

Som leder i Nei til EU har jeg som de fleste andre latt meg ryste av den tragiske skyteepisoden i moskeen i Bærum og drapet som ble utført av samme gjerningsmann, og skrev en kommentar til dette på våre nettsider.

Der skriver jeg blant annet: Nei til EU vil vise vår dypeste medfølelse, og ta avstand fra slike handlinger, og slike verdier som dette kan synes å komme ut i fra.

For Nei til EU er hvert eneste menneskes unike verdi viktig. Nei til EUs første leder, Kristen Nygård, svarte slik da han ble spurt hvordan han som en internasjonal berømt professor syntes det var å omgås så mange alminnelige A4-mennesker. Kristen Nygaard svarte: Jeg kjenner ikke noen alminnelige mennesker. I neibevegelsen er alle jeg treffer unike.

Tidligere generalsekretær Guro Fjellanger uttrykte det slik i Nei til EF informerer i 1993:  «Trygghet på egen kultur og identitet er det beste utgangspunktet for å møte mennesker fra andre kulturer, og for å møte dem uten fordommer. På samme måte som vi krever respekt for vår nasjonale kultur og identitet, respekterer vi andres. Nei til EF mener at nær kontakt mellom ulike kulturer er viktig, både gjennom internasjonalt samarbeid og her i Norge».

Her i Arendal går det dialogverter med oransje vester, blant andre pastor Anne Marit S Topland fra Frikirken i Arendal og Josef Hæier fra moskeen i Arendal. Da jeg møtte dem for en prat kunne de fortelle at også i Arendal hadde folk spontant dannet ring rundt moskeen søndag for at muslimene skulle få feire Id i fred. 

Et trygt og åpent samfunn med respekt for hverandre må alle jobbe for – hver dag. 

Kjerneargumentene var Ja til folkestyre – nei til union, ja til solidaritet – nei til union, ja til miljø – nei til union.

Det å holde Norge utenfor EU vil alltid være hovedoppgaven til Nei til EU. Det har vært neiflertall på hver eneste meningsmåling i EU-spørsmålet i mer enn fjorten år..

Men med så entydige motstand mot EU, er det også et paradoks at Norge gjennom EØS-avtalen fortløpende overtar så mange nye EU-regler, og knytter oss nærmere det EU vi har takket nei til i to folkeavstemninger

Nei til EU vil erstatte EØS-avtalen med en fornyet handelsavtale, som setter Norge i et mye friere og mer likestilt forhold til EU.

EØS-avtalen er en udemokratisk avtale, og de mange overnasjonale byråene EU oppretter er problematisk for Norge. Nei til EU mener at Norges avståelse av suverenitet til EU, sist til energibyrået ACER i fjor, er grunnlovsstridig.

Nei til EU varsler ny ACER-debatt skrev NTB i sommer, i et oppslag som gikk landet rundt. Hvorfor maser vi om EUs energibyrå igjen? I EUs energipakke 4 strammer EU grepet, og vil la energibyrået ACER bestemme enda mer. 

EU kan føre en mye mer direkte kontroll av landene gjennom lokalkontor for ACER. Det blir opprettet nye sentre for regional gjennomføring av EUs regler og planer - med ACER på toppen. 

Det blir klare tidsfrister for fremdrift av nye utenlandsforbindelser, og EU med bla ACER kan skjære gjennom hvis det somles. 

Debatten om Energipakke 3 gikk friskt i fjor, først og fremst om tilknytning til EUs energibyrå ACER. Det ble etter sterk debatt, folkemøter, demonstrasjoner og press til topps i Ap godkjent i Stortinget i mars i fjor. 

Nei til EU var sterkt imot at saken gikk gjennom i Stortinget med vanlig flertall. Vi har derfor gått til søksmål mot staten fordi saken ikke ble behandlet som den suverenitetsavståelsen mange med oss vitterlig mener dette er. Professor Hans Petter Graver er blant dem som støtter den kritikken.

Staten avviser Nei til EUs krav om å ikke gjennomføre EUs Energimarkedspakke 3. Staten mener at Nei til EU ber om dom for et abstrakt rettsforhold, og at Nei til EU ikke har aktuell interesse i kravet og mangler tilknytning til kravet.

• Støtt Nei til EUs Acer-søksmål!

At Staten ikke liker at organisasjoner, politiske særinteresser som de betegnes, benytter domstolene til å etterprøve gyldigheten av stortingsvedtak som får stor samfunnsmessig betydning er et uventet og udemokratisk argument.

I september skal Oslo tingrett avgjøre om Nei til EU får lov til å fremme søksmålet vårt. Nei til EU opplever stor støtte for å få belyst det prinsipielle og få kjent vedtaket ugyldig, og vi har samlet inn mer enn 1,1 millioner kroner til rettssaken.

Nettopp verdien av demokrati vil være et viktig poeng i rettssaken

Arendalsuka er sted for politikk og demokrati.

Arendalsuka har som mål å styrke troen på politikk og politisk debatt. Arendalsuka vil på denne måten bidra til å styrke kraften i vårt levende demokrati.

Nei til EU er her med stand hvor du kan ta en prat med oss om demokratiske verdier og folkestyre.

Det er oppløftende at det kommer barn og unge mennesker bort til oss på stand og stiller spørsmål som gir rom for gode samtaler. En av guttene sa at faren han jobbet for Ja til EU. Så fint sa jeg, da er det jo bra å vite litt om begge sider av saken. Disse samtalene gjør meg glad og det er oppløftende på vegne av demokratiet.

Jeg er kritisk til EU og jeg blir mer kritisk. I år som vi som sagt skal markere at det er 25 år siden Norge sa nei til EU for andre gang, er det frustrerende å stadig kjempe mot EUs påvirkning av norsk politikk via EØS-avtalen.

EØS er bedre enn EU-medlemskap, men hvorfor skal vi la EU bestemme over norsk energipolitikk, norsk arbeidsliv og norsk jernbane og kommunale tjenester?

For apropos demokrati. Det er jo snart er det kommune- og fylkesvalg. Vet du at svømmehall, skolefritidsordning, kino og kulturskole, kantinedrift og gravstell er kommunale tjenester som kan bli mye dyrere hvis regjeringen legger seg flat for EØS-regler?

Regjeringen vurderer nå en prisbombe for kommunene. Det regjeringsoppnevnte Hjelmeng-utvalget har foreslått at det skal innføres egne regnskap og skatteplikt for såkalt «økonomisk aktivitet» i kommunene.

All økonomisk aktivitet i kommunenes regi skal drives på «markedsmessige vilkår». Forslagene kommer etter krav fra overvåkingsorganet ESA. ESA mener skattefritak og konkurs-forbud gir offentlig virksomhet fordeler i konkurransen med private aktører fra EØS-området. 

EU gir oss stadig nok av saker å kjempe mot, men jeg kan love at Nei til EU vil fortsette å kjempe mot EU-medlemskap og mot EUs påvirkning av samfunnet vårt.

I fjor hadde vi medlemsvekst, er du ikke med på laget, så er du velkommen!

Og la oss fortsatt kjempe for et levende demokrati.