Norge har siden 1906 hatt lave strømpriser for folk og industri som et viktig konkurransefortrinn. Det koster kun 12 øre å produsere en kilowattime strøm i Norge. EUs tredje og fjerde energimarkedspakker med sine direktiver og forordninger, har som mål å skape et konkurransebasert indre marked i EU, der EU bestemmer. Vi må ha politisk kontroll med krafta av hensyn til næringsliv og folk i vinter-Norge. Kraft er viktig infrastruktur som må vekk fra et børsbasert strømmarked.  

I det utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia ble tatt i bruk i 2021, begynte strømprisene å skyte i været. Ekstra ille ble det i sørlige Norge da importsmitten for alvor slo inn. Dette setter arbeidsplasser i fare i Sør-Norge. Gjennom at Norge er underlagt EUs energibyrå ACER forhindrer EUs energipakker at Norge kan regulere eksport og import av hensyn til pris. Sverige ble nektet av ACER i 2022 å regulere strømeksport av hensyn til høye priser i henhold til fjerde energipakke.  

I vår forsøkte EU-kommisær Kadri Simson å presse Norge til å innføre Fornybardirektivet. EU-kommisjonen mener nå at Norge bør ha innlemmet flere energidirektiver i EØS innen mai neste år. Fornybardirektivet vil endre de norske beslutningsprosessene om å bygge landvind og vil svekke lokaldemokratiet.  

EU krever at Norge skal være en råvareleverandør. Norsk industris viktigste konkurransefortrinn med strømpriser basert på kostpluss-prinsippet, er i ferd med å gå tapt, og erstattes av EUs mål om et konkurransebasert marked. Der er det EU som bestemmer – ikke Norge, der vi kan stemme på politikere som vil ha strøm som infrastruktur, med politisk kontroll. Derfor må Norge bruke vetoretten i EØS mot EUs fornybardirektiv og resten av EUs fjerde energimarkedspakke.