
Norgespris er en utgift påført oss av EU – ta tilbake kontrollen over krafta
Norgespris kompenserer for høye strømpriser for husholdninger, men tar ikke problemet ved roten.

Norge har siden 1906 hatt lave strømpriser for folk og industri som et viktig konkurransefortrinn. Det koster kun 12 øre å produsere en kilowattime strøm i Norge. EUs tredje og fjerde energimarkedspakker med sine direktiver og forordninger, har som mål å skape et konkurransebasert indre marked i EU, der EU bestemmer. Vi må ha politisk kontroll med krafta av hensyn til næringsliv og folk i vinter-Norge. Kraft er viktig infrastruktur som må vekk fra et børsbasert strømmarked.
I det utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia ble tatt i bruk i 2021, begynte strømprisene å skyte i været. Ekstra ille ble det i sørlige Norge da importsmitten for alvor slo inn. Dette setter arbeidsplasser i fare i Sør-Norge. Gjennom at Norge er underlagt EUs energibyrå ACER forhindrer EUs energipakker at Norge kan regulere eksport og import av hensyn til pris. Sverige ble nektet av ACER i 2022 å regulere strømeksport av hensyn til høye priser i henhold til fjerde energipakke.
I vår forsøkte EU-kommisær Kadri Simson å presse Norge til å innføre Fornybardirektivet. EU-kommisjonen mener nå at Norge bør ha innlemmet flere energidirektiver i EØS innen mai neste år. Fornybardirektivet vil endre de norske beslutningsprosessene om å bygge landvind og vil svekke lokaldemokratiet.
EU krever at Norge skal være en råvareleverandør. Norsk industris viktigste konkurransefortrinn med strømpriser basert på kostpluss-prinsippet, er i ferd med å gå tapt, og erstattes av EUs mål om et konkurransebasert marked. Der er det EU som bestemmer – ikke Norge, der vi kan stemme på politikere som vil ha strøm som infrastruktur, med politisk kontroll. Derfor må Norge bruke vetoretten i EØS mot EUs fornybardirektiv og resten av EUs fjerde energimarkedspakke.
Stort bilde i toppen: Einar Frogner, leder i Nei til EU.
© Eivind Formoe

Norgespris kompenserer for høye strømpriser for husholdninger, men tar ikke problemet ved roten.

Det varslede nedsalget i Mantena viser mangel på egenutviklet politisk vilje i dagens Ap-regjering.

EUs prosedyreforordning griper inn i et kjernespørsmål i EØS-debatten: hvor stor myndighet kan og bør overvåkingsorganet ESA ha i Norge? skriver Morten Harper.