
Stortinget skal votere over norsk medlemskap i ACER
Et flertall i Stortingets energi- og miljøkomité vil at Norge skal forbli i ACER.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs er lagd for å bidra til norsk sysselsetting til sjøs. Den skal bidra til sysselsetting ved å utjevne forskjeller i lønns- og trygdekostnad mellom arbeidere fra Norge og EØS/EU og arbeidstakere fra tredjeland. Dessuten skal den bidra til at Norge beholder og utvikler maritim kompetanse.
Ordningen innebærer at rederier, som er registret i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) eller Norsk Internasjonal Skipsregister (NIS), kan søke og motta tilskudd for sine ansatte på sjøen.
I dag kan man omfattes dersom arbeiderne betaler skatt eller trygdeavgift til Norge, eller dersom arbeidsgivere betaler arbeidsgiveravgift for arbeiderne, samt at arbeiderne jobber på et NOR- eller NIS-registrerte skip.
For året 2024/2025 var ca. 14 100 arbeidere inkludert i ordningen. Det var fordelt på omkring 650 skip og 210 rederier.
Grunnen til at forslaget om endring i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs er til behandling i Stortinget er at overvåkningsorganet ESA mener at tilskuddsordningen ikke følger EØS-avtalen.
Tilskuddsordningen blir ifølge EØS-avtalen ansett som statsstøtte. Dermed må den godkjennes av ESA. I 2016 ble ordninga godkjent. I søknadsprosessen for å få den godkjent for en ny periode fra 2026 slo ESA derimot fast at ordningen ikke følger gjeldende EØS-regler for statsstøtte innen maritim transport. ESA mener at ordningen ikke samsvarer med EU-kommisjonens praksis om at sysselsettingsstøtte skal være tilgjengelige for alle skip med EU/EØS-flagg.
Derfor har Nærings- og fiskeridepartementet forslått å endre lovens formålsbestemmelse, samt å utvide ordninga sånn at også rederier med skip registrert i EU/EØS kan motta tilskudd.
ESA har godkjent en midlertidig forlengelse av dagens ordning frem til 1. mars 2027 for at Norge skal ha tid til å gjennomføre regelverksendringer.
LO er i sitt høringssvar tydelige på at tilskuddsordningen er viktig for sysselsetting av sjøfolk i Norge, og ønsker ikke den foreslåtte utvidelsen av ordningen. Det norske maskinistforbund mener at forslaget svekker norske maritime arbeidsplasser, norsk kompetanse, gjennomføringsevne i grønn omstilling og nasjonal beredskap. De viser til at dersom man ikke er ansatt på norske skip, så er man ikke omfatta av norske ansettelses- og arbeidsvilkår. Dermed vil det være en økonomisk gevinst for rederiene ved å flagge ut fra de norske skipsregistrene NOR og NIS til et annet EU-/EØS-land, dersom ordningen utvides.
Rederiforbundet viser til at både NOR og NIS blir mer konkurranseutsatt ved endringer i lov om sysselsetting, og at dette vil senke terskelen for å flagge ut. NHO sjøfart peker på at å subsidiere rederier med skip registrert i utlandet ikke vil bidra til å rekruttere norske sjøfolk, som er hovedmålet for ordningen. Offshore Norge peker på at dagens ordning også skaper ringvirkninger for sysselsettingen på land.
Ikke bare fagforeninger og næringsliv er negative. Sjøfartsdirektoratet har også uttalt seg negativt til forslaget. De peker på svekket konkurransekraft og risiko for utflagging ved endringer i ordningen. Dette mener de videre øker risikoen for mindre innovasjon i den maritime næringa, mindre verdiskaping og en svekkelse av Norge som verdensledende sjøfartsnasjon.
Hele næringskomiteen på Stortinget anser tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs som et av de viktigste virkemidlene i norsk maritim politikk. De mener at norskregistrerte skip og sjøfolk er avgjørende for Norges sikkerhet og beredskap, spesielt i dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Komiteen ber regjeringa fortsette dialogen med ESA: «Komiteen mener regjeringen i dialogen med ESA må prioritere et hovedspor som tar sikte på å videreføre dagens ordning, og hvor hensynet til beredskap, sikkerhet og behovet for norsk maritim kompetanse tillegges avgjørende vekt.» Videre skal de involverte partene bli involvert i prosessen fremover og regjeringen skal komme tilbake til Stortinget etter dialog med ESA, dersom man ikke finner en løsning som i varetar sporet komiteen ønsker.
Både Norsk Sjømannsforbund, Norsk sjøoffisersforbund og Norges Rederiforbund anser komiteens innstilling som fullt gjennomslag.
Lovforslaget med komiteens innstillinger har en første behandling i Stortinget 12.06.2026. Følg stortingsbehandlingen av saken her.
Så vil tiden vise hvordan ESA reagerer på at Norge står opp for nasjonale maritime interesser.
Stort bilde i toppen: Hurtigruten Polarlys på vei inn til Trondheim havn. (Foto: Wikimedia Commons.)

Et flertall i Stortingets energi- og miljøkomité vil at Norge skal forbli i ACER.
Troms Nei til EU arrangerte i samarbeid med Senterpartiet, SV og Rødt et åpent møte i Nordreisa på lørdag. Leder i Troms Nei til EU, Tore Ruud, holdt et innlegg om EUs fjerde energimarkedspakke. De store kostnadene som den siste versjonen av bygningsenergidirektivet vil pålegge befolkningen, ble særlig påpekt. I utkantstrøk kan et ferdig etterisolert hus ha en lavere verdi enn oppgraderingskostnadene. Da vil ikke bankene gi lån, og avfolkingen av utkantene vil skyte ytterligere fart. Styremedlem i Troms Nei til EU, Nils Aarsæther, holdt innlegget "EU: Dagens situasjon og framtidsutsikter". Dette vil vi komme tilbake til.

I Klassekampen 30. mai tar professor Janne Haaland Matlary til orde for at det ikkje bør vera ei ny folkerøysting om eventuelt medlemskap i Den europeiske unionen. Saka er rett og slett for kompleks for vanlege folk å ta standpunkt til, slik ho ser det. Det reagerte eg som fylkesleiar i Hordaland NtEU på, og innlegget mitt i Klassekampen 2. juni finn du her: