Regjeringens plan for Norge i 2026 kommer kort tid etter EU har innført toll på norske ferrolegeringer. I planen står det at regjeringen vil «stå opp for norske interesser i møte med handelshindre» og «sikre fortsatt tilgang til det europeiske markedet med EØS-avtalen som grunnmur». Nei til EUs leder Einar Frogner mener at det er vanskelig å ta dette på alvor når regjeringen samtidig ikke har kommet med noen mottiltak og tydelige reaksjoner mot EUs toll.

– Regjeringen sier den vil stå opp mot handelshindre - da kan den ikke legge seg flat for EUs toll. Planen er kjemisk renset for å ivareta norske interesser opp mot EU. Mens EU angriper norske interesser, skriver regjeringen bare om stadig nærmere samarbeid med unionen på mange områder, sier Frogner.

– Planen kommer i kjølvannet av flere meningsmålinger som viser en økt motstand mot norsk EU-medlemskap og EØS-avtalen, ikke minst blant Arbeiderpartiets egne velgere. Regjeringen bør ta dette som et signal på at den ikke ivaretar norske interesser godt nok overfor EU.

Nei til EU har tidligere foreslått flere mottiltak mot EUs toll. Norge kan innføre en avgift på norsk strømeksport til EU, og i tillegg regulere eksporten ved høy strømpris slik at prisen senkes for norsk næringsliv. En annen mulighet er å fryse EØS-midlene eller deler av dem. I tillegg kan regjeringen innføre en industrikraftregime, som tidligere har blitt avviklet på grunn av EØS-avtalen, for å sikre industrien fastprisavtaler og lavere strømpris, så vel som økt statlig støtte til grønne omstillingstiltak for ferrolegeringsindustrien.

– Tollen viser at EØS-avtalen ikke er verdt papiret den er skrevet på. Da må Norge hevde egne interesser på en måte som sikrer industrien gode levevilkår og verktøy for grønn omstilling, sier Frogner.