Handlingsrommet for egne politiske prioriteringer og tilpasninger innenfor EU-regelverket er et tilbakevendende tema i EØS-debatten. Dette er til dels krevende avveininger som mange kommuner møter daglig blant annet gjennom anbudsregler og forbudet mot konkurransevridende offentlig støtte. Riset bak speilet er at overvåkingsorganet ESA i Brussel, enten etter klage eller på eget initiativ, kan starte en sak mot Norge for brudd på EØS-avtalen.

Regjeringen vil nå gi mer makt til ESA i saker om statsstøtte, og forslaget om å innføre EUs prosedyreforordning er til behandling i Stortinget. Forordningen innebærer at ESA kan drive en tettere kontroll av norske kommuner – og til og med ilegge bøter. ESA vil ikke måtte rette seg til regjeringen med sine pålegg, som i dag, men operere direkte overfor kommunene.

ESA skal kunne pålegge opplysningsplikt og innhente sensitive opplysninger fra alle slags foretak i Norge. Det omfatter også kommunal og fylkeskommunal virksomhet som driver økonomisk aktivitet.

Slike pålegg fra ESA er prinsipielt sett et inngrep i lokaldemokratiet. Særlig for mindre kommuner kan det dessuten bli en belastning å fremskaffe de opplysningene ESA pålegger.

Dette bekymret både Kommunenes Sentralforbund og Bergen kommune da prosedyreforordningen var ute på norsk høring tilbake i 2018. Forordningen har ligget på vent i EØS-systemet i over ti år fordi den innebærer suverenitetsavståelse.

Bergen kommune påpeker at ESA sin myndighet ikke blir avgrenset til å kreve utlevert dokumentasjon. «ESA kan også be om analysar og utgreiingar. I støttesaker kan det krevje kompliserte vurderingar, og Bergen kommune antar at dei som blir bedt om slike analyser ofte vil ha behov for å kjøpe hjelp av advokatar eller økonomar.» (Høringssvar fra Bergen kommune 30.08.2018.) Det er ingen rett til å få dekket kostnadene med slik bistand.

ESA skal også få myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr og tvangsmulkt, for å tvinge frem opplysningene de vil ha. Slike dagbøter kan være inntil fem prosent av virksomhetens daglige omsetning. Bøtene kan altså komme opp i betydelige beløp.

ESA har en pågående granskning om norgespris er brudd på statsstøttereglene etter klager om at ordningen favoriserer strømprodusentene. Med prosedyreforordningen kan ESA kreve opplysninger direkte fra norske kraftselskaper, mange av dem eid av kommuner, som har daglig omsetning for mange millioner kroner.

Et annet eksempel er kommunalt eide avfallsselskap som kan bli gransket av ESA om ulovlig offentlig støtte. Med prosedyreforordningen kan ESA kreve utlevert opplysninger direkte fra det (inter)kommunale foretaket, og kan i neste omgang også ilegge bøter hvis ESA mener pålegg ikke følges opp.

Norske kommuner som vil ta opp kampen mot ESAs bøter kan ikke reise sak for norske domstoler, men må fremme saken for EFTA-domstolen i Luxembourg. Dette gjør prosessen mer krevende og kostbar, og svekker rettssikkerheten.

Grunnloven bygger på at det er norske organer som skal ha myndighet i Norge. Hver gang myndighet overføres ut av landet blir suvereniteten avspist bit for bit. Stortinget kan stanse maktoverføringen til ESA og EFTA-domstolen ved å bruke vetoretten i EØS-avtalen. I det minste må saken behandles som den suverenitetsavståelsen den er, etter Grunnloven § 115 med krav om tre fjerdedels flertall.

Teksten har vært trykt i Kommunal Rapport 21. mai 2026.