En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.
Senterpartiets energipolitiske talsperson, stortingsrepresentant Maren Grøthe, reagerer på at dersom EUs nye bygningsenergidirektiv tas inn i EØS-avtalen, vil det kunne få omfattende konsekvenser for både private boligeiere og offentlig sektor i Norge.
– Dette viser at vi ikke snakker om marginale tiltak, men om et EU-direktiv som kan påføre norske boligeiere en samlet regning i hundremilliardersklassen, uten at det følger med en plan fra regjeringen for hvordan dette faktisk skal finansieres, sier Grøthe.
Regjeringens høring om EUs nye bygningsenergidirektiv ble avsluttet 5. januar. Direktivet innebærer skjerpede krav og mål for energieffektivitet i offentlige og private bygninger og boliger. I høringen uttaler Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) at deres foreløpige beregninger viser at oppgraderings- og energieffektiviseringskravene i direktivet kan innebære investeringer på minst 260 milliarder kroner for eksisterende private boliger i Norge. I gjennomsnitt tilsvarer dette om lag 450 000 kroner per enebolig og 150 000 kroner per leilighet. Norges bank har gjort en liknende beregning som legger tilsvarende tall til grunn. I tillegg til private boliger kommer et betydelig oppgraderingsbehov for offentlige bygg, anslått til flere hundre milliarder kroner.
– Vil være et vanvittig sløseri
– Det er egentlig utrolig at regjeringen sendte dette på høring uten egne anslag over hva det vil kunne koste det norske samfunnet. For om ikke boligeiere skal betale for det selv vil støtteordninger koste skattebetalerne enormt. Det vil være et vanvittig sløseri, påpeker Grøthe.
I motsetning til EU, der 30 prosent av klimagassutslippene kommer fra energibruk i bygg, er norske bygg tilnærmet utslippsfrie på grunn av fornybar strøm, fjernvarme og vedfyring.
Ifølge høringssvaret til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er kravene til nybygg i stor grad allerede oppfylt gjennom byggteknisk forskrift (TEK17), og den norske bygningsmassen er i dag i all hovedsak utslippsfri.
NVE peker på at direktivet i hovedsak vil få betydning for eksisterende bygningsmasse, herunder private boliger, yrkesbygg og offentlige bygg. Dersom direktivet tas inn i EØS-avtalen tror NVE at det vil bli nødvendig å innføre nye tiltak også i Norge, for å nå målene om å redusere energibruken i boligmassen.
Frykter fraflytting og økte forskjeller
– Det er et paradoks at Norge, som allerede har en så og si utslippsfri bygningsmasse, skal pålegges nye og kostbare tiltak som vil ramme eksisterende boliger hardt. Dersom det ikke lønner seg for den enkelte boligeier og ikke reduserer norske klimagassutslipp, hvem er det vi gjør dette for egentlig, spør Grøthe, og legger til:
– Når kostnadene er størst for dem som har minst fra før, og konsekvensene kan bli fraflytting og økte forskjeller, er det et tydelig signal om at dette direktivet ikke er tilpasset norske forhold. Norge må ha handlingsrom til å føre en bygnings- og energipolitikk som er tilpasset vårt klima, vår geografi og folks økonomi. EU-regelverk som ikke tar hensyn til dette, kan vi ikke ukritisk innføre, sier Grøthe, som understreker at Senterpartiet vil arbeide aktivt for at direktivet ikke blir innført.
Stort bilde i toppen: Stortingsrepresentant Maren Grøthe (Sp). (Foto: Senterpartiet.)
